Annette Olsen wrote:
Etter 2004 så har jeg ikke hatt noe kontakt med hurpene i bv, og det har gjort meg godt. Så godt at jeg for første gang i mitt voksne liv gleder meg over livet! Jeg savner ungene noe så sinnsykt, så jeg har INGEN tro på at det er her årsaken ligger. Og forøvrig så er livet mitt ganske likt som det alltid har vært, så det ligger nok ingen årsak her heller. Så, den eneste virkelige forandringen i mitt liv er at BARNEVERNSHURPENE er VEKK!!! Da er det vel rimelig å annta at det er HER årsaken til min bedring av LIVSKVALITET ligger?
Det kan ikke være tvil om at det å være underlagt "barnevernet" fører til redusert livskvalitet, både hos foreldre og barn. "Barnevernet" er en maktinstitusjon som påfører familiene store plager. Hvor mange mennesker har ikke blitt trygdet som følge av "barnevernets" inngripen i familien? Det er sikkert ikke få.
"Barnevernet" skaper store sosiale problemer. Barn blir tvunget til å vokse opp uten sin naturlige familie. Bare dét er et stort traume.
Det burde være klart at de traumene som "barnevernet" påfører familiene, berettiger til erstatning. Om 20-30 år kommer det til å komme et ras av erstatningskrav mot "barnevernet" fra barn og foreldre som på brutalt vis ble skilt fra hverandre og tvunget til å leve separate tilværelser.
Men da er alle maktpersonene som vedtar tvangsfjerning idag, døde eller pensjonert.
Jeg tror likevel den beste medisinen mot "barnevernets" ondskap er det stikk motsatte, nemlig kjærlighet. Gode gjerninger vil kunne beskytte ofrene mot å gå til grunne.