Vanlige folk gjør ikke uvanlige ting.
For øvrig har jeg selvfølgelig skrevet en laaang avhandling vedr. dette temaet i mitt manuskript som jeg ennå ikke har fått anledning til å legge ut ennå.
Psykologene og psykiaterne diagnostiserer alle mulige trekk som ikke samsvarer med vanlige folk som uønskede trekk.
Nesten alle kunstnere synes (for vanlige mennesker) å lide av ett eller annet, det vanligste diagnosen de prentet på dem tidligere var manisk-depresjon, som f.eks. August Strindberg.
Spør du meg, så lyser det misunnelse av dem som diagnostiserer disse ytterst begavede menneskene på denne fornærmende måten. Og takk og pris for at de ikke har latt seg kue.
En annen sier følgende om kunstnere, at de instinktivt vet at det er en tid for å tenke / hvile, så, arbeide, og høste, og foruten den prosessen kan ikke et produkt bli født.
Om meg selv om mine skriverier sier jeg med en passelig dose selvironi:
Å bli forfatter bør bare den som enten er materielt sikret eller masochist, sitat av Angelika Mechtel, og
en forfatter er en person som ikke kan holde sine vrangforestillinger for seg selv, sagt av Aksel Sandemose.
En annen person som best kan beskrive meg ihvert fall, er
Torgny Segerstedt:
Og når jeg er ferdig med å knø barnevernet, så skal jeg gå løs på ICD- og DSM-filene.
Believe me.