Det er få kontrolltiltak som er så inngripende som barnevernets tiltak. Selv de minst inngripende tiltakene representerer en uforholdsmessig belastning på familiene. Det er et uforholdsmessig belastende inngrep i familielivet å pålegge en mor eller far å gå på jevnlige ”ansvarsgruppemøter” i barnevernets lokaler når det ikke er saklig begrunnet. Der forventes foreldrene å avlegge regnskap for gjøren og laden i de foregående ukene. To barnevernssaksbehandlere vil notere og komme med ”råd og veiledning”. Et slikt kontrolltiltak kan ikke iverksettes kun fordi saksbehandleren ”tenker at det er nødvendig”. Likevel blir dette gjort. Tusenvis av mødre og fedre blir hvert år ilagt kontrolltiltak som er uforholdsmessig belastende og som mangler saklig begrunnelse.

Det hadde vært utenkelig å pålegge arbeidstagere slike inngripende kontrolltiltak. Selv kontroll med at røykeloven overholdes møtes med store protester fra folk flest. Røykere fraber seg å bli kontrollert selv når røykingen foregår på sykehusområder. Professor Jakheln ved Universitet i Oslo uttalte nylig at et kontrolltiltak som Securitas-vakter på et sykehusområde vil kunne være en uforholdsmessig belastning for de røykende. Jevnlige møter på barnevernskontor for foreldre anses ikke å være uforholdsmessig belastende, selv om det er innlysende at belastningen er langt, langt større. Det er i hvert fall ingen juss-professor som har tatt til orde for at barnevernstiltakene representerer en slik uforholdsmessig belastning. Tvert imot ivres det for å utvide bruken av tvang mot barn og foreldre. Barnevernstiltakene kan simpelthen ikke bli belastende nok, mener mannen i gata. Det agiteres for å utvide bruken av tvang mot foreldre, blant annet foreslås det at såkalte besøkshjem gjøres til en mulig tvangsordning, i likhet med tvungen barnehageplass og pålagt tilsyn i hjemmet.

Hva er så årsaken til at røykere, som bryter røykeloven, ikke skal ”vernes” på samme måte som barn? Røyking tar mange liv hvert år og koster samfunnet enorme ressurser. Likevel tillates røyking på alle hushjørner, og sykehuspersonale damper i vei før de begir seg inn til pasienter. Røykere er tilsynelatende en mye mer effektiv pressgruppe enn foreldre. Røykere som fraber seg inngripende tiltak i deres røykevaner blir lyttet til, men foreldre som vil ha seg frabedt innblanding fra barnevernet blir trakassert og latterliggjort i media.

Hvorfor denne forskjellsbehandlingen av røykere og foreldre? Foreldreskap er ikke dødelig, i motsetning til røyking. Likevel settes det flere restriksjoner på utøvelse av foreldreskap enn det som gjelder for røyking. Røykere som oppholder seg på stasjonsområder kan fritt forpeste luften som pustes inn av mødre, fedre og små barn, selv om forskning viser at passiv røyking forårsaker lungekreft. Røykere risikerer ikke uventede visitter fra røykevernsvakten, som har mottatt bekymringsmelding om helsefarlig røyking i leiligheten. Dette ville vært et uforholdsmessig inngrep i den enkeltes frihet, for det er faktisk tillatt å røyke i Norge. Ingen ivrige røykevakter sniffer inn i leiligheten til personer som mistenkes for å ha tent seg en røyk. Røyketiltak iverksettes ikke mot ikke-røykere fordi en liten røykeverndame ”føler” at røykeverntiltak er nødvendige.

Det er tillatt å være foreldre i Norge også, men barnevernet legger store begrensninger på denne retten. Dersom barnevernet vurderer foreldrene til å ha ”mangler” som bare de kan se, så er veien kort til fylkesnemnd og tvangsfjernelse. Alle kan lukte en røyker. Røykevanen er ikke en diffus lidelse som kun kan identifiseres av røykevernfaglig utdannet personale.

Selv en røyker som er operert for lungekreft vil ikke bli fysisk hindret i å fortsette å røyke, og det forventes at utgifter til operasjon og behandling dekkes av ”fellesskapet”.

Foreldreskap er sunt og normalt mens røyking er skadelig og i verste fall dødelig. Allikevel er kontrolltiltakene mot røykere av en helt annen mildere og vennligere karakter enn kontrolltiltakene som utøves mot foreldre. Ingen røykere risikerer hjemmebesøk fra myndighetene på grunn av den skadelige røykingen. Ingen røykere blir innkalt til jevnlige møter hos myndighetene for å forklare seg om røykevanene sine. Det skrives ikke journaler om røykere, unntatt når de havner på sykehus, men ingen offentlig kontrollør plirer nysgjerrig inn i hjemmet til en røyker for å se om han kan få øye på askebegre, sneiper eller andre "bevis" for brudd på røykevernloven.

Prinsippet om at kontrolltiltak ikke skal være en uforholdsmessig belastning bør gjelde foreldre så vel som røykere. Hvis røykere hadde blitt utsatt for samme grad av tvang som foreldre, så ville det brutt ut væpnet revolusjon.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Lidelsen hos foreldre og barn som blir skilt, er en del større enn lidelsen hos røyker og tobakk som blir skilt

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Godt poeng. Tvangsfjerning av tobakk fra røykere ville ført til ville protester, og røykerne ville gått fullstendig amokk, selv om hensikten var å verne om røykernes helse. Det ville vært til personens eget beste å få røyken fjernet, om nødvendig med tvang. Det er det ingen tvil om.

Når det gjelder tvangsfjerning av barn så gjøres det rutinemessig, og foreldrenes desperate protester blir ledd av, selv om det er langt alvorlige å ta barna fra folk enn å kaste sigaretter i toalettet.

Jeg lurer på hva de stor-røykende barnevernsansatte hadde sagt dersom det hadde blitt fattet akutt-vedtak om å skille dem fra røyken deres. Sneipen er ofte en anatomisk forlengelse av barnevernernes hender. De patter og snatter på sneipen sin som om de var diebarn, og halve "arbeidsdagen" deres går med til røykepauser, men det skal vi vel tross alt være glad for. Innimellom kaffepausene og røykepausene får de likevel tid til hjemmebesøk og journalskriving til skade for familiene, for det er jo så utrolig mange av dem.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg tror tvang ødelegger personligheten individuelt og folkesjelen. Jeg tror det er mer skadelig for samfunnet all tvangen enn de tobakkslidelser og andre skader mennesker påfører seg selv og andre.

Uten tvangen ville man fått en mengde valgmuligheter og kunne unngått passiv røiking etc i stor grad.

Selve troen på at man har rett til å drive moralsk kontroll av voksne mennesker som ikke utøver tvang overfor hvem som helst, er ulogisk.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<