På BLDs hjemmesider legges det ut
anonymiserte, rådgivende uttalelser fra Barnevernets Tvisteløsningsnemnd.
Nemnden uttaler seg i saker der det er oppstått tvister om kostnadsfordeling mellom hjemkommuner og Statens barnevern.
Utallige foreldre er blitt/blir/vil bli anklaget for omsorgssvikt, fordi barna deres har funksjonshemminger, funksjonsnedsettelser, sykdom og/eller adferdsvansker eller andre problemer.
I utdrag fra
Rundskriv Q-06/2007 (klikk på lenke videre) heter det:
Quote:
At barnet er funksjonshemmet gir ikke i seg selv grunnlag for å plassere barnet utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Det er bare dersom det funksjonshemmede barnet samtidig faller inn under de alminnelige vilkårene for tiltak etter barnevernloven at barnevernloven kommer til anvendelse. At barnet på grunn av funksjonshemmingen har større omsorgsbehov enn foreldre med alminnelig god omsorgsevne er i stand til å ivareta, er ikke tilstrekkelig til plassering utenfor hjemmet etter barnevernlovens regler.
Barn har altså rett til nødvendig hjelp, slik at ”foreldre med alminnelig god omsorgsevne” selv skal kunne ivareta barn med krevende omsorgsbehov i familiens eget hjem. Dette er lovverkets intensjon.
Jeg har valgt å refere litt fra Sak 10/2, i avskrift, fra nederst på Side 9:
Quote:
”For tvisteløsningsnemnda er det subisdiært anført fra Bufetat at ”det er heller ikke noe som tyder på at Es funksjonshemninger er forårsaket av omsorgssvikt. Funksjonshemningen er mest sannsynlig hovedrårsaken til at det måtte settes inn særskilte tiltak.” Bufetat har vist til at fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i sitt vetak har lagt til grunn at det ikke foreligger noen svikt ved foreldrenes generelle omsorgskompetanse eller – vilje, men at E har store særskilte omsorgsbehov knyttet til sine diagnoser og funksjonssvekkelser, som det er vanskelig å se at noen foreldre over tid kunne makte å tilfredsstille.
Barnet har så store omsorgsbehov at " ... det er vanskelig å se at noen foreldre over tid kunne makte å tilfredsstille."
Likefullt, i samme Sak 10/2, nederst på side 8, heter det:
Quote:
”Fylkesnemnda fant enstemmig at barnevernslovens vilkår for omsorgsovertakelse var til stede, jfr barnevernlovens § 4-12 første ledd bokstav a, jfr annet ledd.
Foreldre med syke barn er spesielt utsatte for å bli anklaget og fratatt sine barn pga oppdiktet/oppkonstruert omsorgssvikt, også i tilfeller der det ”... ikke forligger noen svikt ved foreldrenes ... omsorgskompetanse ...”
Mao, rene justismord!Kommunen er bukken med havresekken.
Barnevernlovens § 4-11,
Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten. Ja, men foreldrene er avhengige av å nå fram overfor det kommunale hjelpeapparatet!
Lykkes ikke kommunen med å hevde at barns sykdom/problemer skyldes omsorgssvikt i første omgang , kan man i det lengste avslå utsatte barn/familiers lovfestede rettigheter. Over tid vil det i mange tilfeller kunne oppstå en reell omsorgssvikt som følge av belastninger. Voksne familiemedlemmer vil bli syke, det kan oppstå destruktive mønstre innen familien; kommunens mangel på hjelp skaper dysfunkjonelle familier.
Man kan forestille seg at tvisteløsningsnemnden langsomt vil kunne presse fram en praksisendring ute i kommunene, men i mellomtiden vil syke/funksjonsnedsatte barn være nærmest rettsløse.
Hvor mange syke barn er urettmessig blitt frarøvet sin familie og slekt, fordi kommunen vil spare penger? Og hvor mange flere syke barn skal bli frarøvet familie og slekt? Hvor mye menneskelig lidelse og familietragedier skal kommunenes ansvarsfraskrivelser få skape?