Har dere fått noen slags dokumentasjon på at det blir åpen rettsak?
Vi får håpe dere får åpen rettsak! Ut fra sunne rettsprinsipper, så er det en selvfølge. Ut fra Norges uetiske praksis, så er det slett ikke en selvfølge.
En del er meget skeptisk til den
ekstreme veksten i autismerelaterte diagnoser. Hørte noen nevne 1000% øking over en tidsperiode i USA. Ikke vet jeg. (Til sammenligning var det visst svært mange schizophrene på 70-tallet, blir det påstått. Schizophreni-hysteriet har farget mitt handlingsmønster for livet. Det skulle jeg hatt erstatning for.)
Uansett hva man skal kalle ting, eller ikke kalle ting, så har disse barna det best hos mamma og pappa.
Og den beste terapi er familielykke.
Lykkes dere i å få ha rettsaken åpen, så håper jeg flest mulig møter opp.
Lykke til!!
Om dere taper, så husk at dere har menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Ingen grunn for å akseptere Norges brudd på menneskerettighetene.
(Viktig: Se nederst.)
aspie wrote:
Familie til barn med Aspergers syndrom går til erstatningssak mot Barneverntjenesten (BV) i Bærum kommune
Asker og Bærum tingrett, Malmskriverveien 2 i Sandvika 2-4. desember:
Oppsummering:
• BV plasserte bort et barn med Aspergers syndrom på feil grunnlag (ressurssterke foreldre, ikke omsorgssvikt, rus, vold eller lignende).
•BV holdt barnet borte fra oppfølging innen psykisk helsevern i en vanskelig periode for barnet og tok ikke hensyn til diagnosen da den endelig kom.
•BV hindret kontakt med egen familie mot barnets ønsker og helsefaglige råd.
•BV prøvde å hindre et barn som er østerriksk statsborger å reise til Østerrike selv om ambassaden bad om dette.
•BV påførte foreldre, barn og søsken store belastninger noe som førte til at mor, barn og søsken måtte flytte til Østerrike for at barnet skulle få bo sammen med familien og autismefaglig oppfølging. Mor måtte derfor si opp sin jobb i Norge (årslønn 600.000) og far bo adskilt fra familien for å forsørge den med jobb i Norge.
Hovedtema for rettsaken er diagnosespørsmålet og BV sin håndtering av dette (diagnosen er stilt av BUP Bærum og er bekreftet av uavhengige eksperter både i Norge (barnepsykiater Eili Sponheim) og Østerrike (professor i psykiatri Erwin Hauser)).
•Hvorfor fortsatte BV med sine uriktige påstander og nektet å sende barnet hjem etter at diagnosen viste at foreldrene hadde rett i sin forståelse for barnet?
•Hvorfor evner ikke BV å se at beskyldninger samsvarer med diagnosen til barnet (faktaorientering, motstand mot forandring, spesielle interesser og kommunikasjonsproblemer)?
•Hvorfor forstår ikke BV at det var en underliggende medfødt nevrologisk tilstand som gjorde at hun fikk problemer sommeren 2008; ikke oppvekstvilkårene i hjemmet?
Hovedmotiv for å gå til sak er å belyse at den nordiske barnevernsmodellen er uegnet til å gi barn med Aspergers syndrom gode oppvekstvilkår. De aller fleste av barna med Aspergers syndrom som nå er under Barnevernets omsorg, ville fått høyere livskvalitet og bedre fremtidsmuligheter, ved å vokse opp hos sin familie med eventuelt veiledning fra barne- og ungdomspsykiatrien. Vårt barns fungering etter flytting til Østerrike viser dette.
Kort oppsummering:
Vårt barn lå mye i ro som baby og lærte å gå ved 13 måneder. Da hun var 1,5 år ble hun henvist til fysioterapeut for motoriske særtrekk blant annet fordi hun løp med en hånd ned og den andre i vinkel rett ut. Hun var intelligent og snakket tre språk før hun var tre. Gjennom hele sitt liv har hun hatt en personlighet og adferd som samsvarer med kriteriene for Aspergers syndrom. I perioder med forandring som da hun begynte hos dagmamma, barnehage og skole var dette veldig tydelig. I skolealder var det stort avvik mellom faglige og sosiale evner noe som førte til mange frustrasjoner og hun byttet både klasse og skole på grunn av dette. Verken foreldre eller lærere forstod at det kunne være en utviklingsforstyrrelse som var årsaken. Forholdene innad i familien var (og er) uproblematiske og familien er viktigste holdepunkt for henne.
I 2008 opplevde vi ulykker, dødsfall og flytting i løpet av kort tid og hun utviklet en sterk tvangslignende adferd med spiseforstyrrelser og overdosering av aktiviteter.
Hun ble innlagt på anoreksi avdeling ved Ungdomspsykiatrisk klinikk (UK) på Ahus i september 2008 fordi det ikke fantes annet tilbud. Selv om hun viste flere titalls åpenbare eksempler på autistisk adferd konkluderte sjefspsykologen og familieterapeuten med at årsaken var familieproblemer. Dette uten utredning eller systematiske intervjuer med foreldre og barn.
Vår fortvilelse og innstendige ønsker om å bli tatt på alvor ble ignorert og sett på som labilitet og som tegn på en ”dysfunksjonell familie”. Vi var i tillegg midt i en flytteprosess og dette ble tolket som ”kaos i familien”. Personalet på UK forstod ikke at en diagnostisering var nøkkelen til å forstå hennes problemer og adferd.
Barnet ble derfor utskrevet uten diagnose og overtatt av Barnevernet istedenfor å få et tilbud innen psykiatrien i samarbeid med familien. Opphold i Østerrike ble nektet av UK og BV selv om hun raskt ville ha fått god oppfølging der.
Etter forespørsel fra oss foreldre ble hun noen måneder senere diagnostisert av BUP i Bærum: Aspergers syndrom
”Det er BUP sin vurdering at pasientens foreldre har kodet henne svært godt trass i diagnosen og at noe av grunnen til at hun fungerer så godt som hun gjør, skyldes at hun har blitt akseptert i sin familie som den hun er. Da det likevel ble vanskelig sommeren 2008 er det BUP sin vurdering at jentas reaksjon var en naturlig reaksjon hos barn med denne diagnosen på en rekke hendelser som virket ustabiliserende på pasienten.” ”I arbeidet videre vil det være viktig at jenta får bearbeidet vonde opplevelser knyttet til å være annerledes og til å bli tatt bort fra hjemmet.”
Ingen i oppveksten og i forbindelse med hennes psykiske krise sommeren 2008 hadde forstått hva det var med henne. Dette gjelder like mye helsepersonell, lærere som familie og slekt.
Hun er normalt et uproblematisk barn og adferden førte ikke til uenigheter mellom barn og foreldre før vi ble bekymret over en vektreduksjon på 3-4 kg og tvangspreget adferd. Forskning har vist at 15-20 % av spiseforstyrrelser hos jenter skyldes underliggende Asperger diagnose.
Hun bor nå i Aspergers hjemland, Østerrike, går på skole med musikkspesialisering (beste karakterer) og får ukentlig terapi på et autismesenter. Siden november 2008 har hun lagt på seg 10 kg og det er ikke snakk om noen barnevernssak på henne i Østerrike – til tross for at BV i Bærum angav familien til det Østerrikske barnevernet med ønske om at vår datter skulle tas bort fra familien. I Østerrike er Barnevernet der forpliktet til å følge faglige råd relevant for diagnosen.
Autismespekterforstyrrelser finnes for øvrig på begge sider i slekten men ingen av hennes søsken som lever under samme oppvekstforhold har det.
PS: Det finnes svært mange barnevernsgrupper og -"causer" på Facebook, med flere titusen talls medlemmer, hvor du også kan annonsere saken.
Her er over 50 facebook-lenker relatert til barnevernsovergrep. Mest fra Norge, noe fra Danmark og litt fra Sverige.
Den største gruppen er det jeg som driver, med 25000 medlemmer. Jeg kan sende masse-epost til alle 25000 medlemmer. Men det må være en del kortere enn ovenfor.
Samfunnsmagasinet vil sikkert også være takknemlig for en artikkel/leserinnlegg om saken. sfm.no
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<