Arild Holta wrote:
Har ikke moren melk, så dør barnet eller så adopterer man det vekk til rikere mennesker med adgang til moderne teknologi (tåteflasker).
Hvordan mennesket er rent biologisk vet jo alle med barnet i mors mage og ved mors bryst.
I gamle dager fantes ammer - kvinner som barnet kunne die dersom moren av ulike årsaker ikke ønsket/kunne gi bryst.
Det er et faktum at barn som kommer ut av magen etter ni måneder, ikke er fullt ut utviklet, men de må komme ut for ellers vil de bli for store for den trange fødselspassasjen. Det betyr at de nyfødte trenger omgivelser som i størst mulig grad ligner på omgivelsene inne i morens mage. Da er det ikke rett at barnet skal tas fra moren og gis enten til faren eller personer som "barnevernet" har ansatt (les: fosterforeldre).
Jeg har aldri hørt at såkalte fosterforeldre har ammet barnet. Det lille barnet får flaske og går glipp av de verdifulle dråpene ekte morsmelk samt kroppskontakten med moren.
Dette mener altså "barnevernet" skal være til barnets beste. Dessverre er det også flere og flere fedre som gjør krav på omsorgsretten fra Dag 1 for å slippe å betale bidrag til barnet. Den forelderen som har omsorgen slipper nemlig å betale bidrag utover det de selv måtte velge å bruke på barnet. Jeg vil anta at det er denne regelen som har ført til det rush av krav om omsorgsrett fra fars side, som vi opplever idag. Også fosterpersoner er motivert av de relativt store pengeutbetalingene som følger med å ha et fosterbarn.
Fedre som krever omsorgsretten for småbarn utelukkende for å slippe å betale bidrag til moren, er neppe særlig egnede omsorgspersoner. Den måten de behandler sin tidligere kjæreste på, kan stå som mønster for hvordan de vil behandle barnet. Det kan selvfølgelig forekomme at kvinner spekulerer i å skaffe seg barn kun for å motta et stort bidrag, men man er tross alt to om å skaffe barnet. Veldig få menn kan påberope seg å være voldtatt av kvinnen. (sic)
"Barnevernet" har skapt aksept for at det er likegyldig hvem som er barnas "omsorgspersoner". Begrepet "omsorgsperson" er i seg selv en konstruksjon, skapt av et familiefiendlig "barnevern" som tror barn kan sendes som en pakke fra den ene til den andre uten at det får negative konsekvenser for barnet. Stor blir overraskelsen når barnet motsetter seg å bli behandlet som en ting, som kan flyttes ut av hjemmet til fremmede fosterpersoner sånn uten videre. Da er det "barnevernets" standard prosedyre å legge skylden på den slemme moren/faren. Da kan jo umulig være "barnevernets" håndtering av barnet det er noe i veien med...?