Jeg fikk tilsendt et brev fra en datter til mor i dag. Dette er ett brev preget av sorg, sinne,frustrasjon og savn. Sorg og savn etter de som betyr mest her i livet,støtten og tryggheten.
.gif "Sønderknust")
Frustrasjon og sinne over at familien blir splittet av de såkallte "barnevernere" eller som de tydeligvis ironisk nok har fortalt denne jenta "barne-vennene"
Dette blir lagt inn etter tillatelse fra Gerd June:
Hei dette er Miriam kjenner å for å bevise at det er meg
ska jeg seii ka jeg sa til barne vennene jeg sa at jeg ville bo hoss mamma å at da spørte dei hvem savner du eller eterlant sån
da hadde jeg sakt mangen Ass..........jeje til bake til saken sorryy Pappa for at jeg vill ikke bo hoss deg men
jeg har bodd hoss mamma helle livet mitt å jeg vill at det ska forsette sånn jeg er veldig veldig glad i både deg å Mamma
men sanheten er at jeg vill Bo hoss Mamma å det har jo jeg sakt til deg å jeg håper du får står
jeg vett at dei komm hjem i huset vårt å det var litt rotete men det er ikke det som betyr noe det som betyr noe er at Mamma
er glad i meg+ at det går ann til å fikkse på når det er rotete da kan jo man bare ryde sant men viss noen driver å slår barna sine det går ikke ann å fikkse på men dere barnevennene løyy for mamma i sist retten da sa dere at jeg ville bo hoss Pappa men jeg hadde sakt at jeg ville bo hoss Mamma jeg er glad i bege 2 men vill bo hoss mamma for der er jeg vannt til å bo i menst nå har jeg vont inni meg for jeg savner
hun så fællt å jeg gråtter ini meg men later som dett ikke er noe å jeg hører stemen til mamma å dei i hode mitt for jeg er så vannt til denn stemen jeg har lyst til å bo der å dett vett Mamma for hu kjenne meg å viss dere barnevennene driver å seier at jeg vill ikke bodd der da komme jeg til å bli rasene for hun har altid vert der å stilt opp for meg selv om hun var lei seg å sånnt å dere barne vennene har plaget oss
i mangen år vett dere hva jeg orker det ikke meire dere vett jo sjølv at jeg vill bo hoss mamma å dett vett i verfall jeg å for å
seii det sånn dei barnevennene som var hoss pappa ja den dagen jeg skulle snakke med dei hu ene hadde oransj hårr å hun andre hadde sånn brunt akti hårr det sa jeg bare for å bevise å at dett er meg å når vi snakker om ste faren min Rony han å ha vert der å stilt opp for meg ver gang jeg var i trøbel der me basta å viss jeg ikke for bo hoss mamma kommer jeg til å gråte ver eneste natt å dett gjør jeg nå å men vill ikke visse det men nå vett dere at jeg vill bo hoss mamma ikke i barne hjem å ikke ta det ille opp Pappa kjempe glad i deg å ikke hoss Pappa men hoss mamma jeg er vedig glad i dem bege men vill bo hoss Mamman min