agrippa wrote:
Forøvrig er jeg enig med advokaten til Sint at barna bør gå på skolen, selv om barna ikke trives der. Det er kanskje det smarteste du kan gjøre i denne situasjonen å sende barna tilbake til skolen. Det å være "sosialt utstøtt" er ingen unnskyldning for ikke å gå på skolen. Situasjonen trenger ikke være så svart, som du tror. Ved å konsentrere seg om skolearbeidet vil barna få mer selvtillit, og da kan de lettere få venner. Ikke gi opp!
Barna klarer ikke å konsentrere seg om skolearbeidet. Og når det ikke skjer, reagerer og klager lærere på det. Og så blir det nye møter,nye runder med PPT og evt .andre hj.instanser som ikke forstår et kvekk.Og som ikke kan gjøre noe. Jeg har vært inne i denne runddansen i 10 år. Det har ikke fungert. Ingen ting.Jeg vet hva jeg snakker om.
Barna har bla. det som så fint kalles posstraumatisk stress - etter dødsfall for 2 år siden.Det har aldri gått over. Det gjorde defintivt noe med dem.Som fortsatt er der.
Men det er ikke hele historien.....
Valget om å begynne på en annen skole er tatt, for å gå tilbake til det de var i , er ikke aktuelt.
Ettermiddagene var fulle av konflikter. De bærer med seg hjem - det som skjer på skolen.
Utestengingen og alt gir ikke akkurat selvtillit som tiltrekker seg venner. Barna er 'ferdige' her. Det er ingen sjanser lenger- ihvertfall ikke som jeg klarer å se.
Utestengingen har foregått i mange år, helt siden 1.klasse. Og det er skoleskapt.
Hjemmeundervisning har jeg lagt på hylla, rett og slett fordi det blir for mye for meg.
Jeg har tro på nye spor.
Barna stritter i mot det de opplever som urett, og de er utkjørte når skoledagen er over. Det koster for mye.
Og gi opp...det gjør jeg defintivt ikke!
Så nå får vi se da- hva Steinerskolen kommer opp med.
Det går mange andre tog også...heldigvis!