I papirene som angir årsaker til at jenta ble fjernet fra familien, er barnevernets bekymring rundt hverdagsrutiner, manglende tannstell med påfølgende hull i tennene, manglende oppmøte i barnehagen, manglende oppfølging fra foreldrenes side av helsestasjonens 'veiledning'... i det hele tatt en masse bagateller, ærlig talt.

Farens diagnose er 'moderat depresjon' samt 'sannsynlig posttraumatisk reaksjon', morens er epilepsi. Det foreligger bekreftelse på at morens sykdom ikke er til hinder for omsorgsevnen. Familiens fastlege har i det hele tatt ikke noe negativt å bemerke om noen av de tre.

Språket er en annen kilde til stor bekymring - jenta var to år og fire måneder gammel da det ble skrevet om hvor språklig forsinket hun var. Jenta er trespråklig - og selv hos heilnorske barn er språket høyst varierende i den alderen. At jentungen halvannet år senere snakket mye mer, tar åpenbart barnevernet æren for - men dette er, ifølge språkforskere, en helt naturlig utvikling...

Da undersøkelsessaken startet, beskrev en miljøterapeut jenta som "en ressurssterk og sjarmerende jente som får mye positiv utviklingsstøtte fra foreldrene". Det ble konkludert med at foreldrene hadde noen helsemessige begrensninger som påvirket hverdagen, og at hjelp i hjemmet kanskje kunne bedre den totale situasjonen.

Så begynte "hjelpen"...
Miljøterapeuten ble byttet ut med en psykolog.
Hun fant ved hjemmebesøk ut av ting var "på terskelen av det utilstrekkelige", at språkstimuleringen på norsk var minimal (ikke så rart, kanskje - med foreldre som snakket hvert sitt språk?), og at foreldrenes psykiske og fysiske tilstand ofte førte til at de ikke fikk "gjennomført tiltak optimalt for datteren".
Samspillet mellom foreldre og barn var "varierende", mente psykologen...

I barnehagen var man bekymret for at jenta ikke sto stødig på ett ben, ikke skjønte reglene i lekene de lekte, ikke kunne smøre brødskiver selv og heller ikke spise med skje.. Det er bare det - og dette har visst alle glemt - at nesten ingen innvandrerfamilier spiser påsmurte brødskiver - ei heller er bestikk vanlig i hverdagen... De bryter brødet - og suppe o.l. inntas fra en kopp. Middag spises med brød som brytes og brukes til å ta maten fra tallerkenen med.

Nå har altså moren skilt seg fra faren fordi barnevernet har sagt at det måtte hun om hun skulle ha håp om å få datteren tilbake - og i neste uke skal det foregå et møte for å få faren til å fraskrive seg alle rettigheter og overlate foreldreansvaret til moren alene. Også dette etter "råd" fra barnevernet i den hensikt å få datteren hjem igjen...

Hva tror dere om dette? For meg høres det ut som om de rydder faren av veien for lettere å kunne overkjøre moren! I vedtaket står det at 'plasseringen ansees å være langvarig', så hvorfor de hele tiden lurer henne til å tro at bare hun gjør ditt eller datt så kommer datteren hjem igjen, aner jeg altså ikke.

Noen som har noe å bidra med?

Vennlig hilsen

Mye lettere for barnevernet og lage alt mulig slags press på henne når de får ryddet faren av veien. Det er jo en kjent metode barnevernet bruker splitt og hersk, skill foreldre det trives de godt med. Det er mye lettere ta barn fra en forelder enn to.

Faren bør ikke fraskrive seg rettighetene til barnet. Det er et vanlig knep barnevernet benytter seg av for å få styrket saken sin mot moren.

Har snakket med min kollega i dag og også frarådet henne å gå med på et slikt krav. Hun er allerede separert fra barnefaren - etter "råd" fra barnevernet... jeg rådet dem til å oppheve separasjonen.

Tenkte å be barnevernet om en skriftlig begrunnelse for hvorfor de mener at foreldrene må skilles og faren avstå fra rettigheter - pleier de å gi sånt?

Det er snakk om en mann uten rusproblemer (helt rusfri), aldri noensinne vært voldelig mot mor eller barn - men altså sliter med det som er diagnostisert som moderat depresjon.

Selvfølgelig skal du bede om at få disse udtalelser skriftlig
Du skal bede om alt skriftelig.
Når du har det skriftelig, kan du klage, og anke. Det er vanskelig på alt andet end skriftelige råd og uttalelser.

Trur ikke du får det, men så kan de få lov til å flytte sammen og heve separationen. Syns det ville være veldig dumt dersom han fraskrev noe som helst.

Jeg tror også ei kort uttalelse fra Islamisk forening om matvaner kan fjerne den bekymringa, Eg har intryk av at stempel er sterkere enn kamp. Har ikke Islamisk forening ei form for pjece om den slags til undervisning av barnehagepersonell ? Og har de fåt påtale om minimum barnehagetid ? Ellers kan jeg ikke se de skal bestemme om jenta har et par fridager.

Språket kan hu klare å inhente med ein talepedagog i barnehagen i værste fall, men ein bemærkning om at Mamma og Pappa vil samarbeide og ta videre norskundervisning vil være krona på værket ?

Men hvordan har Mamma det med Pappa Nu ? Og Pappa med Mamma ? Har du snakka med ham ? Hva vil han ?
At Mamma vil gjøre hva som kreves for å få jenta heim, og har gjort det er strålende, tvile ikke på hennes motiv og forældere-evne, men det beste for jenta vil være dersom foreldra sammen har det godt, og søke om tilbakeførsel og selvfølgelig øka samvær med en gang.

Jamen dersom de mener plasseringen skal være langvarig, så har de fåt ret. Men nu må det være lenge nok.

_________________
Mormor Anna Balsgaard
(Eksil i Danmark. Spør dersom du har problem me språket )

Denne saken er så typisk for alle såkalte "barnevernssaker" på den måten at det er rene bagateller som har utløst voldsom "alvorlig bekymring" hos vulgærfeministene som regjerer i "barnevernet" og det utvidete "barnevernet", nemlig barnehagene.

Alt det du påpeker er helt riktig, både det med jentas språkutvikling, spisevaner, stå støtt på ett ben etc.

Tenk at samfunnet tvangsfjerner et barn fra foreldrene fordi barnehagen er bekymret over at jenta ikke kan stå støtt på ett ben i en alder av 2-3 år!

Det mest "alvorlige" i saken er morens epilepsi-diagnose og farens moderate depresjon. Men nettopp fordi moren lider av epilepsi er det viktig at hun ikke skiller seg fra mannen sin da han kan tre støttende til dersom hun skulle få et anfall. En skilsmisse vil ganske sikkert påvirke mannens depresjon til det verre. Menn tåler dårlig å bli skilt.

Ta avstand fra alt som de vulgære feministheksene i "barnevernet" foreslår. Dette inkluderer det utvidete "barnevernet", barnehagene.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Ikke gi deg på noe- dvs. foreldenes skal heller ikke. Ikke separasjon- og for Guds skyld holdt jeg på å si - ikke minst for jentas- opphev separasjonen! Få alt skriftlig- med begrunnelser.

Dersom bv skulle finne på å frafalle de begrunnelsene du allerede nevner- så hvil ikke..da vil det komme noen nye. Og stort sett enda mer "graverende" - i deres øyne...
De fabrikerer, produserer nye løgner.

Nekt vurderinger- av hvilket som helst "HERSEPERSONELL".....leger, psykologer, få - o mulg- alt opphevet. Jfr. lov om pasientrettigheter.
Hersevurderinger vil sjelden føre frem uansett.

Vokt dem for vampyrene...Og lykke til, masse,masse

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Takk for at dere svarer meg!
Går ut fra at noen av dere lever i deres eget helvete, så jeg synes det er veldig prisverdig at dere engasjerer dere i denne saken også.

Jeg tror at moren har bestemt seg for ikke å gå med på barnevernets 'råd' (det er vel egentlig et krav) om å frata faren alle rettigheter.

Har også funnet at paret som er fosterforeldre til jenta har en slags blogg på nett - den handler egentlig om dyrene de driver oppdrett av, men innimellom legger de notater om hvordan det går med jenta. Bilder av henne finnes også der. I forbindelse med oppdrettsvirksomheten er de på reisefot en hel masse - svært få helger tilbringes hjemme, da er de nemlig på farten med dyrene sine, som må ha spesialtransport, pleie osv. de reiser såvidt jeg kan se landet rundt og også utenfor landets grenser.

Jeg har selvsagt tatt kopier av dette.

Lurer på om jenta også er med på all denne reisingen?
Og om det i så fall er forsvarlig?
Hvis hun ikke er med - hvem har tilsyn, tro?

Ikke de ekte foreldrene i alle fall - de er nemlig innvilget 12 - tolv - timer med samvær det neste året - under strengt tilsyn. To timer annenhver måned. Er dette vanlig?? I en sak helt fri for vold, misbruk, rus og slike ting som faktisk er farlige for barn, i en sak hvor hele tiltalen er oppkonstruert, krisemaksimert svada - kan man virkelig tilstå de biologiske foreldrene et halvt døgn i løpet av et helt år??
Fordi de ikke pusset tennene til datteren godt nok?
Det er helt utrolig for meg...
Det står at dette ansees som 'tilstrekkelig for at jenta skal ha kjennskap til sin biologiske familie'... Er dette vanlig tenkning i systemet?
Er det holdbart i en rettssak?

Jeg er også redd for at jenta har blitt veldig knyttet til fostermødrene sine - hun ser jo knapt foreldrene, og de to damene hun bor hos, bor landlig og flott og fjongt og lekkert - helt annerledes enn foreldrenes koselige, men litt slitne blokkleilighet. Jenta var så liten da hun ble tatt at jeg frykter at hun er på vei til helt å miste tilhørigheten til foreldrene.
Det er til å grine av.

Jeg vet ikke mye om systemet - men hva tror dere om at moren (med litt hjelp av venner) går til sak mot barnevernet? Jeg synes at det virker som en bedre løsning enn å sitte og vente på at de haler tiden ut i måneder og år? Vil veldig gjerne ha synspunkter på dette - og hvis noen vet om en advokat som gidder å engasjere seg i klienter mer enn å sitte og klø seg i hodet og henvise til at "det er jo så mye papirer", slik advokaten hennes gjorde da vi var der - så vær så snill å tipse meg!
Helst i Trondheim.

Det var åpenbart for enhver at advokaten hennes ikke så mye som har kikka i papirene... Han hadde knapt anelse om hva saken gjelder.

Mvh.

Dette er en vanlig holdning hos sosio-bablere og psyko-bablere.

Man bør ta med slike ting i en rettsak. Om dommeren vil vurdere det på tvers av den treårige overmenneskelige superutdanningen til barnefjernsidioter, er en annen sak.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg leser mye om temaet barnevern for tida, og fant nettopp ut av prosessfullmektig i denne saken befinner seg på Mona Lygres svarteliste.

Grete Masterud - det har vel neppe hjulpet min kollega...

Trist men slik er det, de er på svarteliste, men ikke satt ut av spill. Og en kan fremdeles forvente flere ubarmhjertige saker fra denne kvinnen. (Grete Masterud)

Kommuneadvokat Grete Masterud er vel ikke prosessfullmektig for din venninne da hun representerer "barnevernet" ved kommunen?

Det er ikke rart at kommuneadvokatene havner på svarteliste. "Jobben" deres er jo å fravriste foreldre barna deres for enhver pris.

Verre er det når foreldrenes prosessfullmektiger havner på svarteliste. En dårlig advokat kan gjøre vondt verre for familien som søker hjelp.

En god regel er å holde seg langt unna advokater med tilknytning til frivillige organisasjoner som samarbeider med "barnevernet" eller advokater som har jobbet i "barnevernet". Det finnes faktisk en del jurister som har jobbet som "barnevernskonsulent" før de fikk sin advokatlisens. Slike har større lojalitet til tidligere kolleger i "barnevernet" enn fortvilte foreldre. Skygg unna!

Ellers er det helt vanlig at "barnevernet" lar foreldrene får treffe barnet seks ganger i året under tilsyn. Barna skal kun ha såkalt kjennskap til sine naturlige foreldre. Dette er mest av hensyn til fosterpersonene som betrakter naturlige foreldre som en pest og plage som de helst ikke vil møte. Det kan gi dem dårlig samvittighet, og de kan føle seg som dårlige mennesker. I "barnevernet" er det viktig at alle føler seg bra.

Dere bør selvfølgelig gå til sak mot "barnevernet" ved kommunen, men det er strenge regler for tilbakeføring. Såkalt "overtagelse" behandles kun i to rettsinstanser, fylkesnemnda og tingretten. Har man tapt én tilbakeføringssak, kreves det vesentlige endringer i barnets situasjon for å stevne kommunen på nytt.

Dess tidligere et barn fjernes fra foreldrene, dess lettere er det for "barnevernet" og fosterpersonene å påberope seg såkalt "tilknytning" som motargument mot tilbakeføring. Dersom et barn fjernes fra foreldrene før 2-3-års alderen, vil det knapt huske sine naturlige foreldre.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

I en leder i Østlandets Blad ble det så treffende beskrevet:

Meningen er altså at barn utelukkende skal vite hvem de biologiske foreldrene er, mens når det gjelder fosterfamilien, som gjerne sier opp kontrakten og sender barnet videre, så skal barnet altså "ha et nært forhold" til dem. Det er selvfølgelig galskap.

Jeg husker at barnevernsarbeideren Judith Kvernes fortalte meg at hvis barn ikke får treffe sine biologiske foreldre i det hele tatt, så begynner de å lage seg fantasi-bilder av foreldrene. Foreldrene får en fremtredende og opphøyet posisjon i barns bevissthet. Det fører igjen til at barna bli vanskelig å ha med å gjøre for fosterforeldrene. Barn som derimot får ha såpass kontakt med foreldrene sine at de kjenner dem, blir enklere å ha å gjøre med. For mye kontakt derimot gjør barna "urolige" i fosterhjemmet. Alt i følge Kvernes. <sic> Dette er årsaken til at barneverntjenesten oftest ønsker at barn og foreldre skal ha samvær, men bare et minimum.

Lenke til lederen som det siteres til over:
http://www.oblad.no/article/20090217/NY ... /457877227

Agrippa: Jeg mente selvsagt det du antar, men uttrykte meg sikkert litt klønete. Det dere skriver er jo ufattelig - først haler barnevernet saken ut i det uendelige, kommer med merkelige krav (skilsmisse, fraskrivelse av foreldrerett, jobb osv.) - og så bruker de tidsbruken MOT foreldrene?
Det er jo helt ufattelig...

Nina: Og at barnet skal ha "kjennskap" til de biologiske foreldrene... jeg vet ikke hva jeg skal si. "Kjennskap" har man til en nabo noen hus bortenfor eller fars fetter på Hadeland - sine biologiske foreldre burde man da ha en soleklar rett til å opprettholde en sterk tilknytning til uavhengig av kommunale eller statlige pålegg preget av øyeblikkets trend på barnevernsfronten...

Jeg tenker på å henvende meg til en eller annen politiker, men har ikke funnet noen som jeg kan tenke meg ville gidde å engasjere seg.

Finnes det noen organisasjon for dem som har mistet barn i barnevernssaker? Mener en organisasjon som har møter, slik at man fysisk kan komme sammen med andre i samme situasjon? Det hadde vært bra for min kollega - og selv om norsken hennes ikke er noe særlig, blir man da litt kjent allikevel og kan i alle fall få følelsen av ikke å være totalt alene i det marerittet man er fanget i...

GFSR har jo arbeidet for å starte opp grupper på forskjellige steder. Kontakt Mona Lygre eller Bjørn Erik for dette.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<