It is currently Tue Oct 23, 2018 5:48 pm



Post new topic Reply to topic  [ 81 posts ]  Go to page 1, 2, 3, 4, 5, 6  Next
Author Message
 Post subject: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Jul 28, 2011 4:08 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
I vårt tilfelle skulle de komme tilbake etter seks måneder for å sjekke forholdene, fordi vi sa nei til hjelpetiltak. De har nå gått veldig hardt ut og tok kontakt med sakkyndig allerede før de hadde begynt undersøkelsen!

Jeg forstod at deler av begrunnelsen var: "Nå kommer vi tilbake igjen". Men det er selvsagt de selv som har bestemt at de skulle komme tilbake igjen.

Advokaten min ble veldig forbauset over at de hadde vedtatt sakkyndig i forkant av en ny undersøkelse, når det kun har vært snakk om frivillige hjelpetiltak tidligere. Advokaten anbefaler at jeg ber om skriftlig begrunnelse for vedtak om sakkyndige.

Dette illustrerer hvilke maktgrep som blir mulige med den nye regelen om undersøkelse etter seks måneder.

Jeg fikk dem til å si at den sakkyndige utredningen kunne avlyses hvis de fikk bare positive tilbakemeldinger fra helsestasjon og fastlege. Dagen etter fortsatte saksbehandler likevel å spørre om vi ikke ville si ja til sakkyndig. Det tyder kanskje på at de likevel måtte ha vårt samtykke?

Det er klart de ikke har noen "knapp" de kan trykke på som får oss til å fortelle våre livshistorier til en psykolog, og det innser de vel selv. Men jeg frykter så klart reaksjonen hvis vi ikke snakker med den sakkyndige.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Jul 28, 2011 7:59 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6823
Location: Oslo
 
Du vet mer enn nok nå!

Du vurderer riktig når du bedømmer situasjonen som alvorlig. Det er også riktig at barnevernets "reaksjon" ikke vil bli til familiens fordel hvis dere avslår å snakke med den sakkyndige de sender dere på nakken.

Men vi vet hva disse sakkyndige bedriver. Du undervurderer antagelig hva som vil bli resultatet hvis dere går med på å snakke med barnevernets sakkyndige. Da sitter dere i enda større grad i saksen, og det er bare ønsketenkning hvis dere håper på at den sakkyndige vil komme til noe annet resultat enn det barnevernet ønsker. Det er forsvinnende liten sannsynlighet for noe annet enn det vanlige, som er:

1) Det kan gjerne være at denne barnevernets sakkyndige opptrer meget vennlig, som fløte og honning, men
2) rapporten som følger vil si noe annet. Denne rapporten vil stå der til evig tid, og løpet er kjørt.

Altså: Barnevernet har taket på dere uansett om dere sier ja eller nei, og størst makt får de hvis man sier ja til å bli vurdert av deres utpekte.

At deres advokat blir forbauset, og tror "hjelpetiltak" er ufarlige og en sak om hjelpetiltak er uskyldig, sier sitt om advokatens uforstand og manglende innsikt i barnevernsindustrien. Vedkommende er neppe egnet til å verge dere mot barnevernet, og dermed får barnevernet nærmest to advokater, samt fylkesnevndsmedlemmene.

Jeg har kikket litt på tidligere innlegg du har skrevet, og ser at de går tilbake nesten et år. Da har dere hatt nok tid til å lese, både her på RVB og på andre nettsteder, f.eks BarnasRett, Knut.com, og nkmr.org, til å være fullt orientert om hvordan barnevernet går frem, og til å vite at det er ytterst hasardiøst å bli i landet.

Det finnes mengder av saker som viser at barnevernet går spesielt hårdt til angrep på foreldre som har diagnoser, både somatiske og i enda større grad psykiatriske. Du finner nok at flere andre har skrevet det samme som jeg, men her er iallfall et par av mine egne jeg umiddelbart husker hvor sykdom nevnes, samt svært relevante avsnitt fra Åge Simonsens håndbok, som inneholder deler om hvordan barnevernet anser sykdom.

Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
særlig avsnitt 3.20 - 3.26. Legg merke til hva barnevernet sier: "Barneverntenesta er generelt bekymra for barn som veks opp hjå foreldre med psykiatriske lidingar.", og legg merke til i hvilken grad og hvordan de stempler alt mulig som psykisk sykdom.

Barnevernet – dessverre en skadevolder. 2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet
se avsnittet "Sykdom og handikap"

Skal foreldre og andre slektninger "vurderes" som om de søker jobb?
se seksjonen nummerert som 1.


*

Dessverre er det ikke stort mer å si. Det kan jo skje et mirakel i akkurat din sak, men mindre enn et mirakel kan ikke fri dere fra barnevernet for godt, så lenge dere blir boende her.

Barnefamilier i Norden advares – Flytt!

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Thu Jul 28, 2011 11:43 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Det er ikke bare-bare å flytte til Frankrike eller enda lengre vekk, og bli der i 16-17 år.

Slik var det under første undersøkelsen også, at de var maks bekymret og hadde hentet inn en spesialtillatelse før undersøkelsen hadde kommet i gang. Den gang gjaldt det en miljøarbeider i hjemmet (vi klarte å slippe unna denne typen overvåkning).
Som sagt var de maks bekymret for vårt nyfødte barns sikkerhet i begynnelsen, men etter hvert minket bekymringen påtakelig. Derfor trodde jeg de hadde "lært" denne gangen, og ikke drev med noen spesialtiltak før de møtte oss.

Men i deres verden var det deres tilstedeværelse som gjorde at det gikk så bra.
Derfor ville det selvsagt gå forferdelig galt med oss i løpet av de seks månedene uten dem.

Det er selvfølgelig den ytterste gru å bli orientert om at Bv har bestilt en sakkyndig, og en undersøkelse er en tungrodd affære. Kan bare håpe på at deres bekymring vil minke etter hvert, siden vi nå kan vise til at vi har klart oss uten dem i 6 måneder.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 6:35 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3975
Location: Sosialdiktaturet Norge
Skuffet wrote:
Det er ikke bare-bare å flytte til Frankrike eller enda lengre vekk, og bli der i 16-17 år.


Det er sant. Det er tøft å skulle dra i eksil og flytte fra det landet man er mest glad i. Men det er ikke bare, bare å leve uten barnet sitt heller og få treffe det bare når "barnevernet" tillater det. "Barnevernet" kan også trekke denne tillatelsen tilbake. Det er like lett som å få gjennomslag for tvungen "omsorgsovertagelse".

Det er mange her som har vært igjennom en første undersøkelse og opplevd at den har blitt henlagt etter så og så mange måneders med gru og redsel. Men "barnevernet" gir seg ikke. Det vil komme igjen, og neste gang vil det bli vanskeligere for foreldrene å få det til å henlegge. Det er prestisjetap for "barnevernet" å trekke seg tilbake uten at det har klart å presse foreldrene til å akseptere "hjelpetiltak".

Den sakkyndige oppnevnes for å fremskaffe falske "bevis" mot familien. Den sakkyndiges psykologiske meninger vil av retten bli vurdert som absolutte bevis mot foreldrene. Det vil ikke være mulig å argumentere med at den sakkyndiges virkelighetsoppfatning er sterkt preget av hans økonomiske avhengighet av "barnevernet". Tiltroen til de sakkyndige er tilnærmet 100 %, især når de sakkyndige konkluderer med at det er til barnets beste å bli fratatt foreldrene.

Og hele tiden har man risikoen for at "barnevernsleder" blir akutt bekymret. Da vil hun fatte et akuttvedtak og ta barnet, enten hjemme eller i barnehagen. Ofte vil det bli etablert et samarbeid mellom barnehage og "barnevern" bak foreldrenes rygg. Foreldrene vil ikke før i ettertid få vite om den utstrakte dialogen mellom barnehagestyrer og saksbehandler, for foreldrene vil bli betraktet som utenforstående. Det er "det offentlige" som har ansvaret for barna og vurderer hva som er til deres beste. Foreldrene spiller i beste fall, en bi-rolle. Hovedrollene spilles av "barnevern" og andre offentlige instanser som barnehage eller skole.

Du må ikke gå i den fellen å tro at fordi dere har sluppet unna én gang, så vil dere slippe unna neste gangen, også. Risikoen for at barnet blir tatt, øker med antall undersøkelser, det viser all erfaring.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 10:13 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Det skuffet beskriver er en alldeles typisk gang i en barnevernssak.

1) Frivillige tiltak med innsamling av opplysninger som brukes til

2) Oppnevning av sakkyndig for

3) Sak til fylkesnemda der de

4) Tar ungene.

Det er ikke enkelt å flytte til Frankrike, men for barn er det en enklere situasjon enn å havne i barnevernets klør og voksne opp på legd. Foreldre som opplever at deres barn havner under "barnevernets" "omsorg" lider ufattelig smerte for barna sin siatuasjon.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 11:01 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Men hvis familien ikke snakker med sakkyndig, da vil Bv mangle bevisene de trenger?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 1:04 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Dere/du må kontakte advokat, alle saker er like, likevel forskjellig om detaljer.

Den første og siste regel er:

Snakk aldri med barnevernet alene, snakk aldri med de på telefonen, helst kun skriftlig, må dere treffe de, gjør det på kontoret deres, ha med advokat, og ta alle samtaler opp på bånd.

Nekt alt som nektes kan med begrunnelsen barna har det utmerket, dere likeså, dere opplever dette som trakassering, barna har det bra. Smil.

Det virker som dere/du ikke forstår alvoret, eller har latt være å lese grundig på forumet? Det kan være vanskelig å finne fram.

Likedan nekt dem innsyn/å kontakte helstasjoner/skole o.l. alt, av å innhente opplysninger fra andre instanser, si nei, fordi det er ingen grunn til bekymring. Ikke diskuter med de, ikke svar på påstander/beskyldinger, IKKE forsvar dere.

Vær forsiktig hva du skriver på forumet, det kan raskt skje dere er i en situasjon hvor dere er nødt til å flytte utenlands (utenfor norden), i så fall bruk pm til folk dere stoler på.

Sakkyndig må dere nekte - med at det er ingen grunn til noen sakkyndig, barna har det bra.

Det ble uklart om det hadde vært hjelpetiltak eller ikke, hvis det har vært hjelpetiltak er barna deres i stor fare. Barnevernet oppnevner ALDRI sakkyndig hvis de ikke har bestemt seg for å ta barna, og det greier de, med sakkyndig.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 1:49 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Om jeg forstår alvoret eller ikke, så er det viktigste å fungere i hverdagen. Hvis jeg ikke fungerer i hverdagen har vi i alle fall tapt. Så selv om det kan være en sannere reaksjon å gå på veggene, kan jeg ikke gjøre det.
Som sagt innebærer en undersøkelse lang ventetid, og det beste man kan gjøre er å more seg så mye som mulig når Bv ikke er der. Dumt? Kanskje det, men jeg vil ikke bryte sammen.
En klok mann har sagt: "Hver dag har nok med sin egen plage".

Bv har ikke fått noen bekymringsmelding siden sist, så det dreier seg om at vi sa nei til hjelpetiltak. Det var en periode der de startet på hjelpetiltak, i nesten to måneder. I denne perioden hadde miljøterapeuten alltid med seg tiltaksplanen, og ville at vi skulle signere den. Det var noen feil i tiltaksplanen, hvis det ikke hadde vært for disse feilene ville jeg trolig signert den. Så der var vi ganske heldige. Og jeg begynte å bli klar over at hjelpetiltakene var frivillige, og brukte advokat til å finne det ut på en sikker måte. Dermed signerte vi aldri. Men ordet "frivillig" er visst helst til pynt.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 9:11 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Skuffet wrote:
Om jeg forstår alvoret eller ikke, så er det viktigste å fungere i hverdagen. Hvis jeg ikke fungerer i hverdagen har vi i alle fall tapt. Så selv om det kan være en sannere reaksjon å gå på veggene, kan jeg ikke gjøre det.


Så langt jeg ser har ingen rådet deg til å gå på veggene, men til å være realistitsk, ikke før deg selv bak lyset, det spørs hvor realistisk du er, det vet du selv.

De har fått mange råd nå, og har alteranativer og velge mellom.Alle som får barnevernet etter seg gjør det beste ut av hver dag. Selvsagt.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Fri Jul 29, 2011 11:09 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Fri Dec 22, 2006 1:40 pm
Posts: 978
Location: Vefsn
athene wrote:
Dere/du må kontakte advokat, alle saker er like, likevel forskjellig om detaljer.

Den første og siste regel er:

Snakk aldri med barnevernet alene, snakk aldri med de på telefonen, helst kun skriftlig, må dere treffe de, gjør det på kontoret deres, ha med advokat, og ta alle samtaler opp på bånd.

Nekt alt som nektes kan med begrunnelsen barna har det utmerket, dere likeså, dere opplever dette som trakassering, barna har det bra. Smil.

Likedan nekt dem innsyn/å kontakte helstasjoner/skole o.l. alt, av å innhente opplysninger fra andre instanser, si nei, fordi det er ingen grunn til bekymring. Ikke diskuter med de, ikke svar på påstander/beskyldinger, IKKE forsvar dere.

Vær forsiktig hva du skriver på forumet, det kan raskt skje dere er i en situasjon hvor dere er nødt til å flytte utenlands (utenfor norden), i så fall bruk pm til folk dere stoler på.

Sakkyndig må dere nekte - med at det er ingen grunn til noen sakkyndig, barna har det bra.

Det ble uklart om det hadde vært hjelpetiltak eller ikke, hvis det har vært hjelpetiltak er barna deres i stor fare. Barnevernet oppnevner ALDRI sakkyndig hvis de ikke har bestemt seg for å ta barna, og det greier de, med sakkyndig.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sat Jul 30, 2011 12:42 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Fri Dec 22, 2006 1:40 pm
Posts: 978
Location: Vefsn
Skuffet wrote:
Men hvis familien ikke snakker med sakkyndig, da vil Bv mangle bevisene de trenger?


Ja, de må i hvert fall klare seg uten 3dje parts støtte for sine påstander og synsinger.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sat Jul 30, 2011 8:53 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3975
Location: Sosialdiktaturet Norge
Skuffet wrote:
Men hvis familien ikke snakker med sakkyndig, da vil Bv mangle bevisene de trenger?


Ja, "barnevernet" vil sannsynligvis stille svakt uten en slik sakkyndig-rapport.

Vær nøye med å ikke provosere "barnevernet" unødig. Vær hyggelig og vennlig på telefon men ikke gå med på møter hvis dere ikke er helt sikre på at dere vil klare å ikke la dere provosere. "Barnevernets" taktikk når det mangler bevis i form av en sakkyndig-rapport, er nemlig å forsøke å provosere foreldrene.

Hvis "barnevernet" har klart å få skole eller barnehage på sin side, så stiller dere også svakt, selv uten sakkyndig-rapport i deres disfavør.

"Barnevernet" foretrekker å ta barna akutt. Dermed slipper det å produsere "bevis". Hvis barna først er tatt, så er det uansett veldig vanskelig å få dem tilbake. Bevisene kan dessuten produseres av "barnevernets" egne psykologer, som vil observere barna i den akutte angst-fasen rett etter tvangsfjernelsen. Da vil barna være så redde og traumatiserte at det vil være lett for psykologene å skrive en rapport hvor skylden legges på foreldrene. Det er alltid foreldrene som får skylden for barnas traumer, aldri "barnevernet".

Jeg håper det går bra for dere. Hvis flere foreldre hadde hatt vett nok til å flykte i tide, så hadde ikke så mange barn blitt tvunget til å vokse opp hos fremmede i fosterhjem. Jeg er en av dem som angrer bittert på at jeg trodde på den norske rettsstaten.

Athene skriver noe veldig klokt; Hun skriver at når "barnevernet" oppnevner sakkyndige, så har det allerede bestemt seg for å ta barnet. Det tror jeg stemmer. Oppnevning av sakkyndige er et av de klareste røde flaggene du kan få.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sat Jul 30, 2011 9:03 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Fri May 14, 2010 9:41 pm
Posts: 179
Frykter at de tar kontakt igjen førstkommende mandag, etter sommerferie i juli. Grunnen til at jeg startet tråden, var retningslinjene for gjenopptatte undersøkelser når Bv mener familien ikke klarer seg uten hjelpetiltak (brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, såvidt jeg husker). Der står det at de bør vende tilbake til familiene etter seks måneder, for å sjekke om forholdene har blitt verre eller om det fortsatt er uenighet om hjelpetiltak.
Hvis det fortsatt er uenighet om hjelpetiltak bør de vende tilbake igjen seks måneder etter der igjen, ifølge brevet.

Virker som vårt lokale Bv ikke arbeider etter disse retningslinjene. Det står ikke noe om å gå til frontalangrep før undersøkelsen engang har begynt. De har tydeligvis lest igjennom rapportene fra i fjor, og bekymrer seg over at helsesøster mente babyen var for passiv en gang for cirka ett år siden. Men etter neste kontroll ba hun meg om lov om å ringe til Bv for å rette det opp, og priste oss i høye toner. Bv skrev referat av samtalen, og jeg har ennå det referatet. (forbauser meg ikke om det har forsvunnet fra Bv-arkivet, siden det var for positivt).

Da jeg fortalte at forhenværende saksbehandler sa at "det kommer an på hva vi finner", hvordan den gjenopptatte undersøkelsen vil bli, sa nåværende saksbehandler at hun ikke hadde fått vite det. Men det burde da være innlysende at de skulle sjekke forholdene først, og deretter handle etter det. Og de skal sjekke dagens forhold, det er også innlysende.

I vårt tilfelle er det bare fastlegen til min mann, og helsestasjonen, som har info om de siste seks måneder. De bruker visst ikke å kontakte private barnepassere. Jeg vet at det vil være mye positivt i rapporten fra helsesøster, men om rapporten blir positiv nok, det er spørsmålet. Det er forferdelig å være prisgitt disse menneskene.
Mener du at Bv gjør akuttvedtak pga irriterte foreldre?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sun Jul 31, 2011 8:43 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3975
Location: Sosialdiktaturet Norge
Skuffet wrote:
Mener du at Bv gjør akuttvedtak pga irriterte foreldre?


"Barnevernet" beskriver ikke foreldrene som irriterte. Foreldre omtales som "ustabile", "voldelige", "uforutsigbare", "ikke-samarbeidsvillige" etc. Hvis du lar irritasjonen din få utløp ved at du skjeller ut en ansatt i "barnevernet", så kan de fatte akuttvedtak fordi de vil bli bekymret for hvordan du kan ivareta barna. Jeg tenkte først og fremst på fysiske konfrontasjoner. Dersom "barnevernet" vet at det har en veldig dårlig sak men likevel har bestemt seg for å ta barnet, vil det gjøre alt i sin makt for å provosere foreldrene. De gamle, slue "barnevernslederne" vet at dersom de kan klare å få fremprovosert en fysisk reaksjon fra foreldrene, så vil omsorgsovertagelsen være i boks.

En irritert forelder vil også kunne bli beskrevet som en forelder med dårlig innsikt i barnas behov; som en forelder som setter egne behov foran barnas; som en forelder med lav frustrasjonsterskel. Din irritasjon vil aldri bli betraktet som berettiget, for det er alltid "barnevernet" som har rett, aldri foreldrene eller barna.

Irriterte foreldre kan veldig lett forvandles til foreldre med truende adferd i "barnevernets" journaler. Du trenger ikke true de ansatte. Det kan være nok at du går frem og tilbake som en løve i bur. Da vil de skrive i rapportene at de føler seg truet, selv om det ikke har vært din hensikt å true dem i det hele tatt. Tvertom, det er jo "barnevernet" som truer foreldrene med å frata dem barna deres!

Dersom "barnevernsleder" blir irritert på foreldrene, kan irritasjonen utløse et akuttvedtak. Foreldre har ikke mye spillerom. De er prisgitt sin saksbehandler. Du vet, det trengs ikke bevis overhodet for å ta barna. "Barnevernet" kan få barnet undersøkt av sine egne folk, og deres vitnesbyrd i retten til være nok til å overbevise dommerne om at det foreligger alvorlig omsorgssvikt.

Jeg synes denne nye bestemmelsen om at "barnevernet" kan gå inn i familien igjen etter seks måneder dersom familien har takket nei til såkalte "hjelpetiltak", er helt håpløs. En familie kan da i praksis bli forfulgt av "barnevernet" i åresvis uten at det fremmes begjæring om overtagelse og uten at familien har akseptert "hjelpetiltak". Det betyr åresvis med undersøkelser, innhenting av opplysninger fra skole, barnehage, helsestasjon, you-name-it. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan holde ut å leve slik. Livskvaliteten blir i beste fall sterkt redusert.

De nye retningslinjene gir "barnevernet" rett til å starte ny undersøkelse hver sjette måned. Denne rettigheten kommer de selvfølgelig til å benytte seg av. Det trenger ikke foreligge noen reelle bekymringer. Når "barnevernet" mener at dere trenger "hjelpetiltak", så gjør dere det, uansett hva dere måtte mene.

Det virker som om du har god innsikt i "barnevernets" taktikk. Du vet nok best selv hva du bør gjøre i denne situasjonen. Det er du som må leve med konsekvensene.

Jeg ville nekte å gå på møter med "barnevernet" og forlangt at all kommunikasjon skulle være skriftlig. Jeg ville også nektet innhenting av opplysninger, for da må de bruke tvangsparagrafen 4-12. Hvis de bruker den, så vet du at de planlegger å ta barnet, og da har du bare ett valg: Utflytting. Det burde være unødvendig å si at dersom "barnevernet" får greie på at du tenker på å flytte ut, så vil det øyeblikkelig fatte akuttvedtak og sikre seg barna. Det finnes eksempler på at "barnevernet" har fattet akuttvedtak etter å ha lest på dette forumet at foreldre har blitt rådet til å flytte ut. Så hvis du har mistanker om at de ansatte kan identifisere deg, så må du enten flytte ut snarest eller sitte stille og håpe at de ikke fatter akuttvedtak.

Jeg personlig hadde ikke klart å leve med den frykten over lenger tid. Risikoen er også at du blir ufølsom for faresignalene når du lever med frykt over lenger tid. Når du oppfatter "Situasjonen", det vil si, tidspunktet da "barnevernet" har tenkt å ta barna, vil du ikke handle rasjonelt. Du vil bare dra rett i løvens gap og bli veldig sjokkert over at barna faktisk ble tatt. Dette skjedde meg.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Må de begrunne sakkyndig?
PostPosted: Sun Jul 31, 2011 10:38 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6823
Location: Oslo
  
Jeg tror du skulle lese især Agrippas siste innlegg nøye, Skuffet. Det er helt forståelig hvis du blir irritert og defensiv overfor sånne som meg, når vi kommer med håndfaste råd og observasjoner du ikke liker, og at du foretrekker å håpe. Men din situasjon blir ikke bedre av det om du kommer med argumenter mot oss, og ønsker at vi skal berolige deg og skrive at "det kan de ikke gjøre, og det kommer til å gå så bra hvis du bare svarer dem slik og slik". Det er så allikevel ikke jeg/vi som er en fare for din familie, og mere utstrakt lesning på forumet her og andre nyttige steder, slik Athene også nevner, tror jeg kanskje ville ha fått deg til å se situasjonen slik mange tusen (faktisk) ofre for barnevernets pågang og omsorgsovertagelse har måttet oppleve at den er. Om dere vurderer situasjonen som så prekær at du/dere emigrerer med barnet (og da må det gjøres uten noen som helst forberedelse eller varsel til noen, ellers tar barnevernet barnet øyeblikkelig, og det må gjøres før de kjører fylkesnevndssak), eller om dere følger deres egen vei, blir din og din manns sak, og ingen her blir fornærmet på dere eller ønsker å herse med dere eller bestemme. Det er jo dere selv som må bære følgene, og derfor må dere naturligvis bestemme det selv. Råd her på forumet kommer kun som resultat av erfaring, og noen av oss som har sett dette på nært hold over mange år, blir av og til oppgitt, ute av oss, ulykkelige, fordi stadig nye familier går i de samme fellene av troskyldighet.

I flere av dine innlegg, i denne tråden og tidligere, fremgår det at du tenker på den reelle situasjonen for barn og foreldre. Du resonnerer som et almindelig, fornuftig menneske i en rasjonell verden. Men det ser ut til at du tror det også er det barnevernet gjør?

Men barnevernet i Norden har lite med en fornuftig virkelighet for familier å gjøre, barnevernet skaper sin egen forrykte virkelighet. Barnevernet er ikke bekymret, de er "bekymret", hvilket vil si at de vil lage en sak. Det er det de tjener penger på. De er ikke bekymret for barn på noe realistisk grunnlag, slik foreldre ville være hvis deres barn ikke hadde det bra. Det eneste barnevernet er bekymret for, er sine jobber og sin makt. Barnevernet "tror" ikke at foreldre kan eller ikke kan gi sitt barn forsvarlig omsorg. De bygger på en ideologi som sier at foreldre generelt er uskikket til å ta seg av og oppdra egne barn. Barnevernet ønsker å ta barn, og fremsetter uttalelser som kan gi dem fremgang i dette. Det spiller ingen rolle for dem om påstandene er sanne eller ikke, bare de kan få tak i barnet.

For eksempel skrev du den 25. september i fjor:
Skuffet wrote:
Etter dette året kan de si at de vet grunnet observasjon, at dette ikke fungerer. Men de må vel ha noe mer konkret å bygge på? Hvis de ikke har noe konkret å bygge på, kan vel ikke nemnda ta fra oss barnet.
Jo, det kan fylkesnevnden og retten gjøre. De gjør det hver eneste dag. Jeg har for eksempel lest dusinvis av dommer og vedtak, blant annet i saker jeg selv kjenner godt. Dommene, og beskrivelsen av sakens fakta i dommene, har intet med virkeligheten å gjøre. Se gjerne punkt 12 her: Politisk program for barnevern på lokalplan (dette er altså et forslag til hvordan noen sånne som meg mener det burde være; programmet har intet å gjøre med slik det er i Norge i dag).

Slik fordreining av virkeligheten har barnevernet også skapt i forhold til lovverket. Se for eksempel på det du spør om i trådens overskrift. Det mest adekvate svar tror jeg er: Om barnevernet må eller ikke må begrunne det de gjør, spiller ingen rolle. De gjør som de vil. Har de ikke lov, så får de lov. De gjør det allikevel, og får gjennomslag like fullt. De får kanskje en mild korreks fra retten eller fra fylkesmannen hvis noen klager, men det spiller ingen rolle for sakens utfall. Hvis de må begrunne at de vil ha inn en sakkyndig, er det enkelt for dem å finne på en grunn. Det er for så vidt nok grunn hvis de sier at de er bekymret og at dere ikke ønsker en sakkyndig vurdering.

I den tråden vi er i nå, skriver du:
Skuffet wrote:
Jeg fikk dem til å si at den sakkyndige utredningen kunne avlyses hvis de fikk bare positive tilbakemeldinger fra helsestasjon og fastlege. Dagen etter fortsatte saksbehandler likevel å spørre om vi ikke ville si ja til sakkyndig.
Det spiller ingen rolle hva de sier. De godsnakker ofte, gir uttrykk for forståelse og enighet med foreldre som legger ut om hvordan det forholder seg og hvordan barnevernet bør være. Dette er bare snakk. De hverken mener det eller holder seg til det i sakens gang videre.

Quote:
- - Det tyder kanskje på at de likevel måtte ha vårt samtykke?
De trenger i realiteten intet samtykke, og det gjør ikke fylkesnevnd eller rett heller. I praksis er enhver taushetsplikt opphevet overfor barnevernet. Det å avslå å uttale seg, kan føre til straff, og det tolkes i alle fall som at der er noe særdeles uhumsk som skjules.

Quote:
Kan bare håpe på at deres bekymring vil minke etter hvert, siden vi nå kan vise til at vi har klart oss uten dem i 6 måneder.
Barnevernets bekymring bygger ikke på fakta, og det gjør ikke nevndens eller rettens heller. "Bekymringen" blir derfor ikke mindre når de ser at barna har det bra. Det vil si: "ser" - - barnevernet ser nok noe helt annet.

Quote:
Mener du at Bv gjør akuttvedtak pga irriterte foreldre?
Når du skriver "Mener du at ...", høres det nærmest mistroisk ut, som om dette er så himmelropende utrolig at Agrippa vær så god må bevise dette under ditt skeptiske blikk. Til det er å si: Barnevernet gjør ikke akuttvedtak på grunn av noe som virkelig er bekymringsfullt; de gjør vedtak når de har påskudd som de tror de kan vinne frem med, eller de spinner opp slike påskudd ut av ren luft.

Quote:
Men hvis familien ikke snakker med sakkyndig, da vil Bv mangle bevisene de trenger?
De trenger ikke bevis; de trenger bare å si noe, skrive noe, påstå noe.

Jeg er ikke enig med Agrippa i at barnevernet vil stille så svakt uten en sakkyndig-rapport. Det er absolutt mye bedre å ikke la seg utrede enn å la seg utrede, men det er ikke nok. Mangel på sakkyndig-rapport kan nok holde dem tilbake en stund, men vil i neste omgang brukes som argument for at dere ikke samarbeider og derfor er ute av stand til å forstå barnets behov og deres egen uskikkethet. Altså: Enten kommer den skjebnesvangre rapporten med én gang, eller den samme rapporten kommer i neste omgang, eller mangelen på rapport tolkes på samme måte som en negativ rapport. I din sak er det gått lang nok tid til at barnevernet sannsynligvis vil få gjennomslag for dette – "foreldre som fortsatt ikke forstår at de må samarbeide og la seg veilede?" Dette er nok "bevis" på at dere er uskikket som foreldre. Og vel å merke: veiledningen ville komme til å bestå av all mulig meningsløs og skadelig inngripen i hjemmets daglige liv. Livet blir helt umulig, og dermed taes barnet.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 81 posts ]  Go to page 1, 2, 3, 4, 5, 6  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 0 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]