*
Bodø kommune er kjent ansvarlig
I Bodø har man hatt en sak med visse paralleller til Oslo kommunes forhold til sine egne barnehjem. I Bodø har det vært installert et lekestativ som har forårsaket at et barn døde.
Først måtte foreldrene gå til privat søksmål, hvilket gav dem medhold mot kommunen. Nå gir kommunen seg, og anker ikke dommen.
Får erstatning etter lekeulykke
Bodø kommune tek ansvar
Jeg vet ikke om jeg vil kalle det å ta ansvar når de bare gir seg ved å unnlate å anke etter å ha fått dom imot seg.
Men kommuneadvokater er seg selv like. I Bodø har vi altså en som sier at dommen er til å leve med for kommunen
fordi kommunen ikke er funnet å ha vært grovt uaktsom. Tankegangen er altså at hvis de hadde fått dom for grov uaktsomhet, ville de kjempet imot i høyere instanser. Men hva hvis kommunen
hadde vært grovt uaktsom da? Er det i så fall hederlig først å utsette barnets foreldre for at kommunen ikke vil erkjenne erstatningsansvar i det hele tatt, slik at foreldrene selv må reise sak, og så kjempe innbitt mot å erkjenne sin manglende omsorg for innbyggerne?
Offentlige instanser ser ut til å ha som et slags grunnprinsipp at det skal være vanskelig og farefullt for borgerne å forlange at myndighetene skal være borgernes tjenere. Derfor vil man vanligvis anke og anke, for å "få prøvet spørsmålet" helt opp til Høyesterett hvis mulig.
Til sine unnvikende manøvrer bruker man juristeri og økonomisk press mot enkeltmennesker. Å holde opp på halvveien, og ikke pine de skadelidte ytterligere, er altså "å ta ansvar". Kanskje det burde gjøres gjeldende en eller annen form for konsekvens for kommuneadvokater som hisser opp sine kommuner til å kjøre slike saker, og især til å anke?
*