Slik finansierer Staten barnemishandling
Bakgrunnen ligger i BVs fordeling av kostnader mellom hjemkommune og Staten:
På BLDs nettside, under 2.2.5 Økonomi og stillinger, Tvisteløsningsorgan ...
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/do ... ?id=589120 ... finnes følgende sitat:
”For barneverntiltak deles de økonomiske utgiftene mellom staten og kommunene, men tiltak på grunn av funksjonsnedsettelse er et rent kommunalt ansvar etter sosialtjenesteloven og/eller kommunehelsetjenesteloven.”
Funksjonsnedsettelse defineres som ... ”et fysiologisk og/eller psykologisk avvik” ... ” en skjønnsmesssig vurdering” ... ”15 og 20 prosent av befolkningen” ... se her
http://doksenter.custompublish.com/hva- ... 74087.html
Barn med
funksjonsnedsettelse er altså et
rent kommunalt ansvar .
Kommunekassens beste – barnas verste!
La oss kalle de ... umenneskenene ... ansatt på BV og sosialkontor rundt om i landet finner det lønnsomt å ha færrest mulig funksjonsnedsatte barn og flest mulig barn på barnevernstiltak. Slik reduseres hjemkommunens ansvar og kostnader. BV har ikke kompetanse til å skille mellom funksjonsnedsettelse/sykdom og/eller skader pga omsorgssvikt. BV tar heller ikke hensyn til erklæringer og attester fra leger og spesialister.
Nei, BV har definisjonsmakt og bruker den for hva den er verdt!
Å kamuflere barn med funksjonsnedsettelse/sykdom inn i samlesekken ”adferdsvansker/omsorgssvikt” skyver ansvar og kostnader over på Staten.
Nå kunne BV vært fornøyd med statstilskuddet og plassert barnet i storfamilien, men nei, da risikerer man krav om tiltak pga funksjonsnedsettelse og hjemkommunen alene vil ikke risikere å pådra seg uberegnelige kostnader!
Da er det mye mer forutsigbart og billigere å hevde at barnet lider av omsorgssvikt og tvangsflytte det til en vertskommune. Hjemkommunen reduserer risikoen for lovpålagte kostnader utløst av funksjonsnedsettelse samtidig som hjemkommune og vertskommune nå deler kommuneandelen av ansvar og kostnader.
Vertskommunen kan da gi sosialklienter ”lønnet arbeide” som fosterforeldre eller institusjonsansatte. To fluer i en smekk, sparer lovpålagte tjenester samtidig som de får skatteinntekter.
Den ene tjenesten er en annen verdt, barn som havner i dette systemet flyttes rundt mellom kommuner og fosterhjem og institusjoner, og bidrar til å holde kommune-Norge sysselsatt. Mange kommuner får være med på gildet, uten at noen av de trenger å sørge for at barnet får hjelp.
Slik skaper det offentlige en lønnsom ukultur, lønnsom for alle andre enn de stakkars barna og familiene som mister sin lovfestede rett til hjelp.
Milliardene BV forbruker styres av hjemkommunens/BVs behov, og ikke slik loven krever, barnets behov!
BV – umenneskelighet satt i system
Hvordan kan lokalpolitikere akseptere at barn ikke får nødvendige tiltak og helsehjelp i sin hjemkommune?
Forsøksvis kan man anta at de forveksler høyere kostnader med bedre hjelp. Denne feilslutningen er jo meget beleilig når de samtidig skyver kostnader og ansvar for ”hjelpen” over på Staten.
Videre, umenneskene i BV støtter seg på en forkvaklet og oppkonstruert ”barnefaglighet”. Den såkalte ”barnefaglige gode omsorgen” det offentlige tilbyr ødelegger barn og familier hver eneste dag. Barn og foreldre sykner og noen omkommer i dette umenneskelige systemet. Empiri viser at BVs ”omsorg” er direkte skadelig.
Umenneskene som sitter på de kommunale møterommene og grafser i seg wienerbrød har likmark krypende under neglene! Måtte de hjemsøkes av ofrene sine hver eneste natt!
Ansvarlige politikere må øyeblikkelig stoppe finansiering av offentlig barnemishandling!
Ansvarlige politikere må øyeblikkelig dreie statens bidrag direkte til barn og familier. Bare slik kan vi sikre at barn får forsvarlig hjelp og en best mulig oppvekst i trygge og hjemlige omgivelser.
BV er ikke i stand til å ta omsorg for andre enn seg selv!
.