Måtte bare nevne det, så du tenker over at det kan koste deg mye å gi fra deg foreldreretten. Tror bare du skal satse på å få den tilbake fortest mulig. Mennesker er ikke til å stole på.

Best at babyen får være hos deg. Hva glede har babyen av en evt. stemor. Mamma er best vet du. Stemoderlig behandling har vi hørt nok negativt om gjennom livet. Lykke til.

Det er ingen nye toner i forumet. Man skal ikke slippe inn noen fra systemet. Men jeg og min familie er jo og et levende bevis på at det og kan funke å vise åpenhet. Her på forumet ble en tidligere fortalt at en blant annet delte erfaringer. Det er netopp det jeg gjør.

Og jeg tror at i noen få tilfeller kan det være løsningen. En vær bør kjenne sin sak såpass godt, at en vurderer det best selv. Med noen råd og vink. Det er jo for man ser så mange taper. Vi vant i allefall. Men dere må for all del ikke gjøre som oss.,,, vis ingen åpenhet hold systemet unna.... Så går det så bra. Det viktigste dere kan gjøre er å la være å høre på meg. For vi vant jo mot barnevernet. Og da blir man jo ikke barnevernsoffer.


Hva skal man da skrive her for. For å gi andre råd, vi som vant. Men lukk deres ører, please...... Gjør som dere vil. Kommer vel litt ant på hva saken gjelder om det er bra eller ikke å ha di gående der en tid.

Å miste barna er helvette på jord. Tror jeg kunnet strukket meg langt for å ungå en slik situasjon. Teoretiske menn har kan hende ikke følelser i samme grad som kvinner.

Hadde barnefjern forlangt mer av oss, eller tatt barna så hadde jeg gått med på mer. HELVETTE ER DET Å MISTE BARNA: Så får man heller slite seg gjennom litt tortur.

Jeg har ikke fått med meg at det er snakk om å overdra hele foreldreansvaret til faren.
I så fall om det er dèt vil jeg på det sterkeste fraråde å gjennomføre det.

Det bare gjør det hele mye enklere for barnevernet å ta barnet.
Det er noe som heter delt foreldreansvar- inngå en avtale om det.

Ved avtale om delt foreldreansvar gir det begge foreldrene partsrettigheter for barnet i saken mot barnevernet, slik at de ikke bare kan avvise noen av dere med "har ingen partsrettigheter".

Stå samlet, gjerne sammen med de øvrige fra familiene.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Det har vært snakk om at barnefaren skal overta hele omsorgen for barnet. Og det kan bli vanskelig for henne.

Om foreldreansvaret overdras til faren alene mister du som mor retten til "å ha noe å si" i saken- partsrettigheter.
Du mister også det lille privilegiet det er å motta fri rettshjelp i samme sammenheng.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Dersom barnefaren får den hele omsorgsretten.Og det går tid før hun får sin evt.rett.Så kan en evt.Ny dame adoptere lettere barnet dersom far vil at di to skal ha foreldreansvaret.

Det Bjørn Erik skriver over er viktig: er man uten foreldreansvar så har man få rettigheter i forhold til barnet.

Merk skillet mellom
1) Foreldreansvar
2) Daglig omsorg

Det er selvfølgelig nyttig å fortelle andre om de erfaringer vi har gjort oss. Men når det kommer til anbefalinger så må man tenke generelt og prinsippielt.

De aller fleste som har mistet barn til barnevernet har samarbeidet med systemet. De har vært åpne og imøtekommende. Ja, mange har faktisk selv tatt kontakt med systemet for å be om hjelp i en gitt situasjon. Deres samarbeidsvilje har kostet dem barna. Gjennom å samarbeide har den ene familien etter den andre bidratt til familiens ruin. Vi må derfor advare mot kontakt med systemet - på tross av at noen har klart å tilbakevise anklagene nettopp gjennom å åpne opp for innsyn. Vi har å gjøre med tilfeldigheter og vilkårligheter - ikke forutsigbarhet og evidensbasert kunnskap.

Jeg vil ikke anbefale folk flest å bruke de metodene min kone og jeg brukte!
For all del: Forsøk ikke å gjøre som oss.

1. Vi kunne psykologi. Jeg hadde f.eks lest noen tusen sider psykologi. Min kone har lest legebøker oa om helse på kryss og tvers hele voksenlivet.

2. Barnefjernsgalskapen kjente vi grundig til etter å ha hatt de etter oss i 15-20 år. Ikke minst kjente vi de lokale forholdene inngående. Vi kjente faktisk til barnefjernsgalskap fra vi var små barn.

3. Adferden vår kunne vi begrunne bedre enn lokale psyko- og sosiobablere.

4. Det ligger en femti år lang konflikt bak folkeskravvel. Dette forsto professoren, eksperten i klinisk psykologi og spesialisten i almenmedisin. Det ble det dokumentert at det handlet om mobbing og forfølgelse.

5. Det fantes en mengde religiøse og ideologiske reaksjoner vi kunne vise til. Feministiske psykobablere forstår jo veldig godt at folk reagerer på slike som meg. Det gjør de jo selv. Dette kunne brukes til vår fordel.

6. På familievernkontoret var det en nyinnflyttet psykolog som syntes det var bra hun kunne se saken med "åpne øyne utenfra".

7. Jeg analyserte i prinsipp ALT skriftlig, og tilbakeviste ALT skriftlig. I hovedsak (i det minste) i enlighet med psyko-bablernes "språk" og tullete forestillinger/livsløgner. Dette ble levert til, og lest av spesialisten i klinisk psykologi.

8. De visste også at jeg brukte aviser og internett, og at jeg var ute etter disse menneskene. Som det står i rapporten: Jeg "devaluerer". Spesialisten i klinisk psykologi likte imidlertid godt mine angrep i avisen på ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES!. Jeg brukte det selvsagt bevisst fordi feminister er såre enige i at ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES! er noe dritt.

9. De klarte aldri å bestemme seg helt for om jeg var farlig, og visste ikke konsekvensene av å knuse vårt liv. Psykiatrien her på berget har spekulert i om jeg er farlig. Jeg tror at i vert fall en av de sentrale i saken, lot seg påvirke av det, etter en pragmatisk fundering over at det som var måtte være mye bedre enn det som kunne komme. Men dette er spekulasjoner basert på intuisjon. Jeg har ingen ting imot at de tror jeg er farlig - uten fnygg av bevis - om det hjelper familien.

Etc etc. Det var et enormt arbeid og en enorm påkjenning å klare å slå tilbake galskapen.

Uten diagnoser, uten mulighet for rushysteri, voldsbeskyldninger, pervobeskyldninger eller annet, så hadde bv ingen ting annet enn stort sett sure lærere å forholde seg til. Til tross for at vi fikk utrederne på vår side, så holdt lærerne på å ødelegge saken. Så rettsløs er man.

I fylkesnemda måtte vi inngå kompromiss. Vi vant ikke før etter nesten et år senere. OM det kan kalles å vinne å være dømt til stadig nye saker de neste 17 år...


Nei, hold dere borte fra de offentlige utrederne. De er livsfarlige. De tar det såkalte barnevernets side som "god fisk". Ikke få mennesker har tatt sine liv etter å ha vert utsatte for disse galningene.

Kun om dere har helt spesielle forutsetninger, så kan dere bruke "bablerne" til deres fordel - MED STOR RISIKO.

Skal man ha advokat, så velg de beste advokater, men tro ikke advokatene gjør jobben for dere. Det gjør de ikke. Dere må slost selv, gjerne i mange år!

Som utredere bruker man de få som ikke har druknet hjernen i postmoderne femifascisme og babbel.


Som jeg bruker å si: Det var et Guds under at vi vant.

Folk som gjør som oss, må ha kriseløsninger - plan B. Hvilket jeg av strategiske årsaker ikke går inn på her. Som advokat Wiig sa: Dette må dere for all del ikke informere utrederen om!

Så det var nok "så som så" med åpenheten vår også...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det ble slutt bare pga. en dum krangel... Jeg gikk over streken og fikk ham forbanna



Det er nettopp det vi gjør. Og vi har ordnet delt foreldreansvar

_________________
http://statisten.blogg.no - om livet som statist og smårolleaktør

Kjempefint at dere har ordnet delt foreldreansvar.Noe annet ville du bare angret gresselig på i ettertid.Så nå er kampen mellom dere og det såkalte barnevernet.Har du nå fått tak i scanningsraporten.Dersom advokaten din er så sen.Har jo flere her anbefalt deg gjøre det selv.Da må du ordne det selv.Men kan tenkes at di vil unlate å gi deg dine scanningsraporter pga. diagnosen.Du burde hatt den nå.Har du nå fått vite når tingretten er.Ingenting treng du svar på.

Jeg har heller ikke anbefalt noen å følge vårt råd.Men på den andre siden vil jeg jo si at.Hadde mennesker hatt en sterk tro på Jesus som beskytter i sitt liv.Og fulgt han i sitt liv.Valgt Han som Here i sitt liv da kan mirakler skje.Jeg beklager at di fleste har et forvrengt syn på kristne . di er nok bare mennesker di og.Ynkelige og små.det var så fint vi fant Jesus i vårt liv.Så gi søren i å stille krav til noen kristne pass på deg selv du.Du kan kontakte Jesus selv.det er jo han som er Herren ingen mennesker.

Delt foreldreansvar er bra.
Dersom han lar deg i stikken gravid over at du gikk for langt i en krangel virker det litt umodent.
Hvor langt er for langt er for langt, og hvor langt er du villig til å gå for å bevare husfreden?

Litt får en ta hensyn til ei gravid dame.det er tross alt ei stor påkjenning fysisk og psykisk og gå gravid.Så det er klart umodent av han dersom han lot deg i stikken mens du var gravid.Men var det kanskje du som ville ut av forholdet.Og som blir skrevet her .Hva er over streken .Og hvor stor toleransegrense hadde barnefaren.var han intolerang .Man har jo delt syn på hvor en strek går.

Angående den tåpelige diagnosen di urretmessig har satt på deg. Du nevner at dere krangle og at du gikk over streken. Vit at folk med en slik diagnose du har fått feil, ikke tar selvkritikk. Du har selfølgelig ikke den diagnosen. Du ser jo klart dine feil.
Ellers kjenner jeg ikke deres forhold, barnefaren har vel sine grenser for hva han tåler og.