Takk alle sammen!
Dokumenter er ferdigkladdet og skal snart sendes.
NÅ har jeg også fått råd fra en venninne- om å legge meg flat og la bvt komme på hjemmebesøk; la dem komme inn i heimen. Og deretter late som om jeg samarbeider. For å komme smertefritt gjennom undersøkelsessaken.
En annen mener det er mye drama (og det er ikke bra) i å kjempe mot...Men å se bvts- og skolens møtereferater er helt ille. Det er skrevet på en slu måte at enhver som leser(utenforstående) vil kunne tro at vi er spik spenna gærne. Egentlig.
Så jeg sliter her.
Jeg kan se et poeng i å late som....det er bare det at man da sannsynligvis må ha dem ved matbordet helt frem til barna er 18. Om man i det hele tatt beholder barna.
Ankepunktet mot meg er at jeg har holdt barna hjemme fra skolen i underkant av 4 mndr. Og i møte med bvt i juni, truet bvleder med at jeg ville miste barna dersom jeg ikke fikk dem på skole.
Dette er selvfølgelig- sannsynligvis ikke dokumentert noe sted, så det vil være ord mot ord...
Bvleder lurte også på om eldstemann ville snakke med henne. da svarte jeg på hans vegne; og som sant er;"han vil ikke snakke med dere overhodet", Hvorpå hun stilte spm. vedr. dette. Da sa jeg at han rett og slett ikke ønsket noen innblanding,( verken fra dem eller psykiatere/psykologer eller andre -dèt sa jeg ikke,men det er tilfelle). At han ikke så løsninger i flere voksne som forteller ham hva han skal gjøre
Det hører med til historien at han sluttet på videregående i vår. Fordi han fant at linjen han gikk på ikke var den rette veien for ham.
Og jg som mor er veldig stolt av ham! Fordi han presenterer egne valg og viser at han faktisk tenker over hva han ønsker/ikke ønsker.Jeg er umåtelig stolt, og ønsker at han først og fremst skal velge ut fra hjertet. Ikke ut fra andre. Det vil nemlig ikke fungere for ham - eller noen.På sikt.
Jeg er ikke typen til å legge meg flat..eller late som. Det blir så fryktelig feil; det stritter så innvendig.Men jeg blir altså rådet til å gjøre nettopp dette av velmenende venninne. Som aldri har vært utsatt for bvt.Det er ikke sikkert hennes vurdering er fritt for poeng,men det er bare min sterke motvilje.
Det jeg har opplevd,
og som definitivt ikke er feil, er at barna har vært hjemme fordi skolen ikke har vært villig til å verken innse sin begrensning eller de smerter barna har blitt påført i sin skolehverdag. De viser heller ingen vilje ift. en RESTART, dvs: å jobbe for bedre løsninger. All dokumentasjon er stort sett svada, Og jeg er blitt bedt 3 ganger om å fremme ønsker/krav. Dette har jeg gjort. Men alt er blitt plukket i stykker eller tilbakevist.
Skolens/kommunens uvilje er altså blitt snudd mot oss i form av bekymringsmelding fra skolen som går på det at jeg har holdt barna hjemme.
(Støttekontakt har også kommet med bekymringsmelding. Hun er 19, og det hører med til historien at hun er datter til tidligere lærer. Som selv foreslo at hun kunne hjelpe oss. når en 19-åring bruker halve brevet for å unnskylde at hun overhodet skriver en bekymr.mld...)
Ingen spør hvorfor- eller er villige til å høre på en mors vurderinger.
Og jeg vet faktisk bedre enn dem, jeg kjenner mine barn!
Kommunepolitisk rådgiver tok seg også bryet med å RINGE til Fylket ifb. med min klage. Denne er det referert til i Fylkets avgjørelse.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at en muntlig 'redegjørelse' ikke bør /SKAL godtas. Og at jeg som part i saken skal ha full dokumentasjon av hva som ble sagt i denne samtalen.Skriftlig. En slik dokumentasjon eksisterer ikke. Og det er vel ikke tillatt?????
Skolepol. rådgiver SKULLE sendt dette skriftlig!
Det virker også som skolepol.rådgiver har tatt tlf. fordi de andre partene i saken skulle få fred i sin tiltrengte ferie...
Hvor kan man klage dersom Fylket ikke hører? Sivilombudsmannen?
Snakket nettopp med min advokat, og han er enig i ting,men sier samtidig at det kan bli jævlig mye bråk dersom jeg velger å ikke samarbeide.Han sier derimot ikke at jeg ikke skal kjempe mot. Ihvertfall ikke enda...
Nå har jeg fått skoleplass til barna.
Og det er IKKE pga. press. Det er ut fra egne ønsker og vurderinger,Og retten til et fritt valg. Vi gleder oss til å begynne!
Hjemmeundervisning er ikke et alternativ. Det er ikke fordi det ikke er mulig,men mest for at barna skal få nye sjanser, og forhåpentligvis etablere nye vennskap og forbindelser. Noe de pga. bla. sosial stigmatisering har vært foruten i lengre tid.

Og som skolen i meget stor grad har bidratt til.
Jaja, det var nok et hjertesukk. Jeg finner en løsning. Og jeg vil gjerne finne den beste for oss.
je ger ihvertfall kommet frem til at det ligger god lærdom - for barn - i å se at noen ting er verdt å kjempe for!