Hva skal man gjøre med Jesus?
Denne fortellingen minner meg om en annen. For et par år siden gikk det en dansk filmserie for barn/ungdom på tv før jul. Den het "Jesus og Josefine".
Det var en fantasi-fortelling om noen barn som fant en magisk mulighet til å forflytte seg bakover og forover i historien. To danske barn (en av dem het Josefine) fra nåtiden tok turen til Palestina for omtrent 2000 år siden. Der traff de blant annet Jesus, som da var i tenårene. Han tok turen frem til Danmark i nåtiden.
Filmen handlet egentlig om hvordan det ville gått på jorden hvis Jesus
ikke hadde tatt sin oppgave som Messias på seg. Når vi da fikk se nåtiden i den versjonen, med en Jesus som for 2000 år siden hadde gått hen og blitt brutal gladiator isteden, var nåtiden et helvete av et mørke, med slaveri og lidelse, uten jul og uten håp. Men det rettet seg, Jesus ombestemte seg og tok sitt kors opp, og følgene av det var velsignende.
Men midt i fortellingen forekom en episode som var underlig relevant. Det dreiet seg om en scene hvor Josefine har Jesus med til sitt hjem. Foreldrene undrer seg litt over datteren og denne merkelige unge gutten. Josefines far er imidlertid psykolog. Og han setter i gang å analysere situasjonen. Han forklarer at Jesus er så underlig at han neppe kan ha hatt det godt hjemme. Der ligger skylden. Jesu foreldre bedriver nok omsorgssvikt. Og psykologen sier med silkerøst at nå skal han sørge for at Jesus kommer på barnehjem og reddes.
Jesus unnslipper, og drar tilbake til sin tid og sitt eget land. Hadde enda norske barn kunne reddes på samme måte.