Det var et pinlig skue. Man rødmet og grøsset og hadde mest lyst til å skru av TV'en. Igjen har Fredrik Skavlanbrukt sitt program til å la venner og kolleger i NRK lansere sine "bidrag" til Kultur-Norge.
Dette er godt voksne damer, i stabile parforhold med politisk korrekte menn som tar bleieskift, de er velutdannede, artikulerte, i attraktive og høytlønte jobber, småkjendiser allerede - og ufattelig ureflekterte og navlebeskuende. Denne generasjonen har allerede utgitt flere bøker om hvilket traume det er å bli foreldre, og det har vært like pinlig hver gang.
I min jobb som barnelege møter jeg daglig mødre som har reelle utfordringer. Jeg møter mødre med multihandicappede barn som må passes 24 timer i døgnet og som bruker 2 timer på et måltid, som har epileptiske anfall og pusteproblemer. Jeg møter mødre med kreftsyke barn som må gjennom lang, smertefull og risikabel behandling.
Kommentar: Dette skriver barnelege Ingvild Heier. Mødrene hun beskriver som patetiske og ureflekterte er mødre som opponerer mot hysteriet rundt morsrollen. Tenk om Heier kunne beskrive barnevernspedagogene og -psykologene som ureflekterte og patetiske når de roper opp om omsorgssvikt for den minste lille ting. Litt rot, en liten vektvariasjon, en god porsjon sladder og misunnelse samt fravær av høyt gasjert ektemann kan få barnevernet til å gripe inn med tvang mot mødre som Ingvild Heier karakteriserer som ressurssterke og godt voksne damer, for de er jo så egoistiske og selvopptatte, nesten litt "borderline".
Det virker ikke som om Ingvild Heier har fattet poenget. Mødre trenger ikke all verdens "eksperter" til å fortelle dem nøyaktig hvordan barnet skal skiftes bleie på eller hva som er den korrekte (les: moteriktige) barnedietten. De fleste mødre klarer seg alldeles utmerket uten "hjelpeapparatets" kontroll og overvåkning. Det er hjelpeapparatet som gjør at mødre tror at det å få barn tilsvarer å hoppe i 100 meters bakken. Omsorgshysteriet har nådd slike proporsjoner at det ropes opp om omsorgssvikt dersom alt ikke er 100 % perfekt, og det er de som melder ifra som vurderer graden av perfekthet.
Jeg er helt enig med Ingvild Heier at det er foreldre som virkelig har reelle utfordringer. Disse bør møte kyndig hjelp og forståelse, men da tror jeg liksom-pedagoger og andre selvutnevnte eksperter med fratrekksutdannelse har lite å bidra med.