Ja, denne artikkelen av Bredal er instruktiv om hvordan de tenker:
Barnevernet må få hjelpehttp://www.dagsavisen.no/nyemeninger/barnevernet-må-få-hjelpe-1.1055172
Dagsavisen, 15 november 2017
"Barnevernet er den offentlige tjenesten som både kan hjelpe barn med foreldres samtykke, og som kan trumfe foreldreretten med tvangstiltak.""Inntil nylig gjaldt imidlertid barnevernsloven ikke for barn som oppholdt seg i utlandet. Det er derfor gledelig at loven ble endret i 2016, som følge av Norges tilslutning til Haag-konvensjonen av 1996 om beskyttelse av barn med tilknytning til flere land. Konvensjonen har «fast bosted» som tilknytningsregel, og derfor måtte barnevernslovens § 1-2 om geografisk virkeområde endres. I dag åpner loven for hjelp til barn som oppholder seg i utlandet, så lenge de regnes som bosatt i Norge. Slik § 1-2 ble utformet, forhindres imidlertid barnevernet i å gå inn i saker der barnet oppholder seg i land som ikke er med i Haag-samarbeidet. Hva dette innebærer, er komplisert, men svært viktig å forstå."Anja Bredal sammenligner to tenkte tilfeller: "Ali" ved koranskole i Somalia og Lisa i Spania. Hun synes det er storartet at det norske barnevernet kan tyrannisere Lisas liv, frata henne foreldrene, på basis av at
"Noen naboer melder til barnevernet at Lisa utsettes for omsorgssvikt."Ingen motforestillinger, ingen tenksomhet om at "omsorgssvikt" er fullstendig udefinert men dekker alt mulig som barnevernet finner på er "galt". Beskyldning betyr at beskyldningen er sann i barneverneres øyne,
fordi de har lært at slik er det, og fordi de har egeninteresse av det.
"Oppholdslandet (Spania) har ansvar for å sette inn frivillige tiltak i familien eller eventuelt akuttplassere Lisa. Bostedslandet (Norge) har ansvar for mer langsiktige løsninger i form av omsorgsovertakelse. Dette gir mening i Lisas situasjon. Spansk barnevern kan best vurdere den akutte situasjonen, mens en omsorgsovertakelse bør gjennomføres i Norge. Ali derimot, kan ikke nyte godt av noe slikt samarbeid."Men situasjonen på en koranskole som driver fysisk avstraffelse og innestengning, er neppe det mest typiske for barn med større eller mindre tilknytning til Norge. Det er for galt at det brukes som påskudd til å underkaste alle et norsk barnevernsdiktatur. Som uttrykt av familien-er-samlet:
"Nå har jeg ikke noe til overs for koranskoler. Men jeg har heller ikke sansen for et allerede totalitært norsk barnevernslovverk som blir verdensomspennende.
Da vi selv flyktet til utlandet, reiste vi ikke til Somalia, vi planla ikke tvangsgifte av barna våre, og vi sendte heller ikke barna våre til islam-skoler. Skolen brukte likevel et regelverk ment for slike tilfeller da de overivrig sendte beskjed til NAV om at barna ikke hadde møtt første skoledag, noe som resulterte i at barnetrygd ble stoppet prompte."Derimot finnes det forhold som, bortsett fra den rene fysiske mishandlingen som hevdes å finne sted ved koranskoler, ligner forholdene ved slike skoler, i norske etablissementer i regi av barnevernet, særlig, øyensynlig, i "eneforetak":
Saken Glassjentatråd, 3 oktober - 17 november 2016 (lenke til tidligere posteringer og til Stavanger Aftenblads reportasje, som går tilbake til januar 2016)
Beskrivelse her av hvordan en gutt har det:
Sverre Asmervik:
Grunnleggende rettigheter er ikke noe vi skal behøve å kvalifisere oss forDagbladet, 13 november 2017
Det er bra at slike som Anja Bredal så tydelig avslører hvordan hun selv og så mange nordmenn tenker: Foreldre er ikke å stole på, de er farlige for sine barn, hindringer for at barn skal få "hjelp". Barnevernet har alltid rett og gjør alltid det riktige og gode, som barna bør "få nyte godt av". (Men Bredal tar feil når hun sier at barnevernet
"kan trumfe foreldreretten". Det eksisterer ingen foreldrerett. Den er forlengst erstattet av "foreldreansvar"; det består av plikter, som barnevernet definerer i hytt og vær ettersom de har lyst, og ikke av rettigheter. Og gud nåde den forelder som tar ordet "foreldrerett" i sin munn, især hvis han/hun mener retten til å verge sine barn fra barneverns-påført skade. Å tenke eller snakke slik ansees som "omsorgssvikt" i seg selv.)
Med en slik ideologi har Norge utstyrt seg. Disse idéene har kretser som er levende opptatt av barns rettigheter, vunnet frem med. De er grunnfestet i barnevernet og hos alle som er med å tjene på barnevernsindustrien, de får lov å råde også hos alle politikerne som mangler mannsmot til å gjøre det de egentlig skal, og de er glidd inn hos befolkningen som fortrøstningsfullt stoler på det norske "velferdssystemet".
Det er påfallende trekk man kan gjenkjenne fra foskjellige diktaturer, dette. Neste omdreining av skruen blir kanskje enda et slikt trekk: Vi får fullstendig munnkurv. Det er blitt mast om dette i mange år, og det er ikke mange som gjennomskuer floskelen om at å skrive og snakke offentlig om det offentlig ansatte foretar seg i sitt arbeid "for befolkningen", det er å "henge dem ut".
*
Anja Bredal har helt rett i at Haag-konvensjonen gjør slikt diktatur ekstra lett for dem. I India har regjeringen sendt spørsmålet om hvorvidt de skal slutte seg til konvensjonen, ut på høring. Se:
Suranya Aiyar:
The threat posed by global child-rights conventions (Trusselen som verdensomspennende konvensjoner om barne-rettigheter medfører)
21 oktober 2017
Nandita Chaudhary:
Global Child Rights, and Wrongs: There’s nothing universal about child-protection laws (Globalt riktig og galt om barne-rettigheter: Det er intet universelt ved barnevernslover)
23 september 2017
MH Skånland:
The Hague Convention in India? What a pity (Haag-konvensjonen i India? Så trist)
8 november 2017
MH Skånland:
On the Hague Convention re international child abduction: Custody demands from other sources than parents10 oktober 2017
Norge vil slutte seg til Haagkonvensjonen - ille utvikling for familier som forfølges av barnevernetTråd – 23 april 2015 – 30 august 2016