Diamanten wrote:
Du har helt rett i det du skriver svane.
Jeg spør om hva de begrunner med fordi jeg er mer praktisk enn filosofisk tendert. Type hva begrunner de med, og hva kan hun/ vi gjøre nå ?
At BV gjør som de vil, er forkvaklet og dumt liggger i bunn av alt hva jeg sier og mener, det er bare det at i den situasjonen som her beskrives hjelper det så lite. De har startet dampveivalsen og da er det skademinimalisering som gjenstår for nå.
Advokaten går igjennom alle papirene mine, også den nyeste rapporten, men de begrunner det grovt sett med at jeg misshandler min sønn. Jeg påfører ham skader og sykdommer, for selv å få oppmerksomhet. De mener også at jeg ikke klarer å ta meg av ham siden han er krevende, og jeg har så dårlig bakgrunn. Jeg var på Bup igår, og hun jeg var i kontakt med var utrolig grei. Hun mener det virker ut som min sønn har en depresjon, etter at oldemoren døde for 2 år siden. Hun døde på sykehuset, derfor kan han nå være livredd for at mammaen også skal død når jeg er på sykehuset. Hans måte å reagere på, er å bli sint, og slå ifra seg. Jeg som mor når ikke inn til ham lenger.
Dette kommer til å bedre seg når han begynner i en slags sorg gruppe 8 januar mener hun, og jeg håper hun har rett. Vi skal begge gå i terapi (mitt ønske).
BV vil heller ikke bli underrettet over hva de finner ut med min sønn, det er jeg, legen hans, hans far og skolen som blir involvert. Dette hadde ikke hun på BUP noe problem med.
Nå tar vi en dag om gangen her, og jeg ser på den som at det kan være den siste. Jeg gråter mye når jeg er alene. Jeg sover ikke. Alt jeg spiser kommer i retur igjen. Nå er jeg psykisk utslitt, men jeg finner nye krefter langt der inne hver dag. Jeg skal kjempe for min sønn, for jeg vet at jeg ikke er alene om å si at han blir mer ødelagt hvis de tvangsflytter ham fra meg til nye personer. Da nytter ikke sorg gruppe eller terapi av noe slag.