may-britt tysnes wrote:
Idag 27 mars kl.18.05 var det 5 år siden Sigbjørn Andreas døde i barnevernets omsorg.Han bodde på brusand bokollektiv,det var et sted for tøffe gutter og jenter,med rus og skole problemer.
Her passet ikke Sigbjørn inn han var et skole lys en hver lærers drøm,en sånn gutt hadde de aldrig hatt fra institusjonen før ,fortalte rektor oss,da Sigbjørn var død.
Tenk han ble bare sendt til et uegnet sted av barnevernet i sokndal kommune,ogde visste ikke hvilken gutt Sigbjørn var,sa styreren til oss,men da var det forsein,Sigbjørn hadde tatt sitt eget liv,ved å vente på lokal toget,for så å springe mot det.
Han orket ikke mere av livet,for han hadde blitt slått i grus formangen ganger,bare 3 uker før sin død ble han lagt i bakken av tre ansatte på institusjonen ,for en fille ting,han komm hjem med merker opp etter hele halsen.
Men han sa nesten ingenting om episoden,det er for grusomt å tenke på at Sigbjørn kunne levet i beste velgående,uten barnevernets overgrep.
Ingen beklagelse,ikke et møte,enda har ikke barnevernet i sokndal personlig kondolert oss.Fikk en orkide sendt da han døde,det kunne de spart seg.
Foreldres største frykt er at barna som tvinges til å leve sin barndom og ungdomstid i "barnevernets" varetakt, simpelthen skal gi opp og ta sine egne liv når de blir knekket år etter år. Filmen
Saras nøkler gjorde stort inntrykk på meg. Hovedpersonen Sara (10) låser sin lille bror inne i et skap da fransk politi kommer for å arrestere familien sommeren 1942. Hun tror at hun skal komme tilbake og låse ham ut etter noen timer, men familien blir bragt til Vintervelodromen i Paris før den skal sendes til dødsleirene i Polen. Sara klarer å flykte og kommer tilbake til leiligheten. Da hun låser opp med nøkkelen, finner hun broren død inne i skapet. Hendelsen preger henne resten av livet, og i voksen alder tar hun sitt eget liv etter å ha blitt mer og mer deprimert.
Jeg håper barna som holdes fanget av "barnevernet" klarer å holde livsmotet oppe og at de ikke lar seg knekke av all motgangen. Barna trenger å vaksineres mot selvmordstanker. De har behov for mestringsstrategier. Alle foreldre må innprente sine barn at de aldri må tenke på å ta sitt eget liv. Selv om livet under "barnevernet" er hårdt, vil det en gang ta slutt. Barna vil bli voksne og de kan vende tilbake til sine foreldre. Sigbjørn ville vært fri fra "barnevernet" om han ikke hadde fått den siste straffen som tok fra ham siste rest av håp. Avmakt er følelsen både foreldre og barn under "barnevernet" må leve med, men de kan fengsle kroppen vår, men sjelen vår vil alltid være fri så lenge vi setter vår lit til Jesus. Menneskene er ofte onde og uforstandige, men Gud ser urettferdigheten. Ta aldri ditt eget liv!
Saras nøkler