It is currently Thu Mar 28, 2024 11:53 pm



Post new topic Reply to topic  [ 81 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5, 6  Next
Author Message
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 6:11 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Skuffet wrote:
Hvis de har seks ukers sommerferie, er det kanskje en bonus for at de må ha hemmelige privatadresser, og lignende ulemper ved yrket. Eller de har så lang sommerferie fordi de ikke tar ut feriedager ellers i året.

De avtalte ikke noe nytt møte sist gang, men jeg må jo regne med at de kommer tilbake. Kan ikke regne med at de har lagt saken til side.


Det høres som du er veldig redd for barna dine.
Barnevernet bruker utmattelses/nedslitning metoder. Søk wiki "psykisk vold", "terror", google "kjennetegn psykisk vold", "psykopatens offer", "psykopati i organisasjoner".

Du snakker som om de er normale, det er de ikke, dette er et psykopatisk system, du har å gjøre med et system hvor psykopater har tatt makten.

Det er viktig å tilegne seg teori på hva en utsettes for, og hva som skjer med en selv, ellers famler en seg helt ut i tåkeheimen og mister både retningssansen og orienteringsevnen.


Quote:
Skuffet skrev; Det ser ut til at alle prøver å skremme meg mest mulig. Er det noen som vet når de pleier å starte på jobb etter ferien?


Det du merker er ferieavvikling sommeren igjennom, færre på jobb, aktiviteten synker til et lavmål. De tasser rundt i gangene, drikker kaffe, snakker om andre ting, rydder i papirer, er i beredskap i fall det skjer noe (virkelig) akutt. Imidlertid kan en leder som går ut i ferie tidlig sommer, gi ansvar til en aspirant som "trenger erfaring". "Denne saken får du ta", statusen innad øker med antall omsorgsovertakelser som de kaller det.

De starter igjen ca. midten av august til begynnelsen av september. En kvalifisert gjetning er at du hører fra dem igjen rundt omkring den tiden, avhengig av om "dette er en sak vi må gripe fatt i", de anser deg "moden" (utslitt, forvirret, redd, handlingslammet som resultater av psykopatenes utmattelsestaktikker). Eller de velger å pine deg i langdrag.

Planlagte akuttvedtak kan likevel skje. Utfra slik jeg leser informasjon du gir i tråden, er faren ikke overhengende akkurat nå, men barnevernet er uberegnelige.

Din sak ligger antakelig opperst i bunken "oppnevning av sakkyndig". At de bruker overrumpelsestaktikken, og plutselig setter til med full kraft, flere ansatte på møter, tette møter, ting du brått må ta stilling til, trusler, et plutselig akkuttvedtak hvis saken ellers er "svak" og du ikke går med på dere undersøkelser som de vet i enden fører at de kommer i mål.


Sistnevnte taktikk vil de bruke på deg. De slår til brått. Pass deg. Du oppleves farlig og truende for dem, foreldre som virker ekstremt truende på de (se wiki narsissistisk personlighetsforstyrrelse), er de som ikke beundrer dem opp i skyende, ikke tar alt for god fisk, dette fanger de opp, du tenker selv og har integritet, ergo er du i fare.

Tenk hvordan barnevernet har tiltak i familier i årrekker og generasjoner hvor barn overtydelig utsettes for kriminelle handlinger. Fordi "barnevernet er inne" kan overgrep fortsette å skje med fatale konsekvenser for barna. Disse barna betaler en svært høy pris for å spille rollen i "jeg er den gode hjelper" hos narsissistene.

Det ér ikke barna som utsettes for omsorgssvikt hjemme, barnevernet tar.

Narssissisme er en alvorlig personlighetsforstyrrelse. I motsetning til det en skulle tro, er det ikke særlig skadelig å leve i nære relasjoner med narssissister hvis de bruker barna sine som objekt for å føle seg betydningsfull. For partnere kan det være slitsomt. Narssissister krever stor oppmerksomhet, at en fyller deres selvbilde mer som man mater en baby.


Narssissister i maktroller er livsfarlige.
Barnevernsarbeidere er narssissister. De har ikke noe liv, ingen annen identitet enn jeg ér barnevernsarbeider, det er hele deres livsinnhold og identitetsinnhold. De fleste er mislykket med sine egne barn, i parforhold, de er fete eller har dårlig utseende, er frastøtende eller har dårlig råd, de ville hvis de hadde høyere intelligens blitt sykepleiere, leger, ingeniører, de er mislykkede mennesker. Hvis de ikke ønsket høyere utdanning og var friske ville de blitt fabrikkarbeidere, bryggesjauere, trailersjøfer etc.

Men en narssissist med store tilleggsskader har neppe nok stolthet til å bli trailersjåfør.

Pga (at mange har opplevd) seksuelle overgrep og totalt manglet følelsesmessig omsorg i oppveksten er de alvorlig skadde i følelseslivet. De kan ikke regulere egne følelser, grenser til andre mennesker. De er avspaltet og ukritisk. Mange har blitt mobbet, tilsidesatt pga funksjonshemmede søsken, de har mistet all moral, i sum: De har bukket under. De drasser på så mye elendighet at de ikke greier fungere i jobb andre steder.

Alt dette spiller de ut i jobb, de har ingen andre å spille det ut på.

Derfor er spørsmålet ditt uvesentlig:

Kan man bestemme sakkyndig selv?
Svaret er nei, det kan du ikke. Men det spiller ingen rolle.


Unntatt Joar Tranøy. Men desverre vil ikke barnevernet godta det, de oppnevner sin egen. Du kan finne en sakkyndig med vett i pannen og kontakt med seg selv og betale. Men stemplingsnemda vil gjøre som den barnevernssakkyndige sier.

Dessuten har det kommet lover. Bare de lojale får være sakkyndige, kalt "sakkyndigenemda" og "godkjente sakkyndige". Dette er en politisk motreaksjon på at foreldre organiserer seg og deler kunnskap med nye som kommer til, de avslører systemet på et tidlig tidspunkt. Det er nøytralisert for tiden av AP, SV, Høyre, KR.F. osv.

Snart blir foreldre fratatt barnas pass i det de får vite at en underssøkelsessak blir satt igang. Ordet "undersøkelsessak" er en forfalskning hvis de tenker å be om opplysninger fra tredjepart, og særlig hvis de vil oppnevne en barnevernssakynndig.

Da betyr "Undersøkelsessak" følgende:

Vi har bestemt oss for å ta barna, og nå gjennomfører vi det. Barna er i praksis vedtatt fjernet i det barnevernet beslutter å sette igang en underssøkelsessak. Det eneste som mangel er et stempel. Det får de i Fylkesnemda.

Det ér viktig å vite dette, du er en brikke i en millionindustri. Det ér viktig å vite hvem man har med å gjøre, du er mye sterkere enn de. Det opplever de truende, de har makt til å ødelegge liv. Du er maktesløst prisgitt deres irrasjonelle og syke handlinger, hvis de har pekt deg ut som offer.

Hvis du møter en sympatisk, humoristisk og trygg barnevernsarbeider med god utstråling, jobber hun i mottaket, hun jobber ikke med å ta barn. Og hun slutter etter ca. ett år.


Med forbehold om at barnevernet er farlig uforutsigbare og slår plutselig til:

Bruk tiden din til å komme i skikkelig fysisk og psykisk form, vær lykkelig hver dag du har barna dine, kan kysse de godnatt, høre stemmen deres, se de leke. Vær glad hvert sekund de er hos deg.


At du blir skremt forstår jeg, men tror ikke noen forsøker å skremme deg.
Mødre som mister barna sine gjennom et barnevernsvedtak opplever en dobbelt smerte, hver og en på forumet har utviklet en kunst om å leve med. Kvinnene på forumet her skiller seg ut fra majoriteten av mødre. Og fedrene.

Det skal mye til å leve med å både ha mistet sitt barn, og hva de utsettes for i barnevernets fosterhjem. Barn barnevernet "tar hånd om" vokser opp i en sammenhengende omsorssviktsituasjon, det er mer skadelig enn å vokse opp med seksuelle overgrep. Ingen forsvarer at barn utsettes for overgrep. Imidlertid gir det noen dimensjoner for hva det innebærer å plasseres i et fosterhjem og miste kontakten med familien.

Når folk mener barn skal beskyttes mot seksuelle overgrep. Hvorfor har ikke barn rett til beskyttelse mot barnevernet?

Jeg tror det er smerten og fortvilelsen du merker, desperasjonen ikke gjør den fatale feilen jeg gjorde selv! Slik sett er det bra med respons at "dere forsøker bare å skremme meg", men det er nok ditt hode en forsøker å nå frem til. Ikke følelsene.

Det som også rammer deg er utålmodigheten her: Husk at du er ikke enestående, du er den sekshundredeogtyvende i rekken av foreldre som har stått i samme situasjon som du selv akkurat nå.

Blant de er en del som reddet barna sine. Og alle som reagerte forsent, alle er velkomne uansett, husk det. Men det er fortvilt å stå på sidelinjen og trøste fortvilte foreldre. Etter foreldre, etter foreldre...

"Det finnes en sorg i livet",
"og det er at det var forsent, da jeg skjønte dette".

Utålmodigheten kommer av årrekkers erfaring. Vi kan omtrent lese saken din mellom linjene, det ligger omfattende kunnskaper i denne gjengen. For eksempel at de har vært der en gang før, og nå kommer tilbake, er et alvorlig faresignal.

Men: Regnestykker gjør man ikke med følelsene, men med hodet.

Du er et tilfeldig offer, slik vi alle er det. En viktig målsetting med forumet er å gi informasjon til foreldre tidlig nok.

98% av de som kommer i stemplingsnemda taper.
De fleste av de 2% som vinner er barn over 15 år som vil hjem.

Merk deg hva Agrippa sier om antall "akuttvedtak". Kún halvparten av sakene går med sakkyndigutredning. De har lite å fare med, og velger bevisst et akuttvedtak. I etterkant har barna selvfølgelig store skader. De har ikke bare plutselig mistet foreldrene sine.
De har mistet alt. Og ingen tar vare pa dem. De påføres et alvorlig traume og reagerer deretter. Reaksjonene noterer barnevernet seg. Samt fosterforeldrende. De har barn som inntektskilde.

Barnas reaksjoner tilskriver barnevernet og barnevernssakkyndig overgrep foreldrene har begått. Det blir lett match i stemplingsnemda.

Dette er en viktig informasjon til deg.

1. Les John Alheims ti regler mot barnevernet.
2. Følg de.
3. Ta absolutt ALLE telefonsamtaler og møter opp på bånd. Hvis de ringer, si "jeg kan ikke snakke akkurat nå, får jeg lov å ringe opp om fem minutter".
4. Si nei til alle hjelpetiltak.
5. Si nei til alle undersøkelser hvor tredjepart bringes inn og forøvrig nei til alt du kan.
6. Les møtereferater, journalnotater og korriger, du har båndopptak, noe du ikke sier. Men det kan komme en dag hvor de er viktige bevis.
7. Sørg for at barna har gyldig pass.
8. Pakk en liten koffert med det nødvendigste for barna i tre-fire dager hvis du plutselig forstår at de har tenkt å ta barna. Etter akuttvedtaket er det forsent.
9. Gjør klar en ferdigutfylt og frankert flyttemelding til utlandet, hvor datoen mangler. Legg den i ytterlommen på kofferten. I fall du må dra, post den som det siste du gjør før du passerer grensen.
10. Vit hvor i utlandet du skal dra, og ha nok penger eller kreditt på kontoen.

Ikke tenk hvordan du skal klare deg. Å klare seg dersom barnevernet tar barna dine er mye verre. Og du er fri til å returnere når du vil hvis du skulle synes fosterhjem er bedre.

Det er mulig å kvele en sak før den er kommet igang. Du må selv vurdere om det fremdeles går an.

Likedan må du basert på informasjon og intuisjon avgjøre om barna dine befinner seg i akutt overhengende fare.

Det er ok at du sier du blir skremt, du har større grunn til å frykte barnevernet. Vet du for eksempel at de sitter og nileser på dette forumet alle sammen. Spesielt kanskje i sommerferien. Vi hadde nylig tante Alfred på forumet, hva hvis de kjenner din sak igjen? Da er du i fare for å miste barna plutselig, jeg sier ikke dette for å skremme deg, ta heller stilling til informasjonen du får.

Les tråden til Tertnes, se hvilke reaksjoner de fikk fra forumet. Vi visste alle fra første sekund: En av dere må ta med de to minste barna og flytt! NÅ! Folk her ble helt desperate, som skjønte hvilken overhengende fare de to minste barna befant seg i. Foreldrende var opptatt av å kjempe og ha råd for å få tilbake hun de allerede var tatt. Vi sa alle; det er umulig. Dere vinner ikke. Reis med de to minste, og gjør det nå. Det var ikke for å skremme, men i håp om at foreldrene ville handle før det var forsent.

Før det er forsent, Og når og om klokkene ringer for barna dine vet du selv hvis du forholder deg til informasjonen. Stol på informasjonen og intuisjonen.

Spørsmålet ditt, om det er noen som vet når de kommer tilbake ferie er totalt på sidelinjen. Du har virret deg langt ut på viddene.

Det spiller ingen rolle i hele tatt. Hva som spiller en rolle er hva barnevernets har besluttet allerede: Å ta barna?

Hva tror du selv?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 6:51 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Jeg tror at da de vedtok dette, var det for å bruke sakkyndigrapporten til noe. Det kan også være de er ute etter en tvungen barnehageplassering.
Men på det tidspunktet var de skråsikre på at vi hadde sviktet, og jeg har fortsatt litt tro på at de kan nedgradere undersøkelsen igjen.

Det kan virke som helsesøster har begynt å akseptere oss. Da vi klarte å få første saken henlagt, sa hun: "Ja, men det betyr at det er akseptable forhold i hjemmet" (!) Hun sier også at barnet kan det barnet skal kunne etter alderen. Men skummelt at hun skriver en del om "psykologiske" vurderinger av kontrollene, dvs. ikke målbare ting. Og hvem vet hvem man kan stole på nåtildags?

Indirekte kan man tolke det slik at hvis foreldre har hjelpetiltak hos Bv, tror helsesøster det er uakseptable forhold i hjemmet. Helsesøster tvilte også litt på at det i det hele tatt kom til å bli en ny innhenting av opplysninger i vår sak.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 8:00 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Skuffet wrote:
Indirekte kan man tolke det slik at hvis foreldre har hjelpetiltak hos Bv, tror helsesøster det er uakseptable forhold i hjemmet.

Dette er normalen. Ikke bare hos helsesøster, men hos skole, barnhage, ofte lege, og - ikke minst - i fylkesnemnda og domstolene. Det såkalte barnevernet er den som vurderer, og er den som er vitnet. Når de mener, så mener de andre i kor. Det er det som er det utrolig fordummende og svært så farlige. Det gir en dominoeffekt hvor "alle" leter etter "bevisene" for det man "vet", og etter paragrafene som kan brukes til å "redde" barna.

Det er en slags institusjonell psykose, trolig kraftigere kollektivt virksom enn på heksejegernes tid.

Det er viktig for dette forumet å avsløre denne kollektive overgivelsen av forstanden.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 8:46 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Skuffet wrote:
Jeg tror at da de vedtok dette, var det for å bruke sakkyndigrapporten til noe. Det kan også være de er ute etter en tvungen barnehageplassering.
Men på det tidspunktet var de skråsikre på at vi hadde sviktet, og jeg har fortsatt litt tro på at de kan nedgradere undersøkelsen igjen.


Tvungen barnehageplassering betyr at vilkårene for "omsorgsovertagelse" er oppfylt.

Min erfaring er at de nedgraderer undersøkelse bare hvis du går med på utredning. De kan bruke løfte om nedgradering som en gulrot for å få deg til å akseptere sakkyndigutredning.

Skuffet wrote:
Det kan virke som helsesøster har begynt å akseptere oss. Da vi klarte å få første saken henlagt, sa hun: "Ja, men det betyr at det er akseptable forhold i hjemmet" (!) Hun sier også at barnet kan det barnet skal kunne etter alderen. Men skummelt at hun skriver en del om "psykologiske" vurderinger av kontrollene, dvs. ikke målbare ting. Og hvem vet hvem man kan stole på nåtildags?


I første undersøkelse fikk jeg høre at det skulle være så positivt at "barnevernet" ikke hadde bestemt seg for såkalt "omsorgsovertagelse" helt øyeblikkelig. Tenk, de lar dere få være sammen! var tonen. Personen var jo helt uvitende om gangen i en "barnevernssak". Det må en utredningsrapport til for at "barnevernet" skal klare å presse foreldre til enten "hjelpetiltak" eller fratagelse av barna. De stoler ikke på sine egne vurderinger men trenger et stempel fra andre på at det er greit å være bekymret. Ofte føler de et eller annet i magen sin, som de ikke helt kan forklare, og denne magefølelsen skyldes som oftest at de har mistanke om alvorlig omsorgssvikt, men de klarer ikke helt å sette fingeren på hva den alvorlige omsorgssvikten består i. Virkeligheten stemmer ikke helt overens med "bekymringsmeldingen", og derfor trenger de ekspert-hjelp. Aline-spykologen kan fortelle at det er dårlig blikkontakt og at hun mistenker at barnet har et alvorlig syndrom. Voila! Straks har de mer å fare med. Disse såkalte mistankene må selvfølgelige utredes videre, og det helst på Aline. Mor og barn får dermed tilbud om å tilbringe sommerferien på et lite hybelværelse, men da er mor og barn allerede reist på ferie. Mors "mistenksomhet" blir også viet stor oppmerksomhet. Det må jo skyldes personlighetsforstyrrelse og paranoia at man ikke stoler på de fjollete vurderingene til psykologeksperter, som selv har vært så uheldig å føde barn med alvorlig syndrom? Dermed ser den stakkars kvinnen syndrom overalt, og bringer stor ulykke over familiene hun får til utredning. Det tar ihvertfall lang tid å stagge "barnevernsleders" hysteriske "bekymring", som utelukkende er basert på vrangforestillingene til en stakkars psykolog-mor som innimellom studiene har klart å presse ut et stort antall barn, hvorav sistefødte dessverre har et medfødt syndrom. Psykologkvinnen vil så gjerne være vellykket og karrierekvinne, og hvor viktig føler hun seg ikke når hun får anledning til å stille medisinske diagnoser, som hun dessverre ikke er kompetent til, for hun har jo ingen medisinsk utdannelse. Men slike bagateller går i glemmeboken når kvinnene blir bekymret, at de totalt mangler utdannelse, er jo bare en liten bagatell når det handler om å redde et barn fra noe som meget vel kan være alvorlig omsorgssvikt?

Det farligste i "barnevernet" er all inkompetansen. Dette er kvinner som innbiller seg at de har såkalt "fagkompetanse", men stupiditeten deres er helt overveldende. Det hjelper ikke med utdannelse når man mangler evne til å ta til seg kunnskap. Man kan ikke presse en evneveik gjennom et doktorgradstudium, slik er det bare. Men jobbe i "barnevern" og bestemme over livene til barn og foreldre, det føler de seg kompetente til.

Skuffet wrote:
Indirekte kan man tolke det slik at hvis foreldre har hjelpetiltak hos Bv, tror helsesøster det er uakseptable forhold i hjemmet. Helsesøster tvilte også litt på at det i det hele tatt kom til å bli en ny innhenting av opplysninger i vår sak.


Man får ikke "hjelpetiltak" i hjemmet uten at "barnevernet" mener det er behov for det. Tilstanden i hjemmet kvalifiserer ennå ikke til "alvorlig omsorgssvikt", men vil snart gjøre det etter som "hjelpetiltakene" vurderes å ikke være tilstrekkelige. Formålet med "hjelpetiltakene" er å få komme inn i familien og observere.

Det er heller ikke tilstrekkelig å ha støtte fra helsesøster. Hennes vitneutsagn ble i min sak tillagt null - 0 - vekt, selv om det var til min fordel. Hennes vurdering av barnet ble tilsidesatt til fordel for sakkyndigvurderingen til en spesialpsykolog som ikke hadde sett barnet da det var lite. Spesialpsykologen vurderte i ettertid at barnet hadde såkalt failure-to-thrive syndrom, for det passet så godt med beskrivelsene i den falske bekymringsmeldingen, som hele saken ble basert på. At helsesøster, som hadde observert barnet et uttall ganger, mente barnet var sunt og friskt, ble ikke tillagt vekt. "Barnevernet" overkjører helsesøster som en dampveivals om det har bestemt seg for å ta barnet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 9:27 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Jeg tror "failure to thrive" er en slags motediagnose.

Quote:
"Barnevernet" overkjører helsesøster som en dampveivals om det har bestemt seg for å ta barnet.

Men da må de ha noen som kan overprøve helsesøster.

Dere nevnte noe om at sakkyndig kan skrive sin egen rapport ut fra Bvs rapport, uten å møte familien. Kan dette ha noen troverdighet?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Aug 05, 2011 7:10 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Skuffet wrote:
Jeg tror "failure to thrive" er en slags motediagnose.


Jeg tror både "failure-to-thrive" og "alvorlig omsorgssvikt" er politiske diagnoser, som settes på barna til folk som samfunnet har bestemt seg for å straffe. Det er nok å ytre deg kritisk om "barnevernet" på nettet, for å bli fratatt barna dine. Bare foreldre med politisk korrekte synspunkter på "barnevern" blir funnet egnet til å oppdra egne barn.

Skuffet wrote:
Quote:
"Barnevernet" overkjører helsesøster som en dampveivals om det har bestemt seg for å ta barnet.

Men da må de ha noen som kan overprøve helsesøster.


Det er "sakkyndig", det. "Sakkyndig" er Gud i rettssalen.

Skuffet wrote:
Dere nevnte noe om at sakkyndig kan skrive sin egen rapport ut fra Bvs rapport, uten å møte familien. Kan dette ha noen troverdighet?


Ja, alle som har noe negativt å si om familien, får automatisk troverdighet, og vice versa, de som har noe positivt å si om familien har ikke troverdighet. De som "utreder" familien kun på grunnlag av dokumenter laget av "barnevernet" får godt betalt for det, ca. kr. 30 000 for en "rapport". De vil ta forbehold, men i retten blir dette forbeholdet glemt. Ofte vil en slik rapport være "snillere" enn en rapport hvor de sakkyndige faktisk har møtt familien, men konklusjonen vil være i tråd med bestillingen fra "barnevernet". Psykologen vet at det ikke vil komme flere oppdrag dersom hun ikke konkluderer "riktig".

Psykologer og psykiatere skriver rapporter på bestilling for "barnevernet". De ville skrive at barna til Haakon og Mette-Marit er vanskjøttede og at Ingrid Alexandra allerede som barn led av failure-to-thrive. Dette fordi diagnosene misbrukes og settes av mennesker som ikke er kvalifiserte til å diagnostisere. Det er synd at psykologene har fått så stor makt i samfunnet. Dette er en yrkesgruppe vil kunne klart oss uten, især de kliniske psykologene, som har "det offentlige" som sin hovedoppdragskilde.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Mar 08, 2012 1:14 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
MH Skånland wrote:
  
Mangel på sakkyndig-rapport kan nok holde dem tilbake en stund, men vil i neste omgang brukes som argument for at dere ikke samarbeider og derfor er ute av stand til å forstå barnets behov og deres egen uskikkethet. Altså: Enten kommer den skjebnesvangre rapporten med én gang, eller den samme rapporten kommer i neste omgang, eller mangelen på rapport tolkes på samme måte som en negativ rapport.


Drister meg til å skrive et innlegg nå... Min erfaring er at en manglende sakkyndig rapport skaper store hindringer for bv.
Jeg har i månedsvis hentet posten med stor redsel, i frykt for å åpne et brev med dato for sak i Fylkesnemnda. De siste ukene har redselen blitt litt mindre. Men den er fortsatt der. Det ble tidligere vedtatt å sende begjæring om omsorgsovertagelse. Det er iallfall sikkert at de har nølt med å sende begjæringen.

Vi har opplevd en god del ydmykelser, men den sakkyndige lot seg ganske enkelt avvise, og det har ikke vært akuttvedtak.
Forstår det slik at det er den manglende sakkyndige rapporten som hindrer bv i å gjøre noe.
Jeg fryktet at bv ville lage en ufullstendig utredning uten oss. Det har de ikke gjort. Forstår det slik at til denne typen utredning måtte man snakke med foreldrene. Eller det kan være at bv var så selvsikre at de var sikre på å få tvinge gjennom en fullstendig utredning.

Jeg anbefaler å holde seg helt rolig, og ikke skaffe sin egen sakkyndige. For bv vil som regel få det siste ordet når de bruker sine faste sakkyndige som jobber for dem. (Men hvis man først har fått en sakkyndig utredning mot seg, må man være aktiv og forsøke å få en som er bedre.)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Wed Oct 31, 2012 11:52 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Knust av det offentlige...

Kortversjon:
Saken har nå vært i nemnda, og vi har fått nemndas vedtak. Og de er enstemmig enige med Bv. Vi har ikke hørt noe fra Bv, og har dermed barnet vårt hjemme hos oss. Jeg ringte nettopp advokaten og ga beskjed om at vi vil anke. Hun vil skrive en søknad om utsettelse av iverksettelse av vedtaket. Advokaten spurte igjen om vi vil akseptere en sakkyndig. Jeg spurte da; "Hva mener du, en vurdering av hele familien?" Hun sa; "Det blir nok det". Og det ville bli en psykolog eller en psykiater. Skal jeg gå med på det?
Dette blir bare en videre følelsesmessig utpressing for at de skal få en sakkyndig utredning. Skal de aldri slutte å presse oss til det? Jeg sa nei til sakkyndig i nemnda, selv om både nemnda og advokaten prøvde å overtale meg.
Må jo si at dette med omsorgsovertagelse er veldig knusende, det vil si at de kan hente vår datter når de vil. Det virker svært fristende å takke ja til en sakkyndig.

Men så er det det at jeg ikke stoler helt på advokaten vår.
Hun har tidligere hatt oppdrag for Bv i nabokommunen, og dermed opptrådt som kommuneadvokat. Det virker som hun omgås Bv i kommunen her nærmest som de er venninner, og det plager meg. Advokaten vår har likevel gitt oss et godt forsvar i saken, med gode spørsmål og god prosedyre.
Likevel kan jeg nok ikke stole på henne.
Men vi er jo i en temmelig desperat situasjon...
Jeg spurte om vi kunne velge en lege, men advokaten vår sa det måtte bli en psykiater eller en psykolog.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Wed Oct 31, 2012 3:34 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Skuffet wrote:
Det virker svært fristende å takke ja til en sakkyndig.

I en gammel sang synger man at "ropet i skogen vil aldri gi svar"... Vel, man kan jo ha flaks...

De såkalt sakkyndige er normalt barnevernets redskap - betalt og inhabil med den parten. I tillegg kommer at de har ikke noe faglig å fare med. Det er humbug.

Noen har råflaks og vinner ved hjelp av denne humbugen. Normalt forverrer det imidlertid saken.

Vi kan imidlertid ikke være synske og vite hvordan det slår ut i enhver sak. Det er imidlertid tragisk at disse svindlerne tjener en masse penger på barnevernsofrenes tragedier. Til og med ved at de oftest forverrer saken for de de liksom skal utrede.

Ellers er det jo tragisk å atter høre om barnevernets ødeleggelser som stadig får pågå mot tusener av mennesker!
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sun Nov 11, 2012 3:45 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Mon Jul 28, 2008 11:16 pm
Posts: 476
Finner det betimelig å nevne Grunnlovens § 102, som lyder slik:

"Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde."

Videre, fra andre kilder:

Grunnloven § 102 hører til den gruppen av grunnlovsbestemmelser som verner om individets menneskerettigheter. Slik Høyesterett formulerte det i Rt. 2004 side 1723 verner bestemmelsen om «hjemmets fred og ukrenkelighet», som er et sentralt aspekt ved personvernet og privatlivets fred, se kapittel 6.


http://www.regjeringen.no/​nb/dep/jd/dok/nouer/2009/​nou-2009-15/​36.html?id=5697902

«Hver Borgers Huus er et helligt Fristed, hvoraf han ikke med Magt kan udtages, med mindre han tiltales for Landsforræderie, eller en anden offentlig Forbrydelse. Ingen maa uden hans Tilladelse betræde hans Huus, med mindre han vil ansees for en Fredsforstyrrer.»

Grunnlova § 102 , på nytt:
«Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.»

Dette er ein av fleire reglar i Grunnlova som vernar om den enkelte sine menneskerettar. 1 Sjølv om regelen ikkje har nokon uttrykkeleg adressat, er det difor klart at han legg band på alle slag styresmakter.

Lovgivar kan ikkje gi lover som tillet det Grunnlova her forbyr. Den utøvande makta må gjennom alle sine organ (politi, påtalemakt, tilsyns- og forvaltningsorgan) respektera forbodet.

Om de ikke respekterer privatlivets fred og denne lov, skal de tiltales og straffes. Grunnlovens bestemmelser er UKRENKELIGE.
- Bevis fremskaffet ulovlig er IKKE bevis i en rett, så uansett hva de måtte finne ved et slikt besøk, har det ingen dokumentasjonsverdi.

Forhold rundt "ulovlige bevis" kan man lese mere om i denne Master oppgaven. http://munin.uit.no/​bitstream/handle/10037/​1366/thesis.pdf?sequence=3

For eksempel ville ransaking uten eiers eller brukers tillatelse vært straffbart etter straffeloven § 116 og 147.

3.4 EMK
Bevis vil også kunne anses som ulovlig ervervet dersom det er innhentet i strid med EMK.
Artikkel 3 om forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og artikkel 8
om beskyttelse mot uhjemlede inngrep i privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse vil
særlig kunne bli aktuelle. Og i avskjæringsvurderingen vil artikkel 6 nummer 1 om kravet til
rettferdig rettergang være relevant.

viewtopic.php?f=146&t=7045&p=32562&hilit=grunnloven#p32562


BV har ikke noe og fare med om de kommer uten avtale. Det er tryggest å ikke slippe dem inn..
Om de så nektes adgang, kan man selvfølgelig risikere en disputt, men da bør man stå på sitt, og IKKE besvare et eneste spørsmål.
Det er også slik at det man sier kan bli brukt mot deg, MEN IKKE i en slik situasjon.

Opplysninger av en slik karakter anses som avhør, og det er det KUN Politiet som har adgang til, men først ETTER at de har orientert deg om dine rettigheter. Om du uten denne orientering blir utspurt, er avhøret og informasjonen i dette ULOVLIG innhentet og kan ikke brukes mod deg.

Straffeloven § 147 kan være anvendbart også til Grunnlovens § 102, samt at dette rammes av flere §-er i Kap 11 i Straffeloven samt også §324 i samme lov.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sun Nov 11, 2012 3:47 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Mon Jul 28, 2008 11:16 pm
Posts: 476
Merk dere at sakkyndig GIS mandat av barnevern- TIL å komme i ditt hjem.

Dette er en umyndiggjøring - og ulovlig.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Mon Nov 12, 2012 12:29 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
I et øyeblikks svikt ga jeg et slags samtykke til sakkyndig, men fikk ringt advokaten opp igjen og trukket tilbake samtykket. Jeg ble utrolig paff da advokaten enda en gang foreslo en sakkyndig, det var som om hendelsesforløpet ble spolt tilbake og vi ble tilbudt noen ekstra måneder med barnet hos oss.
Det ser visst likevel ut til at vi har håp om å ha barnet hos oss til anken kommer opp.

Fylkesnemnda har vedtatt omsorgsovertagelse i en sak som de selv sa var lite opplyst. Den siste dagen kom nemnda inn og fortalte; "Vi har snakket litt sammen, og funnet ut at saken trenger å opplyses bedre."
Hva betydde det?
Jeg tenkte det betydde at de ikke kunne fradømme oss omsorgen siden saken var lite opplyst. Men det betydde at vi ikke kunne vinne, det var et valg mellom å tape saken eller å bevise vår uskyld ved hjelp av sakkyndig. Foreldrene blir altså pålagt å bevise sin uskyld, og det ved hjelp av psykologiske utredninger.

Det aller meste av Bv sine sakspapirer var fra 2010 og 2011. De hadde gjort noen egne observasjoner i 2011, og de hadde en del offentlig ansatte som vitner, som hadde sett barnet i 2010 og 2011. Hvor stor innflytelse ville Bvs vitner ha? Jeg kan bare si - de hadde en enorm innflytelse i nemnda.
Vi hadde fire vitner som hadde sett barnet i 2012, ett vitne var lederen i Åpen Barnehage som vitnet til fordel for oss.
Nemnda ble tydelig sjokkert over at vi hadde et vitne fra bibelgruppa som vitnet til fordel for oss. Nemnda skrev; "Det er tydelig at medlemmene i bibelgruppa forsøker å hjelpe dem."
Ja? Det var visst sjokkerende at vi hadde ei bibelgruppe som ønsket å støtte oss. Nemnda skrev: "Vi fester ikke lit til dette vitnet." !

De krevde at vi skulle ha et nettverk, men tydeligvis ikke de verdensfjerne, ikke-tenkende menneskene som setter sin lit til Bibelen. Eller hva de nå generelt mener om bibelgruppemedlemmer.
Hva syntes så nemnda om vitnemålet til lederen fra Åpen Barnehage? Nemnda var kritisk til at jeg ikke selv møtte opp med barnet i Åpen Barnehage. Og det var stort sett det... Nemnda kommenterte ikke barnets gode utvikling. I stedet virket det som de ga min mor anerkjennelse som omsorgsperson, siden hun tok med barnet i Åpen Barnehage. Min mor ringte forøvrig til Bv-vakten i 2010 ved barnets fødsel, siden hun var bekymret for at jeg skulle bli gravid igjen med en gang. Det er fra sine nærmeste man skal ha det. Det kan virke som nemnda på et eller annet vis har oppfanget at min mor er en overbevist ateist, og dermed liker henne så godt. Men det blir en noe søkt argumentasjon.

Nemnda forventet at jeg skulle gå igjennom alle disse belastningene, og samtidig være en supermor som var blid, frisk og utadvendt.
Nemnda likte ikke ting jeg og mannen min hadde sagt, de likte ikke at vi sluttet ved helsestasjonen, de likte ikke at barnet ikke gikk i barnehage, de likte ikke at vi hadde ei bibelgruppe som støttet oss. Kort sagt, de likte oss ikke noe videre.

Hvis det virker som om jeg har tatt alle avgjørelsene, er det fordi mannen min ønsket å oppføre seg naturlig. Når en hyggelig dame ringer og ber om å få komme på besøk, er det naturlig å ønske henne velkommen. Og det var mannen min på vei til å gjøre, men det er ikke så lurt når det dreier seg om en sakkyndig. Han har stolt på mine avgjørelser virker det som, men jeg har også gjort noen feilvurderinger. Et feilgrep var at jeg vurderte risikoen for akuttvedtak som større, enn risikoen ved å være med på psykologiske observasjoner med Bvs saksbehandlere. Jeg trodde ikke at Bvs saksbehandlere hadde kompetanse til psykologiske observasjoner, men dette viste seg å være feil.

Til dem som håper på medfølelse fordi Bv har gjenopptatt saken etter seks måneder uten bekymringsmelding, og satt inn sakkyndig på direkten og utvider undersøkelsen til seks måneder. Da vil jeg si: Vent ingen medfølelse. (Mulig det er lurt å klage til Fylkesmannen? Det gjorde ikke vi.) Til dem som håper på mer medfølelse etter rotet med de sakkyndige i Breivik-saken: Vent ingen medfølelse i nemnda.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Nov 15, 2012 9:51 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Mon Jul 28, 2008 11:16 pm
Posts: 476
Skuffet wrote:

Til dem som håper på medfølelse fordi Bv har gjenopptatt saken etter seks måneder uten bekymringsmelding, og satt inn sakkyndig på direkten og utvider undersøkelsen til seks måneder. Da vil jeg si: Vent ingen medfølelse. (Mulig det er lurt å klage til Fylkesmannen? Det gjorde ikke vi.) Til dem som håper på mer medfølelse etter rotet med de sakkyndige i Breivik-saken: Vent ingen medfølelse i nemnda.


Det er dessverre bare èn ting man kan forvente seg av de forfølgelsesprosesser barnevernet bedriver, og det er at ens barn tvangsoverføres til fremmede hender.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Nov 15, 2012 12:14 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Wed Mar 01, 2006 10:40 pm
Posts: 58
Location: Oslo
Skuffet wrote:
I(Mulig det er lurt å klage til Fylkesmannen? Det gjorde ikke vi.)

Fylkesmannen kan bare påpeke hvis bv har gjort noen formelle feil. Han kan ikke gjøre noe med saken. Og fylkesmannen er en forhenv. politiker som representerer staten i fylket. De gjør nesten aldri noe nyttig. Bv trenger heller ikke å rette seg etter kritikk fra fylkesmannen og ikke noe nyttig skjer.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sat Nov 17, 2012 6:04 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Husker at faren i boka "Formynderterror" tok kontakt med Fylkesmannen ganske ofte. Og Fylkesmannen kommenterte at den saken var en vanskelig Bv-sak.

Har fått vite at det er gjort vedtak om søknaden vår om utsettelse. Tingretten mener at vedtaket bør bli stående, så lenge mor ikke tillater innsyn i hjemmet fra bv-tjenesten. Der ble vel det siste håpet knust, og man må forberede seg på en kort tilpasning til fosterhjem. Rart at Tingretten og andre tror det fortsatt er mulig med hjelpetiltak i hjemmet, hvis bare vi foreldre ønsker det. Det toget er nok gått...

Det er litt merkelig at så mange mennesker godtar en slik begrunnelse; at vårt hjem må overvåkes på grunn av en risiko for at noe uakseptabelt skal skje der. Det virker noe tynt som begrunnelse for omsorgsovertagelse. Å ta bort et barn med tvang er jo et stort inngrep.
Min manns vikarlege ga hele journalen hans til Bv, så Bv kunne bruke beskrivelser som min mann hadde kommet med av sin sinnstilstand. Det står bl.a. at "han ser mørke skikkelser". En samling av slike sitater virker jo skremmende, da det virker som det er kun dette han tenker på hele tida.
Min manns vikarlege mener at Bv har blankofullmakt til å få informasjon fra fastlegen. Det går vel an å klage på ham for dette.

Helsesøster sa i nemnda at jeg hadde behov for veiledning i samspill da babyen var nyfødt, og hun merket at veiledningen hjalp. Derfor mener hun at jeg trenger veiledning i alle andre ting også. Det samme mente nemnda, og skrev at "det er sannsynlig at hun trenger veiledning nå som barnet er blitt 2 og et halvt år".
I stedet for å påpeke ting ved barnet, fortsetter de altså å komme med påstander om oss foreldre.
Men hvis vi var så dårlige foreldre, burde vel snart noen se feilutvikling hos barnet? Bv har ikke sett barnet siden 2011, og de mener at barnet har en skjevutvikling som vil forverres med årene. Det blir altså bare en antagelse basert på at vi etter deres mening ikke egner oss som omsorgspersoner.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 81 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5, 6  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]