It is currently Thu Mar 28, 2024 9:59 pm



Post new topic Reply to topic  [ 154 posts ]  Go to page Previous  1 ... 6, 7, 8, 9, 10, 11  Next
Author Message
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:12 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Aktuell situasjon:

I brev av 09.06.08 har advokat Jan Kildahl på vegne av Annette Olsen bedt barnevernet om å vurdere å øke samværsomfanget med bl.a. overnattin hos mor. Dette fant barnevernstjenesten ikke å kunne imøtekomme med bakgrunn i barnas situasjon, som det vil bli nermere redegjort for nedenfor, Annette Olsen har derved begjert saken innbrakt for fylkesnemnda til utprøving av omfanget av samværsretten.

Den 13.08.08 sa fosterforeldrene opp fosterhjemsavtalen med kommunen, hvoretter det ble nødvendig å flytte barna. Barnevernstjenesten fattet den 11.08.08 vedtak om å plassere barna i fosterhjem hos biologisk far, Frank Kjær, idet den vurderte at far og hans samboer var skikket til å ivareta den daglige omsorgen med bistand fra barnevernstjenesten. En helhetlig vurdering tilsa at plassering hos biologisk far var til barnas beste.

Barna har nå bodd fast hos far siden 01.10.08, men har fortsatt kontakt med fosterhjemmet. De har etter flyttingen sluppet å skifte skole og går fortsatt på Hasla skole i Våler inntil videre. Far kjører dem til og fra skolen, noe far synes fungerer greit. Jentene går på SFO faste dager i uka. Så langt uttaler barna at de synes det er fint å bo hos pappa, men de gir uttrykk for at de savner fosterforeldrene og guttene i fosterhjemmet. E er den av jentene som gir tydeligst uttrykk for savnet av fosterhjemmet. Dette gir seg utslag i at hun av og til trekker seg tilbake i stille gråt.
Både S og E er henvist til BUP i Elverum for utredning og eventuell behandling. Dette på bakgrunn av barnas fungering i fosterhjemmet, barnehage og skole. S er en jente som over lang tid har påtatt seg en slags morsrolle for søsteren. Hun er smilende og behager alle i en slik grad at det virker svert påfallende. Hun har ticks og vifter ofte med armer og bein. Av og til ruller hun med øynene og ser ut til å forsvinne inn i seg selv. I klassesammenheng strever hun med å følge undervisningen, og mye går henne ”hus forbi” dersom lærer ikke er påpasselig ovenfor henne. Det er ikke påvist noe nevrologisk. E har vært svert avhengig av søsteren. Dette begynner nå å avta og er nå mer et vanlig søskenforhold. E fremstår som en sårbar og stille jente. Begge sliter med konsentrasjon. BUP planlegger videre utredning for S når det gjelder dette.

E har nettopp vært til ny utredning ved BUP i forhold til språk, Hun er innenfor normalområdets nedre sjikt når det gjelder utføringsdelen, men langt under når det gjelder språkdelen.
Jentene er fortsatt under utredning/behandling ved BUP. S har følgende foreløpige diagnose: REAKTIV TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE I BARNDOMMEN. Planlagt behandling er individualterapi/leketerapi. Psykolog Lynum, som tidligere har vært oppnevnt som sakkyndig, mener at E hadde en tilknytningsforstyrrelse allerede i 2005. Det vil bli etablert ansvarsgrupper rundt begge jentene for å sikre oppfølging og koordinering slik at barnas behov blir sikret og ivaretatt.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:13 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Nærmere om fars nåværende situasjon:

Far har uttalt at han er veldig glad for at barna bor hos han. Han sier at det var stor overgang i starten, men at de nå har fått innarbeidet gode rutiner i hverdagen. Det er mange ting som skal følges opp i forhold til lentene. Far sier at han og samboeren samarbeider godt om å ivareta dem. Far sier han ser den sorgen jentene har i forhold til bruddet med fosterhjemmet, men at de samarbeider godt med dem og har god kontakt. Han sier videre at det er nødvendig å ha et samarbeid med barnevernstjenesten og at han ønsker råd og veiledning fra barnevernet og BUP. Forholdet til mor er svert dårlig og han makter ikke å ha noe med barnas mor å gjøre. Han har ikke helse til å måtte forholde seg til henne. Det viktigste for han er å sørge for at jentene får en trygg og god oppvekst. Han ser at jentene har spesielle behov og at de trenger profesjonell hjelp i tillegg til det han selv og samboeren kan bidra med.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:13 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Mors situasjon:

Mor har uttalt at hun er innstilt på å forholde seg til at barna skal bo hos sin far. Hun tror det kan gå bra, serlig med tanke på den støtten han får fra sin samboer. Mors advokat mener det ikke er noe som tilsier at hun ikke får samvær som er mer likt samværsordningen i en ”normal” barnefordelingssak nå som barna bor hos far.

Mors advokat sier det foreligger nye opplysninger, noe barnevernstjenesten må si seg enig i. Imidlertid ser barnevernstjenesten denne forbedringen i forhold til mors fungering i hverdagen. Denne er vesentlig forbedret, men den endrer ikke det faktum at barna fremdeles er preget av den oppvekst de fikk hos mor og at tilknytningen til mor er svert ”grunn”, noe som gir seg utslag i at barna bl.a. aldrig snakker om mor. Mors forbedring styrker ikke ”over natten” barnas tilknytning til mor. Barna trenger nå ro og profesjonell hjelp til å bearbeide tidligere traumer og opplevelser.

I forbindelse med saksanlegget for Glåmdal tingrett med begjæring om overprøving av fylkesnemndas vedtak, ble psykiater Pål Abrahamsen engasjert som sakkyndig for å foreta en utredning av mor. Hans konklusjon var at han ikke kunne se at det forelå noen gjennomgripende psykisk lidelse hos henne verken når det gjaldt symptomlidelse eller personlighetsforstyrrelse. Videre konkluderte han med at det ikke skulle være vanskelig å anta at hun ville kunne klare daglige samværssituasjoner med barn. Abrahamsen trakk seg senere fra oppdraget, og saken ble heller aldrig prøvet for tingretten.

Mor tok på eget initiativ kontakt med spesialist i klinisk nevropsykologi Svein Stubrød i desember 2007. Han vurderte bl.a. at mor hadde lette trekk av Asbergers syndrom ved at hun har en del vansker med sosial forståelse og sterk fasinasjon av egne interessområder. Hans oppsummering av utredningen var at mor var godt evnemessig utrustet og at det ikke forelå noen psykriatisk diagnose.

Disse utredningene endrer allikevell ikke det faktum at barna i saken trenger ro og profesjonell hjelp til å bearbeide tidligere traumer og vonde opplevelser under oppveksten hos mor.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:14 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Barnas situasjon:

Gjennom samtaler med barna er det vanskelig å få dem til å si noe rundt samvær med mor ut over enkle faktaopplysninger, så som at de har vært i Svarige og at de har vært i godtebutikk og gavebutikk. De gir ikke uttrykk for noe følelsesmessig rundt samværene og det er aldri noe spørsmål om å få være der lengre, oftere, eller spørsmål om overnatting eller lignende. Tilsynsfører, barnehage og skole har rapportert at jentene ikke snakker om mor. Fostermor har informert barnevernstjenesten om at E av og til kastet opp i bilen når hun skulle på besøk hos mor. E er ellers aldri bilsyk.

Barnevernstjenesten har i forbindelse med nåværende sak oppnevnt psykolog Fredrikke Lynum for å gi en sakkyndig uttalelse med fokus på jentenes situasjon, fungering og behov. Hun møter som sakkyndig under nemndas behandling av saken.

Barnevernets vurdering av barnas fungering og behov i forhold til samværene med mor:

Mor har gjennom 2 behandlinger i fylkesnemnda, siste gang våren 2007, fått samvær med barna 3 timer annenhver måned. Både barnevernstjenesten og fylkesnemnda var på det daværende tidspungt kjent med at mors situasjon var endret til det bedre. Hun har fått diagnosen EDS og nødvendige hjelpemidler til å lette hverdagens gjøremål. Som det fremgår av overnevnte uttalelser fra Abrahamsen og Stubrød har ikke mor noen psykiske lidelser, men Stubrød ser trekk av Asberger syndrom som gir svak sosial teft.

Jentene er fortsatt under utredning ved BUP. Det er foreløpig konkludert med at S har reaktive tilknytningsforstyrrelser som krever behandling og oppfølgning.

Barnevernstjenesten tror ikke at barna utsettes for omsorgssvikt under samvær med mor. Hun har uten tvil mange gode egenskaper, som kan være positive for barna å oppleve når hun er i stand til å ta de frem. Barnevernstjenesten har god grunn til å tro at mor kan ha et godt samspill med jentene de timene de er sammen.

Barnevernstjenesten er imidlertid bekymret for mors manglende evne til å se barnas særlige behov og ta hensyn til disse. M or vurderes å ha hovedfokus på egne behov og egen situasjon. Barnevernstjenesten har erfart at mor bruker alle midler, inkludert jentene for å nå fram med sine krav. Hun henger opp plakater i nærmiljøet og bruker sin blogg aktivt til å sverte og sjikanere offentlig ansatte,jentenes far, psykologer, advokater og andre som står i veien for henne. Etter samvær med jentene i august ble film av jentene lagt ut på nevnte blogg. Mor vurderes ikke å kunne skjerme barna for den kampen hun fører, men bruker alle tilgjengelige virkemidler. Til nå er det registrert over 450 innlegg fra henne på nevnte blogg. Det har vært, og er fortsatt et gjennomgående trekk ved mor at hun kommer i konflikt med personer som ikke fullt ut deler hennes oppfatninger.

Jentene er sårbare og preget av omsorgssvikten de levde i før plasseringen. De trenger ro, struktur og forutsigbarehet i hverdagen, samt profesjonell hjelp til bearbeiding av tidligere traumer og vonde opplevelser. Jentene er nå i en opprivende situasjon hvor de på kort varsel har skiftet omsorgsbase. Jentene har uttrykt før flyttingen fra fosterhjemmet at de ønsket å bo hos far. De sier nå at de synes det er bra å bo hos han, og sjekker stadig om det er sikkert at de skal få bo der. Det forhindrer ikke at de er i en fase med sorgbearbeiding etter brudd med fosterhjemmet og de menneskene som har vært deres nære og trygge omsorgspersoner gjennom størstedelen av deres levetid. Jentene skal tilpasse seg en ny hverdag med nye omsorgspersoner, samt andre regler og rutiner enn det de har vært vant til. Att mor opprettholder krav om hyppigere og lengre samvær under disse omstendigheter, vitner om liten evne til emosjonelt å ta inn over seg den situasjon jentene er i.

Allerede ved plasseringen i oktober 04 ble det stillt spørsmål ved jentenes svake tilknytning til mor. E kalte daværende saksbehandler for mamma. Gjennom full fylkesnemndsbehandling ved 2 anledninger, er det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at barnas tilknytning til mor er styrket. De er bevisste på hvem som er deres biologiske mor. Utover det synes tilknytningen å være svak. Barnevernstjenesten har i samarbeid med mor lagt til rette for at de også skal få møte sine søsken under samvær. Jentene gir likevel ikke uttrykk for at de ønsker å være oftere hos mor.

Barnevernstjenesten er kjent med at barnas foreldre har vært i årelang konflikt og at de i dag ikke kan samarbeide i forhold til barnas beste. Det er nødvendig med bistand fra barnevernstjenesten for å gjennomføre samvær med mor. Barnevernstjenesten har grunn til å anta at barna vil oppleve en sterk lojalitetskonflikt hvis samværene med mor økes. Det fremgår av rapporten fra psykiater Abrahamsen at barna, som er tilstede, blir trukket inn i og blir deltakere i mors kamp. Barnevernstjenesten vurderer at jentene ikke kan utsettes for dette slik de fungerer i dag. Det vil kunne påvirke jentenes utvikling negativt og føre til retraumatisering og øke risikoen for skade. Det vil si at selv om ikke samværet med mor utsetter barna for omsorgssvikt, så kan samværet likevell være en stor belastning i form av minner og engstelse som kan vekkes hos jentene. Barnevernstjenesten mener at barn med vansker som disse jentene har, har større problemer enn andre barn med å mestre vanskelige situasjoner, og har større behov for skjerming i forhold til konfliktfyllte opplevelser, Økt samvær kan derfor føre til uønsket uro og utrygghet for jentene.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:15 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Det biologiske prinsipp:

I utganspungtet skal det være samvær mellom barn og foreldre mens de er plassert, da det antaes at slikt samvær har betydning i seg selv.

Barnevernstjenesten vil imidlertid argumentere for at jentenes kapasitet for samvær i forhold til deres sammensatte utviklingsvansker må tillegges særlig vekt, og at mors samværskompetanse må være mer enn alminnelig god dersom det skal være hyppigere samvær enn tilfellet er i dag. Det må taes særlig hensyn til den spesielle situasjonen jentene er i med ny omsorgsbase, sorgbearbeiding og pågående utredning ved BUP og deres vurdering av at jentene er i behov for behandling, som vil bli ivaretatt av BUP, Elverum.

Barnevernstjenesten vurderer at det biologiske prinsipp er i varetatt i denne saken. Jentene er plassert hos biologisk far og de har kontakt med mor annenhver måned. De har kunnskap om sin mor og sine søsken og kan følge med i utviklingen. Barnevernstjenesten vurderer ut fra hensynet til barnas beste,jfr.barnevernl.§ 4-1, at samværene ikke bør økes under de nåværende forhold.

Tilsyn:

Ved fylkesnemndas behandling av saken har spørsmålet om tilsyn vært tatt opp til vurdering. Det er ikke blitt satt inn tilsyn. Barnevernstjenesten vurderer slik samværene fungerer nå at det ikke er nødvendig med tilsyn.

Bevistilbud:

Partsforklaring fra barnevernskonsulent Eva Brungot, Eidskog barnevernstjeneste,2230 Skotterud.

Vittnebevis: 1. Pedagog Anne Lise Bru, BUP, Elverum.
2.Lærer Inger Lise Melby, Hasla skole, klassestyrer for S.
3. ” Wenche Beck, ” ” ” ” E
4.Sakkyndig, psykolog Fredrikke Lynum,2093 Feiring

Dokumentbevis:

Se vedlagte dokumentliste

Ut ifra ovenstående nedlegges slikt forslag til

Vedtak:
Annette Olsens krav om utvidet samvær med sine to barn, S og E tas ikke tilfølge

Konsvinger, 02.12.08

Tore Brænden
advokat



Begjæringen om tiltak med vedlegg sendesw fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oppland og Hedmark i 3 – tre eks., 2 eks. Er sendt henholdsvis advokat Jan Kildahl og advokat Liv Nøkleby direkte.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:28 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Artikkel 11.
Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.


Jeg begynner med denne artikkelen i menneskerettighetene. Tore tulling anntyder rett ut at jeg har mishandlet mine barn, han gjør seg selv og bv til annklager,jury og dommer, jeg er altså skyldig til det motsatte er bevist...

Er det sånne tilstander vi skal leve under?

sitat"Jentene er sårbare og preget av omsorgssvikten de levde i før plasseringen." sitat slutt.

Jentene har vært borte fra hjemmet i snart 5 år, kan dette kansje skyldes den omsorgen de har fått under bv sin "omsorg"?

Det er meningsløst for meg å argumentere for den mulikgheten så lenge bv og kompani er "annklager,jury og dommer" her i landet. Da er men skyldig, uansett.
sitat"Jentene er sårbare og preget av omsorgssvikten de levde i før plasseringen. De trenger ro, struktur og forutsigbarehet i hverdagen, samt profesjonell hjelp til bearbeiding av tidligere traumer og vonde opplevelser"sitat slutt.

Og er det virkelig til barnas beste, den konflikten barnevernet har skapt mellom barnas foreldre?
sitat"Barnevernstjenesten er kjent med at barnas foreldre har vært i årelang konflikt og at de i dag ikke kan samarbeide i forhold til barnas beste. Det er nødvendig med bistand fra barnevernstjenesten for å gjennomføre samvær med mor. Barnevernstjenesten har grunn til å anta at barna vil oppleve en sterk lojalitetskonflikt hvis samværene med mor økes. Det fremgår av rapporten fra psykiater Abrahamsen at barna, som er tilstede, blir trukket inn i og blir deltakere i mors kamp. Barnevernstjenesten vurderer at jentene ikke kan utsettes for dette slik de fungerer i dag. Det vil kunne påvirke jentenes utvikling negativt og føre til retraumatisering og øke risikoen for skade. Det vil si at selv om ikke samværet med mor utsetter barna for omsorgssvikt, så kan samværet likevell være en stor belastning i form av minner og engstelse som kan vekkes hos jentene. Barnevernstjenesten mener at barn med vansker som disse jentene har, har større problemer enn andre barn med å mestre vanskelige situasjoner, og har større behov for skjerming i forhold til konfliktfyllte opplevelser, Økt samvær kan derfor føre til uønsket uro og utrygghet for jentene."sitat slutt.

Og kan man med rett påstå at OM barna er så traumatisert av oppveksten hos mor, så har FAR like mye skyld?
sitat"Bakgrunn:
Barnevernstjenesten har hatt kontakt med familien siden 1999, dette i forhold til eldre søsken. Annette Olsen og Frank Kjær bodde sammen i perioden 2000 til 2003. Dette var en svert turbulent periode i forholdet mellom mor og far, med blandt annet uttalte trusler fra mor mot far og trusler fremsatt i barnas påhør.
Det ble fattet akuttvedtak høsten 2004 hvor barna ble plassert i beredskapshjem. Mor ble vurdert å være så ustabil at hun ikke kunne ha omsorgen for barna. Far ble vurdert til ikke å være sterk nok til å skjerme barna fra mor slik hennes tilstand var. Jentene ble som nevnt ovenfor etter vedtak om omsorgsovertakelse i fylkesnemnda plassert i forsterket fosterhjem i Våler i Solør."sitat slutt.
Her fremgår det tydelig at mor og far har bodd sammen hele tiden mens ungene bodde hjemme. Det må som kjent TO til for å lage bråk.......

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:41 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
sitat"Barnevernstjenesten er imidlertid bekymret for mors manglende evne til å se barnas særlige behov og ta hensyn til disse. M or vurderes å ha hovedfokus på egne behov og egen situasjon. Barnevernstjenesten har erfart at mor bruker alle midler, inkludert jentene for å nå fram med sine krav. Hun henger opp plakater i nærmiljøet og bruker sin blogg aktivt til å sverte og sjikanere offentlig ansatte,jentenes far, psykologer, advokater og andre som står i veien for henne. Etter samvær med jentene i august ble film av jentene lagt ut på nevnte blogg. Mor vurderes ikke å kunne skjerme barna for den kampen hun fører, men bruker alle tilgjengelige virkemidler. Til nå er det registrert over 450 innlegg fra henne på nevnte blogg. Det har vært, og er fortsatt et gjennomgående trekk ved mor at hun kommer i konflikt med personer som ikke fullt ut deler hennes oppfatninger."sitat slutt.
Her legges det vekt på denne bloggen, jeg har jo over 450 innlegg her og da har jeg visst ikke tid til stort mer????? Nå er det jo snakk om 450 innlegg på nesten 3 år!!!!!! Det er 1095 dager på 3 år, det blir jo ikke ett innlegg om dagen en gang, så da er jo argumentet litt sløvt :lol: :lol:
Så har jeg visst hengt opp plakater i nærmiljøet, jeg har hengt opp 10 plakater på 3 år, disse plakatene inneholdt informasjon om GFSR og hvor man kunne komme i kontakt med Mona Lygre. Altså ingen sjikane av noen.At jeg har levert ut over 100 plakater som andre medlemmer i GFSR har hengt opp i Eidskog, ja det er en annen sak.. :roll: :roll:


Filmen som jeg har langt ut, er ikke lagt ut her, men på you tube, den finner du her http://www.youtube.com/watch?v=gIGZX6Dwe34

Jeg har masse venner som så absolutt ikke deler min oppfattning av bv, blandt annet Eidskog Støttegruppe, der jeg er medlem, de står for sammarbeid med bv. Og det har jeg ingen problemer med, alle må jo få hevde sin mening. Eidskog støttegruppe står for så mye annet godt, at en liten meningsforskjell er ikke nok for meg til å ikke ha med de å gjøre. De respekterer min mening og jeg respekterer deres.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:50 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
sitat"Mor tok på eget initiativ kontakt med spesialist i klinisk nevropsykologi Svein Stubrød i desember 2007. Han vurderte bl.a. at mor hadde lette trekk av Asbergers syndrom ved at hun har en del vansker med sosial forståelse og sterk fasinasjon av egne interessområder. Hans oppsummering av utredningen var at mor var godt evnemessig utrustet og at det ikke forelå noen psykriatisk diagnose."sitat slutt.

Asbergers syndrom:

Aspergers syndrom
Spesialist i klinisk psykologi Synnve Schjølberg intervjuet av Gunnvor Grønsdal.

- Barn med Aspergers syndrom vil ofte bli oppfattet som særinger, latsabber eller litt spesielle. Det er vanskelig å forstå at disse intelligente, ofte med høy kompetanse innenfor særområder, er så fullstendig "bak mål" sosialt, sier psykolog Synnve Schølberg.

- Aspergers syndrom er en lidelse innenfor det vi kaller autismespekteret. Fagfolk som har arbeidet med denne formen for autisme har lenge vært uenig om kriteriene for diagnostisering. Dette har resultert i at det har tatt lang tid å få godkjent felles kriterier for Amerika og Europa. Aspergers syndrom ble tatt inn i diagnosekriteriene i 1994 (ICD), men denne versjonen ble ikke brukt før nærmere 1998, sier Synnve Schølberg. Schølberg.

Egen diagnose
- Da amerikanske Laura Wing i 1981 beskrev Aspergers syndrom, på bakgrunn av tyske Hans Aspergers arbeid, ønsket hun å skille ut syndromet fra klassisk autisme. På den ene siden har disse barna gode språkferdigheter og rimelig godt utviklet intelligens, på den annen side har de så store sosiale problemer at fungeringsevnen innen samhandling er i varierende grad dårlig. Å gi disse barna en autismediagnose ble fullstendig feil, da autistiske barn også, i varierende grad, er mentalt tilbakestående.

- Hva hadde dette å si for foreldre?

- Det var en av grunnene til at Laura Wing nettopp ønsket å skille ut Aspergers. Hun møtte en rekke foreldre som fikk diagnosen autisme på sine barn. Som ventet ble de fleste foreldre, som da leste seg frem til kunnskap om autisme, meget overrasket over hvor dårlige fremtidsutsikter deres barn hadde. Det var derfor viktig å gi disse foreldrene realistiske forhåpninger og støtte og muligheten for å treffe andre foreldre med barn med samme problemer.

- Hvor mange barn og unge lider av Aspergers syndrom?

- Det finnes svært få undersøkelser som tar for seg antall barn og unge med denne diagnosen. En svensk undersøkelse utført av Cristopher Gillberg konkluderer med at hele 50 - 70 barn av hver 10 000, lider av Aspergers syndrom. Dette tallet er meget høyt og omdiskutert hvorvidt det er riktig. Nyere studier viser imidlertid at det i hvert fall er langt høgere enn tidligere antatt.
I en periode etter at Aspergers syndrom ble kjent fikk vi en rekke diagnostiserte barn og unge. Det ble en "populærdiagnose", noe som er forståelig ut fra alle de barna en tidligere ikke klarte å sette noen diagnose på, men en må være uhyre forsiktig der hvor ikke kriteriene oppfylles. Samtidig går det rundt en mengde personer, spesielt i voksenpopulasjonen, som er underdiagnostisert.

- Hva er viktig når en slik diagnose skal stille?

- Det er svært viktig at de fagpersoner som skal stille en slik diagnose, har kunnskap og kompetanse om barns utvikling. Disse diagnosene skal stilles i et utviklingsperspektiv, det vil si at barnets utvikling fra fødsel og frem til nåtid skal kartlegges. Det er svært viktig at alle opplysninger fremkommer og her innehar foreldre ofte stor kunnskap og innsikt i sitt barns utviklingshistorie. Barnet henvises ofte til PPT ( Pedagogisk psykologisk tjeneste ) til utredning, men redskapene for å utrede ved 1 linjetjenesten er ofte formelle tester som måler evner og språk. Disse barna gjør det ofte rimelig bra på disse testene, ja noen skårer sågar høyere innen visse typer problemløsningsoppgaver, slik at det vil være av stor betydning å samtale med lærere og foreldre om barnets forståelse av sosiale regler og samhandling. Som oftest forstår ikke disse barna hvordan de skal samhandle med andre, selv om de er motivert, og ønsker samvær.

Som ved autisme er det også ved Aspergers syndrom meget stor variasjon i fungeringsevne. Alt fra det utadvendte barnet med godt språk, til det innadvendte ikke-kontaktskapende barnet, som helst vil holde på med sine egne aktiviteter.

- Når oppdages et barn med Aspergers syndrom?

- Den vanligste alderen er nok i 5 - 6 års alder, eller ved skolestart. Foreldrene har ofte vært inne på tanken, men kanskje først når barnet starter i skole og skal innpasse seg regler og rutiner, og må samhandle med andre, blir spørsmålet om hva problemet dreier seg om tatt opp.
En våken lærer vil kunne observere barnet i friminuttet, hvor barnet ofte følger sin egen dagsorden og leker gjerne litt på siden av de andre barna. Det er svært viktig at disse barna blir fanget opp på et tidlig tidspunkt i utviklingen. Barna opplever ofte ensomhet, og de mest aktive blir ofte utstøtt av leken eller samhandlingen med andre barn. De forstår ikke hvordan de skal endre seg, eller løse problemene på egen hånd.

- Er dette et "guttefenomen"?

- I høyeste grad, men det forekommer også hos jenter. En er oppe i 8 gutter pr. 1 jente, så her er en tydelig overvekt av gutter. Det kan være en del underdiagnostisering av jenter på grunn av kriteriene som ligger til grunn for diagnostisering. Normalutvikling hos jenter innebærer en betydelig større evne til kommunikasjon og sosial samhandling enn hos gutter, slik at disse ferdighetene kan tilsløre en eventuell Aspergers diagnose hos jenter. Vi vet lite om det bør spesifiseres ytterligere kriterier som skal ligge til grunn ved diagnostisering av jenter, og om jenter har andre utrykksmåter enn gutter.

Kjerneproblem; sosial samhandling
- Disse barna har ofte store sosiale problemer som gir seg utslag i vansker å samhandle med andre barn og voksne. De kommer ofte i konflikt med omgivelsene sine, og blir ofte tatt for å være "umulige" og konfliktskapende. Problemområdene er :

Problemer med perspektivtaking. Det vil si at disse barna ikke forstår at i en samtale gir en og tar en. Etter at en selv har snakket, gir en vedkommende en er i samtale med anledning til å svare eller kommentere.
Vansker med å lytte, abstrahere og gi mening til det som blir sagt. De utadvendte barna snakker ofte mye og i ett strekk. De forutsetter ofte at tilhøreren vet hva han eller hun snakker om, og kan starte med å fortelle en historie uten noen form for forhåndsopplysninger.
Vil helst snakke om sine interesser, og setter selv dagsorden. Skifter gjerne tema midt i en diskusjon.
Forstår ikke usagte regler i sosiale samspill. Dette gjør dem spesielt utsatt i sammenhenger hvor det er flere som skal samhandle, som for eksempel ulike typer lek. Her oppfatter de ikke de usagte reglene for adferd, og kommer derfor lett i konflikt, eller trekker seg ut fra situasjonen.
Har en veldig bokstavelig forståelse. Forstår ikke metaforer og ulike former for humor og ironi.
Særinteresser
- Mange av disse barna har spesielle særinteresser. Det kan være temaer som; stjernehimmelen, dinosaurer, data, biler, sommerfugler og lignende. De har svært stor faktakunnskap om sitt særområde. Når dette dreier seg om en 5-åring, oppfatter vi voksne dette som et sjarmerende trekk, men etter år med interesse rundt det samme temaet, undrer nok de fleste seg over fenomenet.

Åpenhet rundt funksjonshemmingen
- Der hvor fagfolk og foreldre har kommet til en enighet om at her er det et barn som har Aspergers syndrom, bør en allerede fra 7 - 8 års alder sette ord på vanskelighetene. Ikke for å holde barnet nede, men for å hjelpe han eller hun til å like og akseptere seg selv som person, ved at de er annerledes. Jeg møter voksne som i sin streben etter å være som andre, forstrekker seg. De ønsker så høyt å få seg en kjæreste, få seg et yrke eller få nye venner, at de strekker seg mye lenger enn de egentlig klarer. Det er viktig at de tidlig får kunnskap om sine begrensinger, men også får vite at grensene for å være "normal" er store. Disse unge strever ofte med å være en arketyp av "normal", og har liten forståelse for variasjonsgrader innenfor begrepet "normal". Dette må de ha hjelp til å forstå, og ønske er at de selv kan komme dit hen at de aksepterer sine svakheter, og dermed også kan uttrykke sitt behov for ekstra oppfølging og hjelp.

Møte med voksenpsykiatrien
- Noen av disse ungdommen som forstrekker seg vil komme i kontakt med voksenpsykiatrien. Det kan være at den unge har, i sin streben etter å være som andre, pådratt seg en alvorlig depresjon eller har fått tvangsforestillinger. Det er da viktig for behandlere i voksenpsykiatrien å skille mellom de grunnleggende vanskelighetene og å stille seg spørsmålet ; hvorfor har du det slik som du har det akkurat nå ? Av erfaring ser vi at behandlere i voksenpsykiatrien ofte forklarer grunnen for at han eller hun nå er henvist til dem, er at vedkommende har Aspergers syndrom. Dette innebærer til en viss grad riktighet, men årsaken til at vedkommende nå har fått problemer, enten det dreier seg om depresjon, angst eller tvangstanker, kan han eller hun få hjelp til å bearbeide. Selve grunnlidelsen er det ikke så mye å gjøre med.

Skolesituasjonen
- For disse barna er veldig avhengig av om omgivelsene har forstått at noe er vanskelig. Faglig sett klarer mange av disse barna seg ganske godt. Det krever høy kreativitet og fantasi for dem som skal tilrettelegge en meningsfull undervisning og forebygge mobbing av disse barna. Intellektuelt er de fleste på høyde med resten av elevene, men motivasjonen og konsentrasjonen kan utebli. Der hvor barnet har en særinteresse kan det bli en stor styrke for barnet om læreren bruker emnet i ulike typer fag.

Livsguide
- Det jeg mener disse barna og ungdommene trenger, er en form for livsguide eller rådgiver. Det trenger ikke være en terapeut, men en person som vedkommende har tillit til, som han eller hun trives sammen med. Guiden kan sjekke status, hvordan han eller hun har det, hva er han eller hun opptatt av nå og så videre. Det trenger ikke være praktisk trening, men å kunne være i dialog hvor en kan diskutere ulike problemstillinger. Sårbarheten for å få "et slag i trynet" er stor for en med disse vanskene. Når vedkommende står i en vanskelig situasjon, mestrer han eller hun ikke å søke støtte eller finne løsninger. Risikoen for å brenne inne eller søke de feile løsningene er stor om en ikke har noen som er oppriktig interessert i hva han eller hun har å slite med.

- Kan foreldrene være en slik guide?

- Ofte er det nettopp foreldrene, men det er viktig at den unge får mulighet til for eksempel å diskutere kjæresteri og seksualitet med andre enn foreldrene. Det å tilrettelegge et støtteapparat rundt ungdommen, eller den voksne med Aspergers syndrom, som blant annet innebærer en samtalepartner, en livsguide, vil være svært verdifullt, avslutter psykolog Synnve Schølberg.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:52 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Dette er tatt fra mensas diskusjonsforum:

Det som bl.a. Hans Asperger merket (det som i dag kalles Asperger Syndrom), er en kombinasjon av trekk som finnes hos noen mennesker, og jeg ser på det som en persontype og ikke en sykdom. Aspergere er gjerne utsatt for pykiske plager, og sosiale avvik, men det er ingen sykdom i seg selv. Upassende eller stressende hyperaktivitet, oppmerksomhetssvik, (adhd), tics (tourettes) og angst, depresjoner og tvangstanker/handlinger kan forekomme. Men jeg tror at det som en asperger kan finne plagsomt kan reduseres eller i beste grad fjernes, om personen bare blir klar over de problemene han har. For aspergere er ikke dumme, de kan som andre folk lære, innse, opplyses og selvutvikles.
"Asperger" kommer frem forskjellig i folk, og det er ofte forskjell på gutter og jenter. Man ser ofte ikke at personen med asperger er annerledes, eller man kan i forskjellig grader merke det på oppførsel og interesser, men ofte ligger det skjult nok til at ingen tenker mer over det enn att personen bare er litt "annerledes", Men blir en venn, medelev eller familiemedlem informert om hva asperger er, så vil den kunne forstå at en gitt person har det. Mye vil falle på plass, akkurat som det vil for aspergeren selv, ting faller gjerne på plass når de har lært en del om asperger og kjenner seg igjen.

Mange med "asperger syndrom" kjenner seg ikke med en gang igjen i enkelte kriterier som faktisk passer ved dem. Tanken på at jeg skulle ha dårlig empati eller være sosial mistilpasset slo meg ikke med en gang, men så begynte tankene å rulle og jeg skjønte jo at dette beskrev meg veldig bra. Grunnen til at mange ikke kjenner seg igjen med en gang, er vel fordi vi er så vante og "herdet" ang dem vi er, at det tar litt tid for at ting ved oss beskrevet på nye måter, skal synke inn, Jeg blir nå snart 26 og fikk diagnosen når jeg var 19-20. Føler jeg har lært mye om både asperger og mennesker generelt etter den gang. Og, all kunnskap om asperger er ikke nedskrevet, det er aspergerne selv som er den viktigste kilden til aspergerkunnskapen.

En asperger HAR empati, saken er bare det at den ikke alltid kommer frem i ansiksuttrykk, tonefall og bevegelser. Så man kan virke likegyldig utenpå selv om man ikke er det innvendig.
Men en annen side av dette med manglende empati, er at mange i enkelte tilfeller tenker på seg selv mer enn andre, og klarer ikke sette seg inn i andres behov, ønsker eller følelser, det betyr ikke at ikke "aspergeren" evner til det i det hele tatt, men at det kan forekomme i enkelte situasjoner. Det kan f.eks være fordi aspergeren sitter i sin egen verden og ikke er helt med, eller per tidspunkt er blokkert for slikt. Det kan også være fordi han ikke har lært seg å ta så hensyn til andre som han burde, og er for pågående. Akkurat dette sistnevnte, finnes hos mange mennesker, særlig unger og ungdom, ikke bare aspergere. Jeg var selv slik når jeg var liten og tidlig i tenårene. Men så gikk det noe opp for meg, og nå er jeg svært tilbakeholden i forhold til før, og heller samarbeidsvillig lagspiller og lytter til andres ønsker. Jeg har heller ingen problem med å kjenne andres gleder og sorger, det å sette seg inn i andres følelser altså. Dette er noe mange mennesker, aspergere eller ei, kan ha problemer med, men som de ved "aha"-opplysninger, opplevelser og info opp gjennom livet lærer seg.

Noen sier her at den sosiale avvikende adferden ikke nødvendigvis har med at man ikke forsår sosiale regler, men at man vélger å trekke seg unna, f.eks pga man ikke er interessert bare. Mange ser ikke vitsen i smalltalk, men liker snakk som har noe for seg, snakk som er lærerikt, utviklende eller problemløsende.

Man behøver ikke være redd for å fortelle ungene at de har AS. For det er ikke negativt. Det er jo bare å si at det er en persontype som tilfeldigvis har fått et navn, fordi den skiller seg ut i fra mengden, f.eks ved å være god i sjakk og ha spesielle interesser, kan du jo si til han f.eks.

Det er fint om man får tilrettelagt ting i skolen som passer en, sånn burde det være for å kunne hente frem de beste evnene i folk. Slik var det ikke når jeg gikk på skolen (og er jo enda ikke helt i boks), jeg var en av de som måtte sitte å vente på de andre, skulle lære seg å lese og regne. Hadde jo vært bedre om jeg fikk gjøre noe annet. Alt for mange sitter med ressurser inni seg og egenskaper de ikke får utviklet pga skolens trange system.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 8:55 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Så vil jeg bare påpeke, ER DET VIRKELIG SÅ GALT MED ASBERGERS?
Gjør det meg til en dårlig mor at jeg har noen milde trekk fra asbergers?
Gjør det meg til et dårlig menneske?
Gjør det meg til en barnemishandler?

NEI!!! Det gjør meg unik, og perfekt for mine barn som kansje også har de samme trekk.

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 23, 2009 11:47 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
Det har du helt rett i. Hvem andre enn du kan best forklare barna hva "diagnosen" di har innebærer. Stå på- Den som gir seg har tapt. 8)

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
 Post subject: "Barnevernets" idealforelder
PostPosted: Sat Jan 24, 2009 2:05 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Annette Olsen wrote:
Far har uttalt at han er veldig glad for at barna bor hos han. Han sier at det var stor overgang i starten, men at de nå har fått innarbeidet gode rutiner i hverdagen. Det er mange ting som skal følges opp i forhold til lentene. Far sier at han og samboeren samarbeider godt om å ivareta dem. Far sier han ser den sorgen jentene har i forhold til bruddet med fosterhjemmet, men at de samarbeider godt med dem og har god kontakt. Han sier videre at det er nødvendig å ha et samarbeid med barnevernstjenesten og at han ønsker råd og veiledning fra barnevernet og BUP. Forholdet til mor er svert dårlig og han makter ikke å ha noe med barnas mor å gjøre. Han har ikke helse til å måtte forholde seg til henne. Det viktigste for han er å sørge for at jentene får en trygg og god oppvekst. Han ser at jentene har spesielle behov og at de trenger profesjonell hjelp i tillegg til det han selv og samboeren kan bidra med.


Frank må være "barnevernets" idealfar:

1) Han sier at det er nødvendig å ha et samarbeid med barnevernstjenesten og at han ønsker råd og veiledning fra barnevernet og BUP,

2) Han ser at jentene har spesielle behov og at de trenger profesjonell hjelp i tillegg til det han selv og samboeren kan bidra med.

Er det noe "barnevernet" vil, så er det å få barn inn i psykiatrien. Det ønsker videre klienter det kan holde på over lengre tid. Frank er idealet. Han burde motta en bukett røde roser fra "barnevernsleder" på bursdagen sin, som den trofaste leverandør av "barnevernsbarn" han er.

Slike omfattende hjelpetiltak som Frank og samboeren mottar, ønsker "barnevernet" at alle foreldre skal motta. Frank burde utnevnes som æresborger av "velferdsstaten". Han er lydig, mottagelig og påvirkelig. Slike sønner vil Norge ha. (ikke!)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat Jan 24, 2009 10:42 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Oct 04, 2006 1:08 pm
Posts: 549
Location: Eidskog/magnor
Frank fikk noe mye bedre på sin bursdag enn roser, vedtaket fra bv er datert 11.08.08 det er bursdagen til Frank...........

_________________
"Sjefen" på eidskogen


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Jan 25, 2009 12:54 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Quote:
mor hadde lette trekk av Asbergers syndrom ved at hun har en del vansker med sosial forståelse og sterk fasinasjon av egne interessområder. Hans oppsummering av utredningen var at mor var godt evnemessig utrustet og at det ikke forelå noen psykriatisk diagnose.


Kort sagt:
"Vi finner det ikke mulig å diagnosere deg, men vi har veldig lyst!"

Asberger er blant de tvilsomme diagnosene.

Tenk å bruke noe slikt som:
sterk fasinasjon av egne interessområder

Profesjonelle fotballspillere, Bill Gates, datanerder, Mozart etc etc "lider" (les: nyter) tydligvis av Aspergers syndrom.

Dette blir FOR dumt!

Hold dere borte fra disse galningene av noen diagnosejegere!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Jan 25, 2009 1:31 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Farlige diagnosejegere. Men i deres verden kaller de jo dette for "hjelp." Og om man nekter ha sitt barn etc en selv går til behandling så bruker jo barnevernet det og i mot en. Jo at en ikke gir barnet nødvendig "hjelp." Eller de sier at eks far vil ikke ta psykologisk hjelp evt. mor og de tar barna. Får en diagnose av å gå der, tar de jo barna for det og. med barnevernet til stede så bruker en alt i mot en uansett hvordan man gjør det. Poenget er å holde barnevernet unnaog psykobablere. (hold dem på 2km avstand det er tryggest.)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 154 posts ]  Go to page Previous  1 ... 6, 7, 8, 9, 10, 11  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]