Hei.
Mitt navn er Kathrine Hess, jeg er audiopedagog, Oslojente, og jeg er den lykkelige mor til Knut Egil, nå 18 år...i sommer.
Audiopedagoger underviser eller på annen måte hjelper folk med hørselsproblemer. Jeg har i 20 +++ år, undervist barn på ungdomsskole og videregående, da mest i heimkunnskap. Jeg sier for spøk at min tittel er "Cand. litt av hvert."
Kort fortalt, min sønn fikk hjernehinnebetennelse da han var 6-7 mnd. gammel.
Han ble døv, men fikk også store deler av hjernens talesenter ødelagt.
Han er altså i tillegg dysfatisk, dvs. uten forståelig verbalspråk for andre enn mor.
Jeg liker godt å jobbe. Men siden jeg er alenemor, ble det i meste laget for meg en stund.
Uten forvarsel, gikk jeg i bakken med 9 blødende magesår.
Behandlende lege på sykehuset sa jeg var helt utbrent, hadde ikke mer å gå på. Jeg hadde i tillegg opparbeidet et friskt forbruk av Paralgin Forte.
Det tok jeg hver gang ryggen låste seg, hodet verket, angsten kom, trøttheten...osv.
Jeg prøvde alene å bli kvitt problemet, men det var ikke enkelt. Jeg fikk til slutt plass på et rehabsenter hvor jeg fikk hjelp. Der kunne man ikke ha med barn, så jeg var nødt til å be b.v. om hjelp.
Og der har jeg fått så mye hjelp at vi nesten gikk konkurs. De ville ikke gi meg min sønn tilbake, for f.familien var blitt så glad i han, de var så flinke i tegnspråk, min sønn hadde en positiv utvikling etc.
De diktet opp, det ene og det andre.
Min sønn og jeg var likevel sammen mer enn 50% av tiden.
Men jeg ble mindre og mindre samarbeidsvillig, for jeg skjønte raskt at de fant på ting for at han ikke skulle flytte hjem.
F.familien og b.v.leder har politianmeldt meg tilsammen 5 eller 6 ganger. Alt oppdiktede ting. B.v.leder ville ha meg straffedømt for ting jeg aldri hadde gjort "av almenn- preventive hensyn". Jeg har aldri hatt noe usagt med hverken politi eller lensmann. Jeg visste faktisk ikke at det var forskjell på straffedom og sivil dom.
Men nå vet jeg det. De kom aldri noen vei, men det er ikke artig å bli politianmeldt i tide og utide for oppdiktede ting.
B.v.leder har skrevet om meg at jeg har hatt store rusproblem.
De har ikke vært større enn at jeg har jobbet hele mitt liv, aldri borte fra arbeid, ikke røyker eller drikker.
Men, nå arbeides det intenst for at de skal få igjen all "juling" og urettferdighet de har begått mot oss.
Sønnen min tok f.familien og låste inne i en blokkleilighet på Etterstad, i 28 graders varme, utenfor. Han skulle ikke få se sin mor. Hverken bønner eller gråt fra han hjalp. Det er ikke greit å være døv, uten verbalspråk, og så bli låst inne, fratatt mobil og laptop, fratatt penger og hjemmenøkler.
Men, de har litt å se fram imot, denne familien.
De søkte omsorgsovertakelse i mai 2005. Begrunnelsen var at jeg var så lite samarbeidsvillig. Da hadde jeg ( og fremdeles har), rene u.prøver siden oktober/ nov. 2004.
B.v.leder ble rasende da prøvene ikke inneholdt noe ulovlig.
Dette holder for i dag.
Vennlig hilsen Kathrine.
_________________ Kathrine.
|