På
Forskning.no har forsker Gro Ulseth en kronikk hvor antakelig bare toppen av et isfjell avsløres:
Quote:
Adresseavisens artikkelserie De glemte barna - hvor den aller første saken kom på trykk mot slutten av valgkampen i 2009 og den siste rett før jul i fjor - er et eksempel på et nært og unikt samarbeid mellom barnevernet og media
Hva er den egentlige grunnen for Adressavisens forfalskede fremstillinger av barnevernet i en massiv propagandakampanje, med varighet hittil tre år? Her lukter det paralleller til Aftenbladets avsløringer om
Stavanger-nettverket, en salig blanding av politifosterpersoner som er nære venner med en barnevernsvaktleder gift med en politimann som er bestekamerat med,.. og advokater blandet i hele kommuneadministrasjonen osv, se linken.
Fra kronikken:
Quote:
Et åpent barnevern kan bringe fram fortellingene om barn og unge i barnevernet. Disse er nødvendige for å forstå hvordan tiltak fungerer.
Gjennom "De glemte barna" har Adresseavisen brukt den påvirkningskraft de har
Så sant, her har barnevernet fått fritt spillerom, og Adresseavisen har latt seg bruke. I mer enn tre år. Hva er grunnen?
Quote:
Barnevernet, på sin side, har bidratt med åpenhet.
Hvis det var "åpenhet" barnevernet hadde bidratt med, ble sannheten om systemet lekket ut til offentligheten og barnevernskontorene ville umiddelbart bli satt under administrasjon eller stengt.
Adresseavisen latt seg bruke i en kvalmende sosialpornografisk propaganda, som overhodet ikke gjenspeiler virkeligheten for barna som havner i barnevernets system. - Hva er grunnen?
Quote:
Journalistene har gått grundig til verks,
Så sant. Og ikke bare i én artikkel, men i en artikkelserie de har hatt gående i over tre år.
Det Adresseavisen artikkelserie i virkeligheten forteller oss, er hvilke enorme krefter i samfunnet, vi har å bekjempe. Det er ikke bare innad i barnevernssystemet fylkesnemd-barnevernssakkyndige korrupsjon og gjentjenester, relasjoner og vennskap bestemmer beslutningene.
Hva som når offentligheten er også forpestet av korrupsjonslignende forhold: Artikkelserien forteller om tette bånd mellom Adresseavisen og barnevernet. Dette faktum outer Gro Ulseth i sin kronikk på forskning.no. Hva ligger skjult under toppen av dette isfjellet? Her kan vi vi bare vagt kan ane konturene av truende skygger, hva er arnestedet, for Adresseavisens sosialpornografiske barnevernspropaganda?
Quote:
En rekke opprivende oppveksthistorier til barn og unge i barnevernet, (som også beskrives i De glemte barna), viser at vi må tenke bredt og at det er grunn til å være nyansert og romslig når fosterhjem vurderes opp mot barneverninstitusjon.
I Adresseavisens sosialpornografiske serie, inngår for syns skyld et par historier om barn som utsettes for seksuelle overgrep av fosterpersoner betalt av barnevernet.
Et kvalmende bilde av fugler som gulper opp mat i nebbene på hverandre og svelger. Overgrepene barnevernet utsetter barna for i fosterhjem, og Adresseavisen skriver om, gjenbrukes som argument av Gro Ulseth for at "man må tenke bredere", som om ikke barna utsettes for like mange, og kanskje verre overgrep, i insititusjoner.
Adresseavisen begår grove svik mot barna i barnevernet i dag, det er et svik mot de som kommer til å havne der i morgen. Barn under barnevernet, utsettes for overgrep hver eneste dag, men de dagligdagse overgrepene omtales ikke i straffeloven. Lar folk seg lure, av Adresseavisens metode, for å få fokus vekk fra dét saken gjelder:
I beste sosialpornografiske stil fortelles om straffbare handlinger begått i regi av barnevernets hjelp, vi vet alle fra før, at barn voldtas og mishandles i betalte fosterhjem og i barnevernets institusjoner og noen ganger også av foreldre.
Det er ikke dette allmennheten trenger å vite.
"Var det så vel at jeg hadde blitt voldtatt", sa et fosterbarn, - da hadde jeg slippet å bo der lenger: Tilværelsen, som fosterbarn, er overgrepet.
Men det virkelige overgrepet skriver ikke Adresseavisen om, den
egentlige katastrofen, som er bruddet. De mister sin identitet, de lærer å føle skam over sitt opphav, og seg selv. De mister alt. De forvirres av å føle og oppfatte verden annerledes enn det de hele tiden blir fortalt. Dette er det virkelige overgrepet, det rammer dem alle, og for resten av livet.
Men det skriver vi ikke om, eller gjør vi vel, Adresseavisen?