Julen 2011 og året 2012 Så var vi kommet et stykke ut i årets siste måned i 2011. For familiene som er splittet, er dette oftest en spesielt vond tid. For foreldre og barn. Våre tanker må gå til dem. Det er også en spesiell tid for de som er utsatte for myndighetenes barnerov. Det blir gjerne

tatt flere barn før jul. Overgriperne har flere fordeler med å ta barna før jul. De kan øke overskridelser på budsjettet og dermed sørge for mer penger til etaten neste år. I julen er advokatkontor og offentlige kontor stengte. Det er altså ikke tiden for å få barna tilbake. Denne fremgangsmåten kan liksom-forsvares med løgnen om at julen må reddes for de små.

Litt lys i tilværelsen Bildet jeg brukte i år er mørkt, men med lys i sentrum. Kristne ser på Jesus som livets lys, eller som han som gir tro og håp. Jeg håper også at de som er mest utsatt for barnevernets overgrep, finner lys - håp og tro - i mørket. Det kan ofte være fryktelig vanskelig. Men bak noen svinger så ser man nesten alltid en strime av lys. De som ikke vinner - og mange er de - opplever veldig ofte at barna kommer tilbake. Det var det såkalte barnevernet som forkastet foreldrene, ikke barna. Det var barnevernet som fortalte barna at foreldrene ikke fungerte, ikke foreldrene og deres nære, de som vet. Dermed ender det ofte med gjenforenelse. Advent og håp Advent er tiden for håp. Det er en ventetid på det som skal komme. Jeg oppfordrer alle til å gripe håpet. Det er så tungt å leve uten. For oss som bevegelse mot barnevernsovergrep er håpet familiens selvstendige rett, og gjerne erstatninger til flest mulig som har fått brutt sine naturlige ukrenkelige rettigheter til å få være en familie. En liten oppsummering Er det grunn for å håpe. Hva har vi oppnådd siden vi begynte dette arbeidet? Vi startet i desember 2005. Her er forumets første posting på det første nettstedet vårt. http://barnevernsoverg.10.forumer.com/v ... .php?p=2#2 Sammen med andre har vi samlet rundt 40000 mennesker på internett. Det er kommet mange nettsted, organisasjoner og grupperinger. Sammen setter vi vårt preg på nettdebatten i nettaviser, forum og blogger. Vi er blitt en samfunnskraft som stadig påminner samfunnet og regjeringen om overgrepene. Fra dette forumet, BarnasRett og Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR) har det gått ut flere høringsuttalelser til regjeringen og også en lengre beskrivelse til FN om den ulykkelig situasjonen myndighetene setter familiene i. Arbeidet går altså fremover. Når isen brytes Før eller siden vil media tvinges til å forholde seg til situasjonen. Nye arenaer skal inntas. Nye mennesker skal vi nå. En dag er bevegelsen så stor at det blir umulig for makten å ikke forholde seg til den.

Forskningen På disse årene har også ny forskning av høy kvalitet dukket opp, som knuser barnevernets ideologi. Slikt fantes fra før, men før eller siden blir det så mye at isen smelter i det politiske landskapet. Vår jobb er å få frem den varme poteten som overgrepssakene mot familiene er. En kjent engelskmann sa en gang at om du går gjennom helvete, så fortsett å gå. Det er nok så vondt en del opplever angrepene på familien. Men fortsett å gå. Det er normalt en utgang hvor livet atter kan smile.

Jeg gjentar hva jeg skrev i fjor:
Grip tak i håpet. Det er de som håper som opplever de største seirene.

MED ØNSKE OM
GOD JUL
TIL DERE ALLE!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Kloke ord, spesielt varmet disse:



Takk Arild, for forumet og gode ord.

Flotte ord Arild og godt å tenke på barna kommer tilbake,min datter på 17 år våger enda ikke møte oss,og barnevernet vil i så fall ha treff med tilsyn.Det forteller mye om barnevernet.De gjør barn ulykkelige ved bort plasseringer,de blir ikke hele mennesker når de ikke får kjenne mor og far og søsken,og besteforeldre,tanter og onkler.Alle vet det var galt og horribelt barnet måtte i fosterhjem,men mot staten har de ikke noe å stille opp med.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er flott at barna vender tilbake til hjemmet når de får råde selv. Desember er for mange en trist mnd. ikke bare er mange uten sine kjære barn og uten sine kjære foredre. Men mange opllever også at barna deres blir tatt nettopp i desember mnd. Da plutselig skal de ta flere en i de øvrige mnd. De må liksom bruke mest mulig penger slik at de får mere penger til det påståtte barnevernet neste år. Det handler ikke om hva som er bra for barna i det hele tatt.
Så alt for mange får det jo så mye værre i bv påståtte omsorg, ikke bare foredrene mister barna men også mange mister sin skole.
Dem får en vanskelig fremtid i vente. At barnevernet ødelegger barn er ikke å betvile.Det er trist trist for barna!!Deres familie foreldre og slekt.
God jul til alle og må håpets lys aldri slukne.
Riktig vakkert du skrev som juleinnlegg Arild!

Takk for gode ord. Må vi aldri noensinne gi opp håpet, men slåss med ærlige midler og all vår kraft til overgrepene en dag må ta slutt.



Adresseavisens nye, ærligere og mer barnevernskritiske vinkling i artikkelserien "De glemte barna" gir et lite lysglimt i adventsmørket. Sannheten seirer alltid til slutt.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  
Om å holde fast på håpet, og fortsette å gå til man kommer til utgangen og lyset:

Mange husker sikkert historien om de to froskene som falt ned i et spann med nysilt melk (rett fra kua). De kavet og svømte, men fant ikke noe ståsted hvor de kunne ta sats og hoppe ut.
   Den ene sa: "Nei, dette går aldri, jeg gir opp." Han sluttet å svømme og sank dessverre til bunns.
   Men den andre ville ikke gi opp. Han svømte og svømte, kavet og kavet hele natten igjennom. Og da morgenen kom, satt han på en øy: en stor smørklatt! Som han med kavingen – sin egen innsats – faktisk hadde kjernet selv! Og så ... hopp hopp.

(Historien om de to små froskene passer ikke så godt på forbruker-tilværelsen nå som melk er homogenisert og kommer på pappkartong. Men der hvor ekte melk, med rikt fløteinnhold, kommer direkte fra en ku-mamma, der er det andre boller - dvs smørklatter.)

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  
  
En velsignet jul, med miraklenes støtte til familiene
som har fått sine kjærlighetsbånd skjendet, ønskes alle
her på forum Redd Våre Barn.

Marianne
  
  

PS:

Jeg føyer litt mere til innlegget, fordi jeg kom til å tenke på noe jeg refererte i en artikkel jeg skrev for tre år siden (mesteparten av artikkelen er sitater, ikke mine egne skriverier):
Polanski om adskillelsen og overgrepene under krigen

Her er den delen som særlig angår det viktigste i livet: å være sammen med sine kjære. Det er ikke riktig at det viktigste er for barn å ha et stimulerende, morsomt, aktivt liv, i de og de "tilfredsstillende" omgivelser, som barnevernsindustrien skravler om at de mener barn må ha. Uten foreldre som noen gang er syke, deprimerte, redde, arbeidsløse eller fattige. Ikke engang et trygt liv er viktigst. Polanski sier (min oversettelse):

"Hele min familie ble drept. Min far overlevet, overlevet en meget hard konsentrasjonsleir, Mauthausen i Østerrike. Jeg snakket nesten ikke med min far om den tiden, men av og til kom vi inn på det emnet, og dette er den erfaringen jeg har gjort:
Den styrken som hjalp ham til å overleve, er det at han ville se meg igjen. Han visste at han hadde et barn utenfor leiren. Og han ønsket desperat å se Tyskland falle sammen. Jeg var barn og jeg ville leve, jeg ville gjense mine foreldre. Av alle mulige former for lidelse var dette den største: adskillelsen fra foreldrene. Jeg tror at for barnet er dette det tristeste og det mest tragiske. Det å ha det ukomfortabelt, sult, hva som helst – det er absolutt underordnet. Men å lengte etter å få se min far komme gående mot meg i sneen, det var den virkelige sorgen. Å lengte etter å få gjense min mor, som var den første som ble tatt."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net