Bergen 11. april 2006
Sandefjords Blad om barnehjem derSandefjords Blad har et godt innlegg i dag / i går av Oddmund Harsvik, som har skrevet en bok om hva et enkelt barnehjemsbarn har vært utsatt for der:
Skammelig ansvarsfraskrivelseSandefjord formannskap har bombastisk sagt nei til å gi barnehjemsbarna som vokste opp i institusjoner i kommune oppreisning eller erstatning. Og dette har de gjort ut fra en argumentasjon som er så arrogant at de burde skamme seg. Av Oddmund Harsvik, forfatter av "Tapt barndom i barnevernets klør". (Sandefjords Blad 10.04.06)Kommunen rådmann "liker ikke" at kommunen nå skal stå til rette for noe som skjedde før. (Som om det ikke skjer i dag også!)
*
Nederst under artikkelen står det:
"Hvordan kan Sandefjords Blad følge opp denne saken? Tips oss her »"Så jeg har sendt følgende til redaksjonen:
"Når det gjelder det skadelige barnevernssystemet, inklusive barnehjemsindustrien, hjelper det lite at avisene skriver én og annen spredt artikkel, og så trekker seg når myndighetene klager til Pressens Faglige Utvalg, eller truer avisen med manglende informasjon i andre saker hvis de fortsetter å eksponere ansvarsløsheten hos politikere og byråkrater.
Det eneste dere kan gjøre for å bistå befolkningen, er å slå dere sammen med andre aviser i fylket og alle systematisk sette erfarne seniorer til å gå ordentlig inn i en lang rekke enkeltsaker, og så kjøre dem gjentatt over helst flere måneder.
På den måten fikk Arne Skouen i sin tid Dagbladets hjelp til å få eksponert isoleringen og mishandlingen av psykisk handikappede i institusjoner. Men Dagbladet er ingen hjelp i dag, fordi de – som de fleste avisredaksjoner – har utstyrt seg vegg til vegg med barnevernspedagoger, sosionomer og andre med feste i systemet.
Jeg foreslår at dere leser på
http://www.sfm.no (Samfunnsmagasinet) og
http://www.barnasrett.no (BarnasRett) og skaffer dere verifiserte kunnskaper, blant annet gjennom å lese noen av bøkene som der står omtalt. Sakene er konvergerende, og det foregår nye i barnevernets regi hele tiden – det er ikke fortid, og barnevernet selv fremmer galskapen i sin arumentasjon. Det er helt unødvendig at journalister møter ofrene med stirrende, usikkert blikk – usikre på hvorvidt ofrene lyver. Vi kan lett se hva de tenker: De tror hjelpeløst at påstand står mot påstand, og da er det tryggest å holde seg til det etablerte og ikke kritisere makten og byråkratiet. Det er imidlertid ikke slik, men norske journalister og redaktører unngår å sette seg inn i hva den offentlige propaganda dekker over."
Marianne