Det er ingen ting jeg kan si til deg May-Britt for å lindre sogrgen til familien din og deg selv som mor, Sigbjørn er borte, han tok ikke sitt eget liv, men han klarte ikke mer, det var noen som drev ditt barn inn i døden. Barnedrap kan utføres på mangen måter, når det er myndigheten som har bestemt seg for å drepe er det lite du kan gjøre.

Jeg tenker mye på Sigbjørn, min sønn hadde samme tankene, som din sønn før han fikk komme hjem. Mitt barn er hjemme han lever, med skadene han er blitt påført. Det er ting felles her barnevern, Kirsten Westlye og politi som jager barn.

Må bare si meg helt enig med Tone her. Det var systemet som drepte ham. Selv har jeg en datter di var på god vei til å drive inn i døden. Men hun fikk jeg heldigvis hjem 16 juni. Hadde jeg ikke fått henne hjem, hadde hun også vært på selvmordstatistikken nå. Forferdelig å tenke på.

Jeg har ikke fått hjem den samme dattern di stjal fra meg. Barnevernet, politiet, institusjonen, fosterhjemmet, fynemnda og tingrettsdommern har påført henne livsvarige skader. Jeg tilgir dem aldri for det. Ei heller at di fortsatt har hennes to småsøsken i fortsatt fangenskap. Jeg tenker masse på dere. klem

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Takk for svar,og det er så sannt det dere skriver.Det er akkurat slik det er. Jeg kan ikke alltid fatte at Sigbjørn er borte,og det går i bølger med sorgen,den ligger der hele tiden,men noen ganger så stormer det inni meg,det river og sliter og gjør så ufattelig vondt.

Det er ikke til å forstå hvordan det føles helt for dem som ikke selv har mistet et barn. Jeg har jo tenkt på før dette skjedde,at siden jeg har så mangen,så kunne det jo hende en kunne omkomme i ulykke eller få kreft.f.eks. Det er jo større sjanse for slikt når en har 11 barn.Men at jeg skulle miste et barn i selvmord,nei det var noe jeg aldrig tenkte på.

Det er en stor tilleggs sorg alt det tragiske rundt Sigbjørn sine siste 5 og et halvt leve år.
Det var en livsfrisk glad gutt barnevernet tok ut av hjemmet,en gutt som var kraftig,solbrun med lysende vakre blå øyne ,røde kinn og solbleket hår.
Han har en far som er glad i naturen,og Sigbjørn var en ute gutt som klatret i trær,og var høyt og lavt. Han var vandt til skrubbsår både her og der. Vann og hav elsket de å bade i ,og en dag så begynnte det å regne å tordne når de badet,så alle måtte søke tilflukt i bilen.

Det syntes Sigbjørn var veldig spennende. Han skriver jo i et brev,dengang livet var vert å leva ,da vi to bada i elvo,og såg fjernsyn i sama stol.. Han skriver det på dialekt,og nå ligger han nede på kirkegården like ved elven der han alle somre badet sammen med pappa,og flere av søsknene.
I elven der han padlet i kano når strømmen var stri.Elven den går igjennom bygden og munner ut i havet.

Det er så meningsløst,og tenk barnevernet i sokndal kommune de føler ingen skyld for at Sigbjørn endte sitt liv slik .De holdt på ham helt til det var så prekært at han ikke kunne bo i fosterhjemmet mere. Det hadde kommt til å skje noe der,og vi har i ettertid fått vite at han i sin fortvilelse gikk med planer om å sette fyr på hele fosterhjems gården han bodde på.

Da var han blitt såpass forstyrret i hodet sitt ,at da passet det barnevernet å sende ham hjem.Da var han deprimert og aggressiv,og ingen saksbehandler ringte hjem til oss å spurte hvordan det gikk.Det var bare meg som tok kontakt når det rant over her hjemme,og jeg ba om hjelp og ingenting skjedde.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er jo litt underlig at når det virkelig feilte Sigbjørn noe (aggresjon og depresjon), så ville ikke "barnevernet" gjøre noe. De ville bare gjøre noe når han var livsglad og frisk. Da ville de ta ham og plassere ham i "fosterhjem". Når han ikke lenger var den livsglade og sunne gutten han hadde vært før han ble tatt av "barnevernet", ja da sendte de ham tilbake til heimen! Forstå det den som kan. Det viser hvor underlige beslutningene i "barnevernet" er. Det virker på meg som om "barnevernet" aktivt søker friske normale barn som det kan sykeliggjøre og ødelegge. Når barna er ødelagt får de lov til å "bli tilbakeført", for da er de ikke lenger attraktive for fosterpersonene, som krever nye sunne barn å ødelegge.

Derfor vil det aldri bli slutt på "barnevernets" tyranni i Norge. "Barnevernet" krever stadig nytt blod for å eksistere. Dess raskere barna blir ødelagt, jo oftere må barna byttes ut med nye ofre.

Istedenfor å ta aggresjonen ut på dem som hadde ødelagt ham, tok Sigbjørn aggresjonen ut på seg selv. "Barnevernets" ødeleggende tiltak førte til at han sluttet å være glad i seg selv. Han aksepterte til slutt "barnevernets" dom over ham. De som innprentet ham daglig at han var ingenting verdt, klarte til slutt å bryte ned selvfølelsen hans. Ingen skulle behøve å lide en slik skjebne. Det er hos den naturlige familien barn opplever å bli elsket. Barn trenger kjærlighet for å blomstre. Det får de ikke hos det såkalte "barnevernet". Istedenfor å lytte til hva barna faktisk sier, fordreier de "barnverns"-ansatte utsagnene deres slik at det går motsatt mening. Barna blir nettopp ikke tatt på alvor. Tvertimot blir de neglisjert, usynliggjort og trampet på.

Det er hardt for barn å oppleve tvang. Det er nemlig ikke bare foreldrene tvangstiltakene retter seg mot. Tvangen er i like stor grad rettet mot barna.

Sigbjørn forsøkte mange ganger å komme seg fri fra fangenskapet det såkalte "barnevernet" holdt ham i. Politi var med på å hente ham tilbake, som om han skulle være en kriminell.

Alle som opplever urett fra "barnevernet" plikter å kjempe. Dette er en kamp mot det onde. Jeg vil kjempe til min siste blodsdråpe mot det infernalske tyranniet som går under det misvisende navnet "barnevern".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg tror deg. Mine 3 var også livsfriske og glade med stor tro på i alle mensker finnes der noe godt og med stor tro på en fin framtid.

Ingen av mine barn, før kidnappingen, har noensinne vist aggressiv atferd overfor andre, hverken voksne eller barn. Di hjalp heller andre mobbeoffere på skolen, i stedet for å stå å se på, som di fleste gjør.



Di trenger altså mer erfaring, så di vil forske på min friske livsglade datter. For det er jo helt logisk at det er på helt friske barn man best ser hvilken skade disse barna påføres.

Barnevern er ikke barnets vern men barnets fiende nr 1.

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Det er nå godt du fikk datteren din hjem igjenn.De er farlige steder for barn de ungdoms institusjonene.Hvordan gikk det med barnet du var gravid med da du syklet fra skolen?

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Han ble født dysmatur pga heksejakten. Dysmatur = gått over termin, men barnet er like undervektig som en prematur. Jeg var på 3 ultralyder, den siste i oktober, allt var normalt. I november blandet barnevernet seg inn pga bekymringsmld ang far til jentene. Di startet utredning på meg i stedet for far, fordi jeg ventet et barn uten far....

Bv og den sakkyndige tok ikke hensyn til Jens Ivan, noe som resulterte i at han sluttet å spise en periode. Dette tok bv som omsorgssvikt å kjørte fylkesnemndsak på ham også. Nå er han plassert i et fosterhjem hvor han ikke får den omsorgen han trenger.

Han er full av nye blåmerker, sår og kutt til hvert samvær jeg har med ham. Men bv syns disse fosterforeldrene er så fantastiske så!

Det er så fælt å se små uskyldige barn slukkne psykisk....

Eldste jenta som kom hjem i juni ja... i dag kom det brev fra bv... hvor di kaller henne inn til samtale... det skal vist ha kommet inn en bekymringsmld om at det er så bekymringsfullt at vi begynte å pusse opp huset før overformynderiet var ferdig med treneringen av saken.

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Kaller de henne inn til samtale så kort tid etter at Fylkesnemnda beordret dem å sette henne fri i juni? Det må jo være fryktelig skremmende for en ung jente å motta en slik "innkalling til samtale" (les: avhør). Hva galt har hun gjort? Er det lenge til hun fyller 18 år?

Jeg hadde nektet henne å dra til samtale med dragene i bv. De vil fordreie alt hun sier. La henne under ingen omstendighet møte alene. Hun trenger beskyttelse mot menneskehandlerne.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Har hun advokat så send denne.
Eventuellt at denne ber om en redegjørelse for hva denne "bekymringen" består i og svarer på dette.
Be de også redegjøre for hva de mener et "møte" skal gi.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Jeg ringte begge advokatene. Ingen av dem hadde fått noen informasjon, men di skal undersøke det.

Jeg ringte også barnevernet, for å si ifra at min datter ikke aktet å komme på møtet og at di kunne henlegge saken pga hevnaksjon.

Å jeg spurte hvem som hadde sendt inn bekymringen.

Etter det jeg fikk opplyst var det advokatene for Våler og Askim Overformynderi. Altså en hevnaksjon.

Nå venter jeg brev om at saken er henlagt og en kopi på bekymringsmeldingen. Jeg tviler på at den kommer, men får jeg den ikke, så møter jeg opp personlig i skranken og krever denne dokumentasjonen.

Hverken jeg eller min datter gikk på møtet. Vi gikk heller i Mayliss begravelse.

En oppdatering om bekymringen i min blogg.

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Helt forferderlig at barn kan drives i døden av det såkalte barnevernet, og psykopatene i barnevernet fortsetter bare tross at di godt vet barn tar sine liv og foreldre tar sine liv , på grunn av det påståttte barnevern. En trist historie å lese om sigbjørn. barneskaren barnevernet tar livet av, et grusomt land , en skam, En kjempestor skam er det såkalte barnevern . BARNERØVERE ER HVA DI ER:

Ja,det er en veldig trist og tragisk historie.Nå på lørdag 5 oktober hadde

Sigbjørn Andreas fyllt 18 år og det er en viktig alder når en bor i fosterhjem og vil hjem.Det var helt umulig for Sigbjørn og holde ut i 2 og et halvt år til han ble 18 år.

Han tok livet sitt 15 år og 5 mnd gammel i livets tidlige vår. Da han ikke kunne vere mere i fosterhjemmet,og ikke fungerte hjemme ,så ble det institusjon neste.

Der plasserte de ham uten å snakke med oss foreldre eller med gutten selv.
En ting jeg synes er så rått i barneverns systemet er at de kaller barnas foreldre for biologiske foreldre,det skule ikke være lov.Jeg er da barnas mor og faren far.Det går ikke an å ha to virkelige foreldre.
Jeg vet at små jentene mine tenker på oss som mamma og pappa,og de er de eneste av mine 11 barn barnevernet har grep om nå.

Vi ringte ned og gratulerte hun minste med bursdagen nylig,vi får kun ring 2 ganger i året. Jeg spurte om hun ville treffe oss neste gang det var satt opp samvær,og da svarte hun jeg vet ikke om jeg tør for jeg blir så vill og urolig etterpå,og får slike reaksjoner ,og jeg kan ikke hjelpe for det.

Jeg tenkte å nei,skal jeg ikke få se henne neste gang heller,det er nå over 1 år siden jeg vi så henne sist.
Så sa jeg ,vet du ikke kan hjelpe for det,men det er vel så følelses messig påkjenning å møte oss,at det er vel derfor du får reaksjoner.

Så skulle hun snakke med sin pappa,og så sier faren det var så kjekt å snakke med deg.Så svarer vårt minste barn på 12 års dagen sin.Ja det var så kjekt å snakke med deg pappa,jeg ble så glad for det.
Hun sa også tidligere i samtalen jeg blir så urolig ,men jeg vil jo treffe dere.

Da Sigbjørn levde høsten 05 hadde vi små søstrene hemme på besøk under tilsyn av 2 damer. Jeg hadde sjokoladekake,skillings boller og smørbrød.Vi satt rundt spisebordet ,med tilsynet i sofaen.Jeg var helt knust innvendig ,hadde et par timer før fått telefon fra saksbehandler, barneverns ledre i sokndal kommune berit kopperud,om at jeg måtte få mine 3 sønner ut av huset til små jentene kom. De hadde nemlig ikke lov til å møte sine to søstre,men det står ikke skrevet noen plass i noen dom.

Jeg som mor skulle hive mine 3 sønner ut av huset de 4 timene jentene var hjemme,og vi skulle feire bursdag til hun minste.????? hilken mor kan gjøre noe slikt,jeg nektet selvfølgelig,og Sigbjørn ble helt taus da jeg fortalte det til ham.Det er mangen ting som jeg aldrig kommer til å glemme.....

Kjære Sigbjørn Andreas ,gutten vår!

Snart skulle du fyllt 18 år,og i graven ligger du på 3 år.
Det er ikke til å fatte,at det er sant at du er død
Du var jo sånn en livs glad gutt,slik kjennte vi deg,
Det ble formangen skuffelser og prøvelser for deg,
gutten vår,som kunne blitt hundrede år,
Da måtte du fått vokse opp i trygghet hos familien din,
du fikk så mangen problemer som barn ikke skal ha,
og det ble formangen år,over 5 i barnevernets grep,
og de rammet deg hardt og var nådeløse,
ser deg for meg gutten vår,mamma og pappa sin flotte,
prins, prinsen av skarås,
Der du ser på klokken din og teller ned på minuttene,
du gikk fra en helg i måneden til 6 timer en lørdag i mnd.
Da ble du tynn ,og utviklet spise forstyrrelse.
du hadde helt mistet en viktig kontroll over ditt liv,
en kontroll som er en menneske rett,retten til å
vere sammen med egen familie og søsken,når en vil.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

I dag er det 18 år siden Sigbjørn Andreas ble født.Det er en trist dag for oss foreldre,og en dag vi tenker mye.
Håper en dag ting i bv. systemet blir endret av myndighetene,så ikke slikt kan skje,at en gutt blir dratt ut av hjemmet mot sin vilje 10 år gammel.

At barn ikke blir hørt og tatt på alvor,og der dommere i retten velger å høre på såkalt sakkyndige ,og ikke på barnet selv.

Der løgn og usannheter får rå,og det bv kaller bevis ikke trenger å være undersøkt og dokumentert noe sted.Der synsing og forut inntatt holdning får bestemme utfallet.

Til minne om Sigbjørn Andreas Kvelland,som selv skriver han ble knust i hjertet sitt under barnevernets grep i over 5 år. knust av skuffelser
og falt i grus,og for hver gang han falt ,så mistet han biter av seg selv han ikke fikk med opp igjen.

Har du skapt et smil i et øye
og har du gledet et hjerte derved,
da har du vunnet en seier
som kansje er større enn du vet.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Har sikkerte skrevet om det før her på forumet.Det er viktig å skrive det i dag synes jeg

Sigbjørn sine foreldre har aldrig slitt med rus problemer,vi er noe mer som ligner avholds folk,vi misbruker aldrig alkohol.Vi har aldrig vert norkomane eller psykisk syke,og heller aldrig spist piller.Vi røyker ikke engang,men er aktive frilufts folk ,og har alltid søkt det positive i livet,for å si det slik.
Faren gikk i full jobb,og videre utdannet seg vedsiden av mangen barn hjemme.Han har pedagogisk høyskole og universitets utdannelse.

Moren er forlengst i jobb,men da alle bodde hjemme og mangen små og store,var moren naturilg nok sliten over langtid.
Vi var naive nok til å slippe Kirsten Westly inn i hjemmet som sakkyndig,først godkjennte hun hjemmet og oss,men gikk totalt tilbake på det,da to tenåringer ikke ville bo hjemme mere.Hun klarte ikke se ting i sin rette sammenheng,og at slikt kan skje når store barn ikke blir sett og hørt,når foreldrene har hendene fulle med mangen små,og gjorde en stor feil i å ikke få de store til å føle ansvar og hjelpe til i hjemmet ,med daglige gjøremål,og passe små søsken.
Det var vi voksne sin store feil,men å ta en hel søsken flokk med små barn utav hjemmet pga. slikt viser hvor sårbare en er med mangen barn.og hvor lett det er når en saksbehandler har bestemmt seg.

Alle vet jo hvordan det gikk Sigbjørn som tok sitt liv,to andre brødre var helt knust i hver sitt fosterhjem.De føler stort hat og bitterhet til barnevernet i sokndal idag,og de har ingen respekt for det de har gjort mot familien,og de to minste som var 4 0g nesten 6 år da de ble flyttet,får ikke lov å bv.å komme hjem på besøk engang,og vi har ikke sett dem på over et år nå.
Det er kun dem som er i barnevernets grep idag,og de vet nok innerst inne hvor de hører hjemme,og begge sier de husker godt da de bodde hjemme.De har aldrig sagt noe gale om foreldrene ,eller hjemmet til psykologen som de har hatt i årevis.Han sa det i retten men nei saksbehandler hun oppfattet det ikke slik at han frikjennte oss i retten,sa hun til meg i telefonen.
Psykologen har sagt til oss det var den rareste barneverns sak han hadde vert borte i.Istarten de første år gikk han hånd i hånd med bv,men etter som tiden gikk begynnte han, å slik vi forstod det,å se ting mere sånn som det egentilg hang sammen.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Historien om sigbjørn er hjertekjærende trist. Noe for en hver i det såkalte barnevern å tenke på. Fylkesnemnder burde høre på barns ønsker, for barn vil jo være hjemme hos mor og far, og vil ikke barn det, så tilhører di alikevel sine foreldre, og det er galt å stjele andres barn. Barn får det jo langt verre der di havner i det såkalte barnefjern.

Kjenner en historie om en jente på tolv år, bekjeden, stille jente. Hun ble sent fra sin heim til et tungt lasta miljø blant ungdom som ruset seg. På en anstalt . Det tilhører vefsn komune ala syttitallet.

Så gerne har di vert her isin tid. Hun var barndomsvenninde av min søster som døde ung av anorexia.