MH Skånland wrote:
"På bakgrunn av informasjonen vi samler inn, kan det også bli aktuelt å gjennomføre tilsyn med andre tjenester, sier fylkeslege Helga Arianson hos Fylkesmannen i Hordaland til Stavanger Aftenblad.
Hun skal lede granskningen av barnevernet i Karmøy, det statlige barnevernet Bufetat Vest og den private barnevernsaktøren Aleris."
Da jeg selv klaget til Fylkesmannen i vår sak, og hadde en telefonsamtale i så henseende, var juristen i andre enden av telefonen på tilbudssiden, og redegjorde for at Fylkeslegen hadde mandat og kompetanse til å evaluere alle sider ved en barnevernssak.
Da jeg etter hvert klaget formelt, noe jeg gjorde flere ganger, ble svarene fra Fylkeslegen bare en oppvisning i intetsigende argumentasjonsteknikk. Siste gangen jeg fikk svar, måtte jeg faktisk le litt for meg selv. Selv om jeg hadde spisset formuleringene i klagen slik at det skulle være vanskelig for Fylkeslegen å vri seg unna, kom der et svarbrev som elegant svingte seg utenom det som var hovedpoenget i min klage.
Jeg var slått, og erkjente nederlaget.
En kollega av meg som tidligere har jobbet i byråkratiet (jeg er ikke sikker på om det var hos NAV eller hos Fylkesmannen), fortalte meg for øvrig hvordan hun fikk kritikk av sine overordnede for å gi for klare svar på klager. Hun beskrev med et smil hvordan hun faktisk ble opplært i å skrive diffuse og uangripelige klagesvar.
Men la meg nå begynne å nærme meg poenget: Klageordningen hos Fylkeslegen/Fylkesmannen i barnevernssaker ser jeg på som en klagerett uten et særlig reelt innhold. Mange har nok forsøkt seg på å klage. Noen, som jeg selv, forsøker seg igjen, men til slutt vil jeg tro at de fleste må gi tapt. Man kan ha så gode argumenter man vil, men det spiller ingen rolle. Fylkeslegen går antagelig for skams skyld inn i en og annen barnevernssak og retter kritikk mot kommunen, nærmest for å demonstrere at klageordningen er oppegående, men jeg nekter å tro at klager til Fylkesmannen i regelen har noe for seg.
Når tre fylker nå skal granske barnevern, regner jeg med at også det i realiteten blir en slags unna-manøver, ettersom ingen av de ansvarlige egentlig ønsker endringer som monner. Det skulle ikke overraske meg om denne granskingen fører til at man retter kritikk mot barnevernet, slik både Riksrevisjonen og andre tidligere har gjort. Så kan man bruke denne kritikken som argument for å få mer penger inn i det dysfunksjonelle systemet.
Det som virkelig kunne gjort en forskjell, var om Fylkeslegen hadde brukt sin kompetanse til å gå kritisk inn i enkeltsakene de får til klagebehandling. Og jeg tør nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom Fylkeslegen hadde tatt sitt tilsynsansvar overfor sakkyndige alvorlig. Interessen fra Fylkeslegen er på dette feltet naturligvis laber. De behandler ikke klager på sakkyndige, og skyver - som barneverntjenesten - Fylkesnemnda foran seg for å unngå å ta stilling i barnevernssaker.
Etter min mening er fylkesmennenes gransking av barnevern et genialt forslag dersom man vil gjøre noe som ser handlekraftig og målrettet ut, men som bare virvler opp litt støv og ikke gir noen som helst gevinst for barna som er taperne i dagens barnevernssystem.PS; apropos sakkyndige rapporter: I dag finnes faktisk ingen klageordning når det gjelder sakkyndige. Barnesakkyndig Kommisjon er ingen klageinstans, vurderer ikke premissene for rapporten, har ingen sanksjonsmyndighet og kan ikke underkjenne rapporter. Faktisk sender ikke Barnesakkyndig Kommisjon sin evaluering til motparten/foreldrene, heller ikke på oppfordring, og i vår sak forsøkte barnevernet og den sakkyndige selv å fortie at Kommisjonen faktisk hadde kommet med betydelige anmerkninger. Man kan klage til Psykologforeningen (psykologer) eller Legeetisk Råd (psykiatere), men de kan bare vurdere de etiske sidene ved rapportene, og deres uttalelser trenger ikke tas hensyn til. Kommuneadvokaten i min egen kommune sa at det i praksis var umulig å få underkjent en sakkyndig rapport, og ønsket ikke at åpenbare feil i rapporten ble korrigert (merkelig, hva?). Fylkeslegen på sin side viser til at rapporten (i en pågående sak) vil bli grundig vurdert i Fylkesnemnda, og hevder også at de ikke har noe mandat til å vurdere klager på sakkyndige rapporter.
Når sakkyndige åpenbart skriver nesten hva det skulle være i en rapport (vår egen sakkyndige skrev eksempelvis at jeg hadde gjort min kone gravid flere ganger på få år for "effektivt" å hindre henne i å realisere seg selv) har det altså sin naturlige forklaring. De vet at de i høyden kan få kritikk som uansett ikke får noen konsekvenser for deres virksomhet.