Det såkalte ”barneombudet” Reidar Hjermann
hevder i de barnevernsansattes eget fagforeningsblad "Embla Fontene" at ”for barnet er det en tragedie hvis arbeidsgiver får tilgang til slike opplysninger”, id est opplysninger om at barnet har vært under barnevernets kontroll og myndighet.
Det har barneombudet helt rett i.
Det er fryktelig ødeleggende for et barn å bli assosiert med det såkalte ”barnevernet”. Det finnes eksempler på at barn har blitt utsatt for mobbing på skolen etter at barnevernet har oppsøkt barn på skolen for å ”snakke med dem”. Barna kan ikke motsette seg å bli oppsøkt i klasserommet av den oppsøkende barneverntjenesten men blir trukket ut i alle elevenes påsyn. Det er opplagt at en slik praksis er svært skadelig for barna, men dessverre er evnen til å trekke de rette konklusjoner ikke til stede hos makthaverne.
Der mases det om at barnevernet må gripe inn tidligere og oftere, selv om erfaring viser at ”massive hjelpetiltak” fra barnevernet bare fører familier inn i ytterligere uføre. ”Hjelpen” fra barnevernerne forverrer familienes kår. I tillegg oppleves ”hjelpen” som en stor plage og belastning.
Likevel fortsetter barneombudet sin terrorvirksomhet mot barnefamiliene. Barneombudet er fullt klar over at assosiasjon med barnevern er ødeleggende for et barns fremtidsutsikter: – Vi vet at det blir stadig vanligere å tråle nettet for å finne opplysninger om folk. Hva skjer når disse barna og ungdommene senere i livet skal søke jobb, sier Reidar Hjermann. Hvorfor er han så insisterende på at familiene skal ha kontakt med barnevernet når denne forbindelsen vil skade barnas yrkesmuligheter?
Reidar Hjermann er ute av stand til å se at det er han og barnevernet som skaper den negative blesten om barna. Verken barna eller foreldrene ønsker eller har behov for at barnevernet skal involvere seg i livene deres. Barnevernerne fabrikerer usanne anklager for å få påskudd til å gripe inn i familiens privatsfære. Falske incest-anklager er populære blant barnevernerne. De bryr seg lite om den belastningen de utsetter familien for. Ofte ender slike saker med at barnevernet overtar ”omsorgen” for barna, som mister kontakten med sine naturlige foreldre, søsken og slektninger, selv om anklagene ikke blir bevist.
Når en sak først har kommet så langt som til rettssystemet, så skal det mye til før familien frikjennes. I
Fredrikstad-sakenhar barnevernet ikke klart å bevise at foreldrene skal ha begått seksuelle overgrep mot sine barn. Isteden har de trukket frem at foreldrene har lagt sin barnevernshistorie ut på nettet, og dette brukes mot foreldrene for å ta fra dem barna.
I sin iver etter å frata familien barna glemmer barnevernet helt at det er deres inngripen i familien som er foranledningen til at familien i ren desperasjon har valgt å publisere
sin versjon av hendelsene. Barnevernerne er ikke kjent for å være objektive og nøyaktige. De tegner stygge portretter av familiemedlemmene. Familiene svartmales i barnevernjournalene. Barnevernet ønsker hjelpeløse, evneveike mennesker som ikke motsetter seg ”samarbeid”.
Familien Antonsen i Fredrikstad er ressurssterk og modig. I motsetning til de barnevernfaglige som skal ”hjelpe” familien er ekteparet fremdeles gift med hverandre. Nesten alle de barnevernfaglige er skilt minst en gang. Familien har vist evne til å overleve på begrensede midler og har både fantasi og evne til å skape en knakende god internettside.
Barnevernets inngripen i familien er dens store ulykke, men denne innsikten er det lite håp om at barneombudet skal begripe. Barneombudet og barnevernet bør derfor avskaffes for å verne familiene mot deres skadelige inngripen. Det beste er å la familier få være i fred fra offentlig inngripen, så fremt de ikke gjør noe som er i strid med straffeloven. Og da må politiet og det ordinære rettsvesenet ordne opp. Barnevernet er overflødig og stjeler ressurser fra politiet.