Jeg lurer virkelig på hvorfor dere argumenterer på den måten dere gjør: kaller barnevernet brutalt, kynisk, omtaler fagpersoner som kyniske, harde og kalde. Sier at de er barnefjernere etc etc.

Tror dere det gagner saken deres?

Jeg forstår dere har det vondt, og at dere føler behov for å skrike ut om den urett dere mener er begått. Men - jeg tror dere vil få mer gehør, mer innflytelse hvis dere moderer ordene deres, og argumenterer på en, la oss si, mer fornuftig og veloverveid måte.

(Dette er ikke et forsvar for barnevernet - men et tips til alle dere som skriver her. Likevel tror jeg innlegget blir fjernet - men tenk gjennom det jeg har skrevet.)

org skrev:




Forumet er først og fremst et møtested for mennesker som har negativ erfaring med barnevernet, da er det ikke naturlig å pakke ordene inn i bomull for ikke å støte de som bare kjenner barnevernet fra avisene, og slett ikke de som har sitt levebrød i det.

Det er greit at du kikker innom, men fortrinnsvis for å bli klokere - ikke for å vise din uvitenhet. LES FØRST - spør siden.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Det bruker å hjelpe å snakke sant. Men å snu et land tar tid og avhenger litt av sensuren. For få år siden, sa jeg tredve år. Nå tror jeg det kan gå fortere.

Men da må man være radikale mht sannhet.
1. Ikke pakk ting inn i bomul og politisk korrekthet.
2. Si alt mht til hvilket helvete (når jeg som kristen skriver "helvete", så mener jeg det.) maktpakket har laget.



Underlig at du tror det ikke er gjennomtenkt. Rent statistisk: Jeg har med stor sannsynlighet høyere kunnskapsnivå, IQ og grad av ettertenksomhet enn deg. Resten av de som er på forumet er heller ikke tullinger. Det krever gjerne et godt hode, det å ha mot til å gå mot strømmen og offentliggjøre galskapen man har vert ute for.

Hvorfor skal vi snakke pent om de som drev denne gutten rakt inn i selvmord?


Hundre og femti selvmord i året etter at det såkalte bv blander seg inn. Hva slags etikk er det å snakke pent om dette?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Akkurat. Jeg har vært relativt dypt involvert i barnevernssaker i det må være 14-15 år nå. De siste 10 årene har jeg ikke hørt noe som helst nytt. Jeg har skrevet avisartikler, holdt foredrag, snakket med politikere, levert dokumentasjon til et stortingsforslag, knyttet internasjonale kontakter og satt meg godt inn i tilsvarende situasjon i andre land, vært sakkyndig vitne i rettssaker – alt det høflige, i årevis. All dokumentasjon preller av naturligvis, både på makthaverne i feltet (= de med sugerør i det enorme budsjettet) og på godtfolk.

Og jeg er ikke alene. Folk har skrevet og snakket høflig og generelt om barnevernsovergrep i flere tiår. Barnevernet spiller på dette: De oppholder barnevernsofrene med allehånde snakk, om "feil" i "samspillet" med barnet, om "feil" i foreldrenes liv. Om at foreldrene ikke er "objektive" mens de selv hevder å være det(!). Osv osv osv.

Enten skal man ikke "henge ut de sårbare barna", eller man skal "være nyansert", eller tvert imot "dokumenterer man ikke" det man påstår, eller man "driver foreldrevern" eller "ser ikke barnas behov". Osv osv osv. Et par gjengangere er at barnevernsofrene – og deres forsøksvise hjelpere slik som meg – "ikke kommer med forslag til hva som skal erstatte barnevernet" (som om man trenger å erstatte terrorister!) og så dette at man "ikke har tenkt på ...".

Enn om man brukte sin lille hjerne på å stille krav til motparten: At barnevernet skulle dokumentere hvor "bra" deres tiltak er, dokumentere at de ikke farer med løgn overfor ofrene og i retten? Dokumentere at barnevernsbarn er frie mennesker og ikke slaver, fri til å bo der de selv vil, til å se så mye til foreldre og søsken og besteforeldre og andre som de bare vil, i de tilfellene hvor det virkelig er umulig for dem å bo hjemme? Dokumentere at det går så bra med barn som får sitt følelsesliv ødelagt gjennom å hindres i å ha kontakt med sin familie?

Enn om man stilte krav til seg selv? Krav om ikke å dovent tro at folk i en offentlig etat snakker sant, handler til "klientenes" fordel, øker velferden? Enn om man gjorde en innsats selv, og som resultat av denne unngikk å skrive "urett dere mener er begått" (min uthevelse).

Jeg tror det er såre bra at slike som org blir støtt av det barnevernsofrene skriver – denne personen "org" som altså har meldt seg inn i dette forumet for over 2 år siden og så finner for godt å skrive et overbærende og belærende innlegg nå – godt beskyttet bak sin anonymitet. Slik som barn og foreldre som rammes av barnevernets overgrep blir behandlet, kan de aldri bli populære blant almenheten. Alle de snusfornuftige besteborgere som dominerer samfunnet i sin selvtilfredshet vil alltid komme til å se ned på dem uansett, lukke øynene for det ubehagelige, projisere skylden for det ubehagelige over på ofrene, mene at barnevernsofrene og deres kamp er ufyselig. Like godt å få reaksjonene på bordet. Noen få vil gå i seg selv og forstå hvor umoralsk det er å belære den skadelidte part, vil sette seg inn i sakene istedenfor å frekt gå ut fra at det barnevernsofrene skriver, kun er uttrykk for "frustrasjon" hos noen som ikke forstår hvor dårlige foreldre de har vært, og vil være med og ta opp kampen mot det som er det frastøtende ufyselige: barnevernets mishandling av uskyldige mennesker, og godtfolks likegyldige betraktning av dette på trygg avstand.
  
Fy te grisen!
(Nei, unnskyld, dette var en utilbørlig diskriminering av griser i forhold til systemlakeier; griser er morsomme, intelligente og renslige.)
  

Marianne Haslev Skånland
Bergen
(ikke anonym, og vel tilfreds med å bli sjikanert og foraktet av selvtilfredse som skjuler seg)
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

"Lurheten" er vel ikke så påtrengende som NØDVENDIGHETEN- for at kommende oppvoksende barn og familier skal få slippe disse forfølgelsene fra det som bare kan beskrives som et barnevernsregime.

Husker du taterne, sigøynerne, "tyskerbarna", og for ikke glemme jødene?

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

  
Enig med Bjørn Erik. I tillegg tror jeg faktisk er det er meget klokt av barnevernsofrene å kalle en spade en spade, i all detalj. For det første gir det dem selv tilbake en mental og følelsesmessig sunnhet. De blir ikke lenger så kuet og nedbrutt av all svadaen. De reiser seg og gir sin fortvilelse utløp gjennom sunt og riktig sinne mot alle som kontribuerer til å behandle deres barn og dem på denne fryktelige måten.

Dertil: Ja, det virker! Det er nettopp det det gjør. Bedre enn noe annet. Det er nettopp dette at barnevernsofrene ikke lar seg lukke munnen på, som gjør myndighetene redde. De blir helt på tuppa bare en aldri så liten sak blir rullet opp. Det er derfor det dukker opp slikt pjatt om at man bør overveie samarbeid isteden, og uttrykke seg mildt og høflig. Den virkelige saksfremstillingen er den barnevernets ofre gir, og den avslører barnevernerne & co som alt annet enn "fagfolk": Barneverns-geskjeften er svindel fra bunn til topp.


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Vi forteller sannheten om "barnevernet" imotsetning til den politisk korrekte svadaen du finner alle andre steder. Det såkalte "barnevernet" driver med tvangsfjerning av barn fra foreldrene. De såkalte "hjelpetiltakene" er kontroll- og overvåkningstiltak som har som formål å gjøre det lettere for barnetraffickerne å legitimere tvangstiltak på et senere tidspunkt. Forøvrig er en såkalt "barnevernsundersøkelse" også et tvangsvedtak som man ikke en gang har rett til å klage over.



Jeg vet ikke hva du tror vil gavne saken: ta med sukkertøy og hjemmelaget syltetøy til saksbehandler eller skal det større bestikkelser til? Det er en utbredt misforståelse at foreldre ved å "samarbeide" med barnetraffickerne slipper fri. Tvertimot vil slikt "samarbeid" kun føre til at de synker dypere ned i den kvikksanden som "barnevernet" utgjør. Det nytter ikke å godsnakke med saksbehandler eller "snakke fornuft". Saksbehandlerne i det såkalte "barnevernet" er ikke mottagelig for noe som helst. De ønsker å frata deg barna dine og de er like besatt av denne oppgaven som den gale morderen Anton Chigurh i filmen "Ikke noe land for gamle menn".



Advokatene våre argumenterer på en fornuftig og veloverveid måte uten å få gehør.

Det å tro at bare man snakker "fornuftig og veloverveid" til saksbehandlerne i "barnevernet" så vil man vinne frem, er en hårdnakket myte som dessverre ikke medfører riktighet.



Dette rådet du har kommet med er like grenseoverskridende og radikalt som det barnetraffickerne lirer av seg på sin såkalte "råd og veiledning" seanse.

Her er noen råd til meg fra deg:

- Vet du at det kan være en god idé å tørke deg med toilettpapir etter at du har bæsjet?

- Vet du at det kan være en god idé å ikke spise snørret ditt mens andre ser på?

- Vet du at du ikke bør prompe ved middagsbordet?

- Vet du at det er mulig å vaske seg med varmt vann i dusjen?

- Vet du at det er mulig å kjøpe sjampoo for å vaske håret?

Tenk litt over disse rådene. Du finner sikkert mye nyttig som du ikke visste fra før.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Her er et eksempel på en av teknikkene som ofte benyttes, for å snakke vekk kritikk mot barnevernet, nemlig avpersonifisering: Gjennom å la være å henvende seg til en person, men til et "dere", er det meningen leseren skal bite på et agn, og svare på vegne av et "oss", eller "vi", og ikke som person lenger. Man skal reduseres og føle seg tåkelagt, det øker sjansen for å dukke personen som et individ, et tenkende, handlende menneske. Stilles et spørsmål som invitasjon til gjensidig, respektfull dialog, brukes gjerne ordene "hva er det som gjør at du"..... Ønsker en kamp, hvor det skal utpekes en vinner, stiller en et "som-om" spørsmål, hvor ordet hvorfor brukes. Ordet hvorfor, indikerer at noen skal stå til rette, for noe de har sagt eller gjort.

.

Legg merke til at sammen med ovenstående, er dette er et fordekt angrep, innpakket som spørsmål. "Jeg lurer på".

Forøvrig mener jeg det er viktig at mennesker varsler om barnevernet ut til allmennheten. Da forholdene i konsentrasjonsleirene begynte å lekke ut, trodde "gode" nordmenn det var engelsk propaganda. Rett og slett fordi de ikke kunne fatte eller ta inn, at mennesker var i stand til å begå slike grusomheter.

Fagpersoner omtales som brutale, kyniske, maktsyke, kalde og hatske, fordi de opptrer slik, og er slik. Desverre for mange, dreier det seg om grunnleggende personlighetstrekk, som det er lite håp om å endre.



Her ser igjen depersonifiseringen "dere". Tror dere, at det gagner saken deres.

Hva menes med "dere"? Hva er "saken" som skal "gagnes"? Og hvordan vil denne "saken"(?) befinne seg, når den er "gagnet"?



Terper en gang til på avpersonifisering: Dere har det vondt.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg går ut fra at org har mottatt mengder med pm, der folk har skreket ut, - ikke om den urett som er dem begått, men den urett som de mener er dem begått.

Og jeg regner med org har mottatt pm fra samlige på RVB-forumet (hvis det er det org mener med "dere"), der samtlige klager over at de har det svært vondt. For hvordan ellers skal org vite at "dere" har det vondt, og ergo "forstå" alle sammen?

Til org`s orientering kan man ikke føle behov, fordi det finnes kun fire grunnfølelser: Glede, sorg, redsel, sinne. Behov, er noe man har. Man kan også føle seg syk, men man kan ikke føle seg behov. Så: Hvis org bytter ut "dere" og henvender seg direkte til en person, ett konkret menneske, så går det bedre å få en dialog. F.eks. si "hvorfor bruker du xx ordet kynisk om..." Slik spør en, hvis en vil ha svar. Og hvis en bytter "føle" med har behov for, blir det i enden, "jeg forstår godt at du har behov for å skrike".

Så kommer "forståelsen". Igjen dette shizofrene sosialhøgskolespråket:

1. Avpersonifiser, hvisk ut personen ved å putte den inn i et "dere". Ergo har du greid å få personen til å forsvinne som person. Hvis vedkommende ikke er på vakt overfor at intrikate hersketeknikker vil bli tatt i bruk, er vedkommende slått sjakk matt.

2. Definer personen (du har det vondt) gjemt inni et "dere", selv om du ikke har anelser om hva denne føler, - annet enn i dine egne fantasier. Denne teknikken er meget bra, da det vil få personen du har foran deg, til å begynne å kave for å finne igjen fotfestet, og hvis personen ikke er sjakk matt ved teknikk èn, vil vedkommende sannsynligvis bli det nå.

3. Begynn så å "forstå" at vedkommende har det slik (som du har definert) Nå har du erobret makten. Få fins det, på sosialkontorene og i barnevernskorridorene, som er så trygge i møte med andre mennesker, at de ikke helt innledningsvis må bruke alt de har lært av intrikate hersketeknikker, for å skaffe seg makt over den andre personen. Som jo i utgangspunktet var avmektig nok, jmfr. makt/avmakts-teorier.



Her pakkes temmelig grove fornærmelser inn i velmente råd. Selv om ingen har bedt om org`s råd. Dette er et typisk sosialhøgskole-fenomen. Mange sosialhøgskolestudenter har ikke opplevd ubetinget kjærlighet, de har ikke fått bekreftet sin verdi som menneske utfra at de er til. Men ut fra at de er til for andre, og de får bekreftelse på sin eksistens og verdi utfra hva de presterer og særlig når de hjelper andre (foreldrene). Dette kan skape problemer når de er voksne, for de fleste andre voksne klarer seg uten andres hjelp, og ber selv om råd når de trenger det. Ofte bes det ikke om råd heller, en ønsker kun en å lufte tankene med.

Skal en være til noen hjelp, er det alfa og omega å aldri gi råd. Uten at den en skal gi råd til, har bedt om det først. Gir en råd ubedt, reduserer det den andre, og man gjør seg selv til bedreviter.



Org`s få troskyldige små setninger og uskyldige spørsmål, samt noen velmente råd,mener jeg er et verdifullt bidrag til Redd Barna Våre. Det heter faktisk Redd Barna Våre. Noen ganger kan det være verdt å tenke over ord. Det handler om å redde så mange enkelt-barn som mulig. I dag. Og det handler om en framtid, hvor ingen redningsaksjoner trengs lenger, for å redde barns liv mot barnevernet.

For å redde barn i dag, er det viktig å nå ut med informasjon om barnevernets hersketeknikker til foreldre, før det er forsent. Det er å håpe at foreldre leser org`s lille snuskoselige, men akk så avslørende innlegg.

DET ER NEMLIG ET GLANSEKSEMPEL PÅ HVORDAN BARNEVERNS-ARBEIDERE TENKER OG OPPTRER. Dette er sosialhøgskolens teknikker i sin fulle prakt.

Absolutt alt i org`s innlegg, er fordekt kommunikasjon til menneskers reptilhjerne og følelsessystem, det er ikke tale til menneskeskenes tanker. Fordi enhver (som ikke har erfart og avslørt gjentatte ganger slike hersketeknikker), vil føle raseri/forvirring over å ikke bli behandlet som en person.

De fleste vil bli rasende/usikker/uvel/forvirret over å høre "jeg forstår, men", fordi "men" betyr at vedkommende ikke anerkjenner deg. Og de fleste vil føle seg uvel over å høre at de har det på måter de slett ikke har det. Og når en er i uhyre sårbar situasjon, hvor det er livsviktig å være høflig, lydig og underkastende, så svelger en gjerne tre kameler samtidig. Å måtte få tvunget ned i halsen at "du har det vondt", er blåbær. Som kjent, forsvarer foreldre barna med sitt eget liv som innsats.

Slik kan org`s innlegg være et bidrag: En mamma, en pappa, et foreldrepar er kanskje innom RVB fordi de har fått innkalling til barnevernet. Leser de org, vet de hva som treffer dem, før det treffer dem. Mens barnevernsarbeideren smiler og smiler. Og er så velvillig, så velvillig. Og forstår så godt, så godt. Og vet hva du føler. Men ikke hva du vet og hva du tenker. Det er ditt våpen.

Dette er ikke forsvar for noe(n), eller ment som kritikk mot noen, men bare et tips til alle som org.

Når jeg leser Agrippas innlegg, må jeg bare ta tilbake min påstand om at man aldri skal gi råd, uten at folk har bedt om det først.

De fem rådene Agrippa gir på slutten av sitt innlegg, er viktig for alle. Og de bør ikke forbeholdes bare dem som er så lure at de kommer på å spørre først.

Jeg synes alle bør kopiere Athenes innlegg og ramme det inn!

Som vern mot folk som Org, som ikke kan lese, tenke, eller forstå noe som helst - bortsett fra maktbruk.

_________________
Don't hate the media, become the media!

 

Ja, vedkommende ser sikkert også med overbærende ro på at både foreldrene og barna nok "mener" at de er blitt dårlig behandlet slik som i sitatet nedenfor. Vedkommende selv "mener" vel at familien burde være lurere og burde se opp til alle "fag"folkene med respekt og tillit.

(– Nedenstående med forbehold om at jeg ikke vet om beskrivelsen er riktig i dette konkrete tilfellet, men det er jo handlinger fra barnevernets side som jeg kjenner godt til fra mange andre saker):

"Forøvrig får IKKE barna kalle Gerd June og Ronny for mamma og pappa lengre men er pålagt å bruke fornavn.
Dette er opplyst etter at de eldre søskenene fikk møte de to minste på fredag.Her ble det angivelig pålagt dem flere restriksjoner som var så skremmende at de er redde for å fortelle noe om hva dette gikk ut på. Man kan bare tenke seg hvilke trusler som har blitt brukt" (Fra tråden Gerd June og Ronny er tatt)

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg tipper orgs setning egentlig skulle ha sluttet slik: "...på, la oss si, en pedagogisk riktig måte." Jeg tipper at org jobber for barnevernet og i de rekkene, komme her og komme her og belære meg hvordan jeg skal uttale meg om dem? Hæ? Orgs innlegg er som klippet ut av min bok om følelsesmessig utpressing, Susan Forward, etter alt jeg har gjort for deg. Og om jeg hadde vært førstemann på settet, så hadde jeg gjort kort prosses med orgs frekke innlegg: Slett.

-Men, som oftest så kommer jeg sist, og nå holder jeg på å rydde huset, for jeg skal ha møte med folket mitt her i morgen. Vedr. orgs innlegg kom jeg i hu et sitat: Selv et dårlig eksempel kan tjene som et godt et. Og innleggene postert i etterkant er til å gi trampeklapp av! Fantastisk flott innlegg av Athene, du har virkelig truffet spikeren på hodet og jeg håper at mange bv-ofre får stor glede og nytte av denne informasjon.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Prøver du å fortelle oss at de ansatte i "barnevernet" i virkeligheten er noen rause, varme og empatiske skapninger som aldri fjerner barn fra foreldrene uten god grunn?

Og at de ikke er noen imbesille duster, men fagpersoner?

Og at det vil gavne saken vår å samarbeide med dem?

At vi vil vinne gehør hos barnetraffickerne dersom vi frivillig sier fra oss barna istedenfor å kjempe med nebb og klør?

Og at vår sorg og savn etter barna ikke er annet enn frustrasjon over ikke å ha lykkes som foreldre?

At innlegget ditt ikke er et motbydelig angrep på barnefamilier som utsettes for det såkalte "barnevernets" forfølgelse?

Og endelig at innlegget ditt inneholder verdifull informasjon som det skulle være verdt å tenke over?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Jeg tror at denne tråden bør lukkes nå, og at Agrippas henvendelse til org med "Prøver du ..." ikke tillates å åpne for nye innlegg fra denne personen. Å avskjære ham/henne fra nye innlegg er en langt mildere reaksjon enn den måten barnevernets ofre blir avskåret fra å forsvare sine barn på, av barnevernet og andre myndigheter. Eventuell "frustrasjon" og "følte behov" for å utbre seg belærende, blir sikkert til å bære.

Forumets rette brukere vet nok om den slags i sannhet asosiale oppførsel som org har vist, og nye lesere blant barnevernsofre skjønner sikkert mer enn nok av det som allerede står i denne fine tråden.

Stenges herved.

  

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net

  
Tråden er fortsatt generelt stengt. Men jeg går inn igjen for å komme med en bok-referanse i tillegg til Monas:

Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar og andre essays
Aschehoug, 1996

Dessverre er den utsolgt fra forlaget, men kan lånes på bibliotek. Den er et utvalg av Skjervheims artikler fra ca 1960 og oppover. Han var en svært klarttenkende filosof, arbeidet blant annet her i Bergen, og var ikke bare en hyggelig kollega (vi var på samme fakultet, og jeg kjente ham også fra tidligere), men et pietetsfullt menneske. Hans grunnholdning gikk imot strømmen, og han klarte allikevel i alle år å stå oppreist i motvind. Det står det respekt av.

Grunnen til motvinden kommer frem i flere av artiklene i denne boken: Han tar opp hvordan sosialfagene og psykologien er kommet ut å kjøre, især i Norge og Amerika, fordi de henger fast i en mekanistisk-deterministisk oppfatning av vitenskap og av mennesker. Sentralt her står det som Athene sier glassklart her: hvor uetisk det er å behandle andre som objekter, og hvordan et slikt trick fører til manglende selv-forståelse og manglende mellom-menneskelige relasjoner hos den som distanserer og hevder seg. Er det noen som ikke tenker igjennom hva de selv gjør og virkningen av det, er det nettopp disse som "analyserer" og "bedømmer" andre istedenfor å ta dem alvorlig. Det er nettopp det trådstarter her gjør, og Hans Skjervheim ville nikket gjenkjennende til fenomenet.

Det ville nok kanskje også psykolog og kriminolog Joar Tranøy. Det var han som gjorde meg obs på denne artikkelsamlingen til Skjervheim. Tranøy sier at hele psykologi-studiet var kjemisk fritt for etikk, og det var også sosiologien. I kriminologi-studiet, forteller han, var det til og med galt å kalle lobotomerte for "lobotomiofre".

Det faget hvor man henviste til Skjervheims synspunkter og betraktet dem som viktige, sa han, var kristendomskunnskap – et fag Joar Tranøy også har tatt (han er meget vidt skolert, og enda videre gjennom sin forskning, naturligvis).

PS: Arild kan forsåvidt gjerne åpne tråden igjen. Materialet er sikret.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net