Nina wrote:
Hvis man skal vente med å flytte til barnevernet har henlagt saken, så kan det være at man aldri kommer seg avgårde. De kan holde en sak gående i lang, lang tid, særlig hvis foreldrene ikke "samarbeider". Eller de kan forberede en tvangssak - og da er løpet på mange måter kjørt.
I henhold til loven kan de ikke bruke mer enn tre måneder forutsatt at familien avviser hjelpetiltak. I spesielle tilfelle kan de utvide undersøkelsestiden til seks måneder, men ellers må de 1) enten henlegge eller 2) vedta tvang. "Feilen" mange foreldre gjør er å akseptere hjelpetiltak. Visst kan barnevernet iverksette nye undersøkelser kontinuerlig (og det gjøres da også), men de er avhengige av nye momenter i saken, enten i form av ny "bekymringsmelding" eller annet.
Nina wrote:
Best er å komme seg ut av landet straks barnevernet begynner å interessere seg for familien.
Vi må ikke glemme at ca. 55 % av undersøkelsene ender med henleggelse. Dette sannsynligvis fordi terskelen for å åpne undersøkelse er såpass lav som den er.
Nina wrote:
Barnevernssaken er nok ikke avsluttet når et tvangsvedtak om omsorgsovertakelse er fattet.
Det var min forståelse også. Det var derfor jeg benyttet ordet "avslutning" synonymt med "henlagt" fordi en sak som ender med tvangsvedtak ikke er avsluttet men fortsetter i åresvis.