Da det å komme i kontakt med barnevernet kan betegnes som en krise/et traume, legger jeg ved, til de som orker og lese dette, en kort avhandling i psykisk førstehjelp. Da disse sidene er en hjelp mot traumer/kriser som barnevernet ha gitt oss, noen kjenner seg kansje igjen, andre ikke. Men for meg har det vært til stor hjelp å være her inne, og snakket med dere. Dere har vært mine psykiske førstehjelpere i min krise/traume, som bv har gitt meg!! STOR TAKK TIL ALLE!
Hva er et traume?
Et traume kan defineres som en personskade oppstått under påvirkning av ytre kerfter. Skaden kan være psykisk/fysisk, eller ofte en blanding av begge deler.
Når det gjelder psykiske traumer, kan dette deles inn i tre hovedtyper:
- Trusseltraume
- Tapstrume
- Konflikttraume
Jeg nevner en av dem her:
Trusseltraume:
Dette er en situasjon hvor vi utsettes for en trussel mot vårt liv eller helse, for eksempel ved nesten ulykker, voldshandlinger, plutselig alvorlig sykdom osv.
Når en person opplever en situasjon som inneholder ovennevnte traumer (og lignende.), er denne situasjon ofte så intens at stressreaksjoner må forventes.
Hva er stress?
Den kanadiske fysiologen Hans Selye, ”den moderne stressforskningens far” har definert stress som en uspesifikk kroppslig aktivering som skjer i kroppen når den utsettes for en påkjenning.
Den amerikanske psykologen Richard S. Lazarus mener stress er en psykologisk reaksjon som inntreffer når en persons evne til og mestre en belastning overskrides.
Man kan grovt sett si at det er to hovedtyper av følelser i en krisesituasjon:
- Angst: en redsel for det som skal, eller kan komme til og skje.
- Depresjon: En form for tomhet og smerte etter noe som har skjedd.
Ofte vil angst og depresjon følge hverandre, men det er selvsagt mange andre følelseskvaliteter man opplever når vi er i en krise.
Disse blir beskrevet senere.
Sammenfatning:
Akutte stressreaksjoner består av tre prosesser:
- Tankemessige
- Følelsesmessige
- Kroppslige
Vår adferd bestemmes også av at vi er mennesker i samhandling med andre.
Den beste ”BUFFER” mot stress er:
- Følelsesmessig støtte
- Vurderingsstøtte (”det å bli sett”)
- Informativ støtte
- Praktisk støtte
De mest vanlige akutte reaksjonene(nevner kun noen her):
Ved ekstreme belastninger som gir akutte psykiske reaksjoner, avhenger av reaksjonsmønstrene våre av hvordan vi ellers har det, påkjenninger tidligere i livet og mestring av krisesituasjonen.
Alle kan ikke reagere likt på livets hendelser(kriser), men ingen reaksjon er unormal.
Dette er det vanligste, som går igjen hos de fleste:
1. Endret bevissthet.
- Forvrengt tidsopplevelse(tiden står stille)
- Uvirkelighetsfølelse
- Vaktsomhet/varhet. m.m.
2. Kroppslige symtomer.
- Kvalme/oppkast
- Svetting
- Skjelving
- Pustebesvær
- Svimmelhet. m.m.
3. Følelsesutbrudd.
- Angst
- Sinne
- Gråt
- Latter
- Uro
- Kaosfølelse
4. Adferds reaksjoner.
- Rastløshet
- Overaktivitet
- Irritablitet
- Intiativløshet
- Apati
Konklusjon:
En psykisk traume setter i gang en del motsatte reaksjoner.
Med det som utgangspunkt, må vi ta for oss hva som kan gjøres for å hjelpe mennesker i akutte kriser, det som vi ofte betegner som psykisk eller emosjonell førstehjelp.
Mennesker reagerer forskjellig under stress, og det MÅ aksepteres. Det er ikke reaksjonene som er unormale, men det er normalt å reagere på en unormal situasjon.
Bruk av medikamenter/alkohol.
- Kan forsterke problemene på sikt
- Advares sterkt mot bruk av dette, da det kan forverre ens situasjon
- Det skal IKKE gis/taes medikamenter eller alkohol i akuttfasen, men kan gies senere i forløpet om det er behov(etter akuttfasen)
Bearbeidelse av reaksjoner:
- Må bearbeides i en tidlig fase DET er meget viktig
- Man må samle seg, og ikke flykte følelsesmessig/tankemessig fra hendelsen
- Må foregå i trygge rammer
- Nærhetsbehovet er stort i den akutte sjokkfasen
Dersom en person ikke får nødvendig støtte i den akutte fasen, blir det ofte en ny traumatisering; en retraumatisering.
Storsamfunnet har derfor betydelig ansvar for mennesker som har vært utsatt for kriser.
Psykologisk utluftning:
- Første utluftning/samtale bør skje umiddelbart etter hendelsen(kort tid etter, helst samme dag)
- Info om vanlige/normale stressreaksjoner.
- Ikke bli overlatt til seg selv.
- Advare om bruk av alkohol/medikamenter (i første fase), og om hvorfor.
- Info om videre tiltak basert på behov til den traumatiserte.
Stadier i sorgen/traumet:
1. Sjokkfasen(1-2 uker)
2. Reaksjonsfasen(3-4 mnd)
3. Reprasjonsfasen(3-4 mnd)
4. Nyorienteringsfasen(1-2år)
Dette er en individuell prosess, og det finnes ingern ”riktig” måte.
Konklusjon:
Senfølger etter psykisk sjokk kan behandles, og bearbeides, men det er alltid viktigere å forebygge å enn å reparere!
Avslutning:
Det å gjennomleve og bearbeide kriser, kan skape modning og vekst. Det gir oss alltid en ny forståelse, og nytt perspektiv på livet.
Cecilie Holmen
(utdrag fra boken Psykisk førstehjelp v/ katastrofer, ulykker og kriser, noe egenskrevet/tatt fra skolegang.)
|