*

utrolig lojale = (beskriver i virkeligheten:) glad i sine
foreldre, og føler derfor naturlig
samhørighet med foreldrene

Når barn sier at "jeg vil være hos mor og far" eller "jeg vil gjøre det og det for å gjøre mor glad" eller "far savner meg så jeg vil hjem og trøste ham" eller "jeg må hjelpe mor og far, for de har det litt vanskelig for tiden", da heter det fra bv-ideologene: "Barn er så utrolig lojale mot foreldrene".

Dette er en underfundig insinuasjon. De mener å plante den forestilling at barnet egentlig vil noe annet, vil vekk fra foreldrene, vil til en "stimulerende tilværelse hos fosterforeldre" – at barna egentlig føler seg plaget av foreldrene, men pliktskyldigst gjør som foreldrene sier, imot sine egne ønsker.

Virkeligheten er en annen. Barn og foreldre er glad i hverandre, og også barn føler en naturlig trang til å gjøre foreldrene glad, til å trøste dem og hjelpe dem hvis de er lei seg. Dette er også god oppdragelse for barna, det betyr at barna virkelig er til nytte i familien, har en nødvendig oppgave og en uunnværlig plass hos dem som er aller viktigst for dem.

Psykososio-makkverket sykliggjør foreldre på denne bakgrunnen. De mener ofte at foreldre utnytter sine barn og gir de overdrevet ansvar om barna forsøker dekke noen behov hos foreldre.

I virkligheten er det helt naturlig læring hvor barna utvikler seg til å bli gode omsorgspersoner.

Denne læringen og naturlige stimulansen stjeler samfunnet fra barna. I stedet skal barna "stimuleres" med kunstige pedagogiske opplegg.

Når psyko-kjerringene snakker om "pedagogisk opplegg" så ønsker de at sine egne overvektige, passive unger kun skal ha kontakt med barnehagetanter med de riktige SV-standpunktene. Mange unger idag er overvektige og bøllete små djevler som kun tenker på seg selv - egoistiske små produkter av "velferdsstaten", som lydig applauderer systemet, i den grad at de selv helt slutter med selvstendig tankevirksomhet. En pike på Lakkegata skole ble intervjuet om "karikatur-striden", og var politisk korrekt i den grad at hun mente brenning av norske flagg var greit, "for nordmenn er jo så få i forhold til muslimene". Derimot var det ikke greit med tegningne, "for de andre er så mange". Flertallsdiktatur var helt iorden, syntes jenta. Hun hadde aldri fått noen motforestillinger i sitt "pedagogiske opplegg" mot denne udemokratiske tankegangen. Et demokrati kjennetegnes jo nettopp ved at det tar hensyn også til mindretallet. Et flertall kan ikke tiltrane seg mindretallets eiendom, kun fordi de er i flertall. Det er ikke demokrati, men diktatur.

Men ungene på Lakkegata skole er vel skolert i barnevern- og psykokjerringenes "pedagogikk" som kort fortalt går ut på at den sterkeste har rett til å banke den svakere. En mobb på tusen mennesker er her sterkere enn en gruppe på 5-6 personer.

Ellers minner pedagogikken mye om gammel nazisme. De "sårbare" og "svake" må underkaste seg dem som har makt, nemlig de mektige barnevernerne. Barnevernofre blir i realiteten fortalt at de er svake undermennesker som overmenneskene har rett til å bestemme over. Dette er "pedagogikken" psykologene så sterkt anbefaler.

Den eneste grunnen til at barnevernofre blir svake i denne sammenheng, er at barnevernerne har rett til å bruke fysisk makt, både til å kidnappe barna og til å trenge seg inn i private hjem. Barnevernofrene råder ikke over politipatruljer slik barnevernerne gjør. Derfor er vi "svake og sårbare" mens barnevernerne er våre overmenn- og kvinner, slik torturister er overlegne sine torturofre.

Ja, det er i familien de får grenser for utagerende asosial adferd. I barnehager og på skoler får de utvikle seg til mobbere og til personer som skaper tapere. Foreldre får seg ikke til å ignorere at søsken banker og slår på hverandre eller naboens barn. Det blir effektivt stoppet. Slik er det ikke i institusjonene. Der er instinktene for naturlig samhørighet veldig mye mindre.

de usynlige barna - barn som har unnsluppet barnevernets søkelys - enn så lenge. Barnevernet jakter på dem.

de utagerende barna - de usynlige barna etter at barnevernet har fått tak i dem. Foruroligende mange barn i barnevernets varetekt blir straffedømte, ofte for "vold" mot barnevernerne selv. Slik får de et stempel som gjør det lett for samfunnet å holde på dem hele livet. Hvor mange av dem ender opp i den nye straffeformen, forvaring?

unndra seg omsorg - når barn og ungdom rømmer fra institusjoner og forsterhjem etc.
I forbindelse med dette er det altså ikke hva barna trenger, men hva de blir tilbudt som definerer omsorgsbegrepet.
Til forskjell fra når det er foreldrene som er under lupen.

Barnevernet definerer hva du trenger. De kjenner dine behov bedre enn deg. Derfor kan de bestemme hva du trenger.

Uthengning - offentliggjøring av navn på barnevernsansatte som familiene ikke kan anbefale

Når barnevernet henger ut foreldre ved å kontakte skole, barnehage, helsestasjon, arbeidsgiver, naboer, politi, fastlege, sykehus, psykolog etc. så kalles det ikke uthengning. Det er kun barnevernsansatte som blir hengt ut, aldri foreldre (ikke).

Utrede - konstruere en virkelighet som rettferdiggjør det valgte beslutningsalternativet (sitat fra psykolog Elisabeth Bache-Hansen).

Barnetraffickerne er ikke interessert i sannheten. Det de er interessert i er å konstruere en virkelighet som passer med deres egne spekulasjoner slik at barna kan fratas foreldrene selv der hvor det er intet som skulle tilsi at en slik brutal handlingsmåte kan rettferdiggjøres. Dette er årsaken til at barnetraffickernes "referater" er påfallende subjektive. Sannheten fordreies og virkeligheten beskrives på en fortegnet måte. Slik kan terrenget tilpasses kartet. At saksdokumentene ikke er i tråd med sannheten mener barnetraffickerne er uvesentlig. Det vesentlige er nemlig å fjerne flest mulig barn og holde dem fanget til myndighetsalder. Da er de ofte så ødelagt at en ny generasjon slaver er sikret. Tidligere barnevernsbarn som får barn må som oftest finne seg i at barna taes av barnetraffickerne. Slik går ulykken i arv fra generasjon til generasjon.

Utredning - offentlig dyneløfting