Vel... Da er det bare en dag igjen i nemnda.
Sverre våger seg på å være optimistisk, så han sier at vi kanskje kan håpe litt. Syns han er litt overmodig, jeg.

lol
Ellers er det ikke lett å si. Vi drar fram alle de negative sidene barna har vist, påpeker at de aldeles ikke er sånn hjemme, og at det må da være fullstendig åpenbart at barna forandrer oppførsel blant fremmede, og SÆRLIG i en sånn situasjon.
De svartmalte faktisk eldsta så mye, at faren hennes nesten virker redd for å starte opp med samvær. Og det sier ikke lite. Menmen... Det er iallefall ikke en konflikt de ikke kan bruke mot oss, da vi har fått pratet sammen, og begge parter er innstilt på å få til et samarbeid. Og de vurderer å endre påstand.
At barnevernet er usikre, komm også tydelig fram, i det at de endret påstand om samværet.
Nå nedla de påstand om samvær med overnatting en natt hver 4. uke, i tillegg til ordinært samvær, 3 timer, hver 4. uke, slik at vi fortsatt får samvær annenhver uke. Og det er jo verdt å spekulere på hvorfor de gjør det sånn. Men det synes ganske klart at de prøver å senke nemndas terskel for medhold til bv ytterligere. Og vi har vårt eget motangrep til den. Så får vi se, da.
I morgen skal psykiatrisk sykepleier vitne. Og så er det prosedyrene. Måtte le i dag, da kommunen uttalte at deres prosedyre nok kom til å ta omtrent 3 kvarter. Og Sverre uttalte at "Ja, min tar nok dobbelt så lang tid". Da gikk lufta ut av dem.

*godte seg*