Tre systemaktører som forsvarer systemetVigdis Bunkholdt, psykolog,
Jona Hafdis Einarsson, leder, Norsk barnevernsamband,
Jan Storø, dosent, OsloMet:
Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet?Aftenposten, 16 august 2018
Disse tre, som er sentrale aktører i systemet, prøver essensielt å bortforklare og bagatellisere relevansen av saken mot **** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin) for norsk barnevern generelt, og dermed forsvare barnevernet, på den vanlige måten. De forsøker seg dertil med å hevde at den internasjonale interessen skyldes
andre årsaker – som om det er noen unnskyldning for norsk barnevern!
"Nylig sendte BBC sin andre dokumentar om norsk barnevern. Både dette og det forrige programmet tok utgangspunkt i den internasjonale oppmerksomheten barnevernet her til lands har fått de siste årene.
Denne oppmerksomheten har i stor grad vært negativ, drevet frem av grupper som ikke ønsker offentlig innblanding i familielivet. De har sett nettopp norsk barnevern som et passende sted å markere dette."Nei, det er ikke slik at kretser med en autoritær innstilling til familie og foreldres makt har lett med lys og lykte og har funnet norsk barnevern "passende" til å markere sitt syn. Kristne grupperinger, særlig i Romania og i rumensk-ættede kretser i andre land, har fått opplysninger, i starten fra Bodnariu-slektninger i flere land, om hvor fryktelig et barnevern de aldri hadde hørt om eller "lett etter", gikk frem overfor Bodnarius i Naustdal, hvorpå de innså at de måtte forsøke å stoppe det med så stor publisitet som mulig (jf
Demonstrasjoner i utlandet mot norsk barnevern). Fordi Bodnarius var sterkt kristelig engasjert, kom mobiliseringen først og fremst fra kristne grupper. Men offentliggjøringen gav også gjenlyd blant folk av alle avskygninger i mange land, og uten noe spesielt "familiesyn" som motiv, bare med våkenhet overfor overgrep som foregår.
Videre er det slik at all verdens spørsmål har det med å tiltrekke interesse fra folk som relaterer dem til sine egne særlige "agendaer". Det spiller som regel liten rolle så lenge spørsmålet selv kan stå på egne ben.
Når det gjelder Michaláková-saken i Tsjekkia, var der intet slikt element. En av de mest engasjerte tsjekkiske politikerne som har gjort en stor innsats, Tomáš Zdechovský, er en engasjert katolikk, og også kristne kretser har hjulpet til, men saken, og forholdene i norsk barnevern generelt, fikk stor støtte fra politikere og våkne mennesker av nær alle avskygninger (jf
Tsjekkisk familie hardt rammet av det norske barnevernet).
*
"Dette er et rimelig spørsmål å stille, men vi finner det bemerkelsesverdig at det gjøres en kobling mellom psykiaterens svært uheldige holdninger til barn og kvaliteten ved norsk barnevern generelt. Vi stiller spørsmål ved BBCs agenda."Nei, BBCs "agenda" er forsåvidt likegyldig, særlig når saken fra BBCs side har vært fremstilt ganske realistisk som et spørsmål ikke om hva én mann har gjort, men om hva dette viser om systemet norsk barnevern. Jf
TV-dokumentaren ved
05:20:
Whewell (BBC):
"It was the trial of one expert. But it raises much wider questions about the whole Norwegian child protection system."20:50:
Whewell:
"But this is about the credibility of the system, isn't it? It's not really about one man, it's about the issue of the system that employed him."Langfeldt:
"Yeah but you could ... I mean, what do you mean by 'the system that employed him'? They shouldn't have employed him, but they didn't know. I mean ..." Langfeldts tankegang her vrir spørsmålet vekk fra å være om det kan tenkes at det er dypereliggende feil ved hele systemet, og først og fremst tar han fokuset vekk fra det faktum at myndighetene ikke gjør noe effektivt
nå,
etter rettssaken, for å gjennom-granske dette.
Så nei, det er ikke bemerkelsesverdig at Whewell fra BBC ser nettopp hva saken og våre myndigheters bagatellisering av den sier om hele barnevernssystemet. Den måten norske myndigheter, innen barnevernssektoren OG generelt, har behandlet (eller la oss si: ikke behandlet) **** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin)-saken på, er et symptom på hva slags tenkning som styrer. Det er ikke BBCs motiver som er bemerkelsesverdige, det er norsk barneverns og norske myndigheters.
*
De tre artikkelforfatterne mener barneministeren burde kommentert, ikke avslått å snakke med BBC. Ja, det mener de nok, men deres anbefaling er den samme som Hjermanns! :
"Statsråden kan lese innlegget til tidligere barneombud Reidar Hjermann i Dagbladet 7. august, så vet hun hva hun skal gjøre når neste anledning byr seg. For slik Hjermann skriver – så enkelt kan det gjøres."Kan det det? Er alle i utlandet så godtroende at de biter på enhver slik svada?
Derimot er jeg enig med dem her:
"Vi våger påstanden at nærmest ethvert annet saksområde som hadde blitt utsatt for en kritisk dokumentar i BBC i beste sendetid en lørdag kveld, ville utløst en rask reaksjon fra det offentlige Norge. Departementet kan ikke skjule seg bak «vi kommenterer ikke enkeltsaker»."Men spørsmålet er om norske myndigheter har noe som helst å si, så lenge de ikke vil innrømme at hele synet på barn og beskyttelse av dem som hersker i politiske kretser, i årevis har befunnet set på en sklibane ned i et sort hull: barnevernet, med nettopp slik filosofi som disse forfatterne viser.
*
Hadde ikke barnevernet vært en slik tragedie, ville disse fektningene vært en meget underholdende komedie.