FORUMET REDD VÅRE BARN
http://forum.r-b-v.net/

Hva er en FAR, eller en MANN? RVB trenger menn!
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=93&t=4738
Page 1 of 1

Author:  Arild Holta [ Sun Aug 24, 2008 1:47 am ]
Post subject:  Hva er en FAR, eller en MANN? RVB trenger menn!


Hva er en far?
Hva er mannen relatert til hjemmet?


Først: Hva er en far?

Dette kan være et uhyre komplisert spørsmål. Det kan også være svært enkelt: Hvordan ser et barn på pappa? Hva var pappa for deg, når du var liten og ikke hadde sett livets forvirrende mange nyanser? Jeg tror dette lærer oss litt om hva en mann grunnleggende sett er/ikke er. Dette baserer jeg på at det finnes sammenhang mellom hva et barn instinktivt forventer, og hva foreldre instinktivt har å gi. Vi er sosiale familievesen, hvor den enes behov normalt har en motsvarighet i hva andre har behov for å gi eller -være.

Den sterke - enten de er sterk eller ikke
Når jeg var fem-seks år, så var pappa den sterke. Jeg husker jeg diskuterte med en annen gutt om hvem som hadde sterkest pappa.

I vår tid er det et mote-argument med tankefeilen "Det er for enkelt". Dette ER enkelt. Det er like enkelt som at 2+2=4. Det er de med makt og penger til opinionsdanning som forvansker det - de som gjerne ikke er familiemennesker i samme grad som folk flest.

Den morsomme lekekameraten
Det var ikke mamma som rullet på gulvet med ungene eller som gikk ned på alle fire og var hest.

Når vi ble eldre hadde vi utallige boksekamper og brytekamper med pappa. En i hver fot, en foran og en på ryggen. Da kunne vi få bamsen på hundre kilo i gulvet. Dette fikk min far tid til også i perioder hvor han jobbet alt for mye.

Mange husker pappaen som den som tok de med på turer og sørget for store sankthansbål.

En pappa skaper glede.

I hjemmet

Visjonene
Min pappa hadde prosjektene. Det var han som stod for å bygge flere hus til familien. Selv om mamma presenterte behovene.

Jobben påvirket hjemmet sterkt. Visjonene og drømmene hans påvirket familiens liv.

I vår mannsfientlige kultur oppleves dette som en trussel. Et enkel spørsmål kan avklare mye: Der mannen har størst instinkter for visjonene for familien, hvilken personlighet er undertrykt mest, om mannens visjoner blir forkastet?

Det er (Jeg holdt på, i denne sammenhang, å si: desverre.) slik at å leve med mennesker er å ta hensyn til hverandres behov. Også mannens behov.

Aksepteres ikke oppofrelsen i familien, så får man heller ikke gevinsten. Sett fra min synsvinkel kan dette handle om rasjonell egoisme. Noen oppdager dette når de er gammel og mangler et familiært nettverk. Noen innser det når de trenger å flytte den tunge kommoden. Andre igjen når den nye flammen dro. Det er sjeldent grønnere beite på den andre siden av elven. Det er et selvbedrag.

Forsvareren
Pappa var den jeg forventet at ville forsvare oss, om noe skulle skje.

Forsørgeren
Mine foreldre var enige om at de hadde hjemmet og pengene felles. Men jeg har flere ganger opplevet at menn snakker om sine penger som "våres penger", mens kvinner snakker om mannens penger som "våres penger" og sine penger som "sine penger". Oppdaget også dette som helt ung hos mine nærmeste. Har dette noe med biologi å gjøre? Hvem var det som var forsørgeren i steinalderen? Eller når man levde primitivt som samlere? Hvem samlet mest eller det største? Jegeren eller bærplukkeren? Og var mannens "gaselle"/kjøtt, mannens eller "vårt"?

Man kan jo også undre over hvordan gravide damer jaget byttedyr med to små barn på slep... Selvsagt sørget mannen for dette. Har mannen forsørger-instinkt? Selvsagt. Om ikke hadde mannen spist kjøttet langt hjemmefra sammen med jakt-kompisene. Hva betyr dette for dagens mann? Vil samfunnet ha menn - forsørgere?

Makten vil ikke ha denne mannen

Makten og det såkalte barnevernet opplever denne mannen som en trussel.

I vår tid forsøker man å velge slike menn bort. Både kvinner og menn går i fellen med hensyn til undertrykkelsen av mannens adferd.

Hvilke krefter er det som ikke vil ha slike menn?

1. De som vil ha visjoner og drømmer for hvordan livet til folk skal være - maktens ideologer og utøverne av makt.

2. De som trenger arbeidskraft, og vil få både menn og kvinner bort fra hjemmene - bort fra BARNA.

I vår tid er man veldig opptatt av at folk er forskjellige. (Selv om psykologene sykeliggjør all anderledes adferd som de makter å få sykeliggjort.) Jeg tror det er på tide at vi åpner øynene for at vi er ikke bare forskjellige. Det finnes hovedtrekk som man trenger å fokusere på, for at mennesker ikke så lett skal oppleve meningsløshet og fremmedgjøring.

Selvsagt skal man ikke tvinge folk inn i de hovedtrekk man finner hos flertallet. Problemet i dag, er imidlertid at man gjerne ikke vet hva disse hovedtrekk er.

Om mannen er mer visjonær i en familie enn noen andre, og man velger dette bort, hvilken mening gir det? Når det såkalte barnevernet kommer inn i bildet, så gir det i vertfall mening for barnevernet å kue dette. De har jo sine planer for familien.

I vår tid skal også mannen kvinneliggjøres mest mulig. En mann er imidlertid en mann, og må få være det. Det gir vanligvis mest lykke for alle parter i lengden.

Men: Da må man ha litt kunnskap om hva en mann er. Vet man lenger hva enn mann er? Er mannen tusen forskjellige ting uten at det finnes hovedtrekk? Selvsagt ikke.

Menn og RVB

Det er ingen hemlighet at jeg ønsker flere menn inn på RVB. I vår tid er imidlertid mange menn forførte med idéen om likestilling. De kjemper MOT damene for å få sine rettigheter hos formynder- eller mamma-staten.

Jeg skulle gjerne sett på RVB de som kjemper FOR sin familie. Jeg skulle sett de som har storsinn til å bite besvikelsen og smerten i seg, og kjempe for at barna totalt sett skal få det best.

Egentlig har jeg litt lyst til å pikke de litt i siden, de mennene som er så feige at de kriger mot kvinnene. Det er ikke damene som har degradert dem. Det er makten. Det er ikke dama som dro, som har laget et samfunn hvor mannen unyttiggjøres. Det er makten. Ikke minst det partiet som har styrt mest siden krigen.

I steden for å innse dette, slår de seg gjerne på parti med det såkalte barnevernet for å bekjempe at mor er mor. Noen lager internettsider om hvor fæle kvinner er.

De har feil fokus. Det er samfunnet som forkaster deres mannlighet. Derfor trenger de å folkusere mot det som skader familiene. Da må de få nesen opp fra sin egen lille andedam, og oppdage hauken som er ute etter barna. Å få hauken på sitt parti, vil skade barna mer, enten det er sosialdiktaturet eller det såkalte barnevernet.

Er du MANN og vil bekjempe det såkalte barnevernet, og andre sider ved sosialdiktaturets familiekrig - det som ødelegger at du får være en mann i din familie, og far for dine barn: RVB trenger deg.

Author:  Anne Brit Raaen [ Mon Sep 01, 2008 9:08 am ]
Post subject: 

Arild skrev:

Quote:
De har feil fokus. Det er samfunnet som forkaster deres mannlighet. Derfor trenger de å folkusere mot det som skader familiene. Da må de få nesen opp fra sin egen lille andedam, og oppdage hauken som er ute etter barna. Å få hauken på sitt parti, vil skade barna mer, enten det er sosialdiktaturet eller det såkalte barnevernet.


Splitt og hersk, gutter og jenter - det er det det handler om. Så lenge vi kjemper mot hverandre vil den virkelige fienden kunne meske seg med "trofeet" - barna.

Jeg spurte en feministisk sosiologiprofessor om hvorfor det fremstilles som om avhengighet mellom mennesker som er glad i hverandre er negativt, mens avhengighet av en arbeidsgiver eller banken er greit. Hun forsto ikke problemstillingen....

Author:  Arild Holta [ Mon Sep 01, 2008 4:11 pm ]
Post subject: 

Anne Brit Raaen wrote:
(...) Jeg spurte en feministisk sosiologiprofessor om hvorfor det fremstilles som om avhengighet mellom mennesker som er glad i hverandre er negativt, mens avhengighet av en arbeidsgiver eller banken er greit. Hun forsto ikke problemstillingen....



Haha. Jeg fikk teen i halsen. :lol:

Author:  Savner_jenta_mi [ Fri Oct 31, 2008 3:05 pm ]
Post subject: 

Har tipsa faren til datteren min om forumet :)

Author:  Turid Holta [ Fri Oct 31, 2008 3:21 pm ]
Post subject: 

Tror han vil få mange råd her. Menn trenger begynne kjempe for familien og barna sine. På en annen måte enn hva di gjør i dag. I dag sloss menn mot tidligere dame som nekter dem samvær med barna. Det er svært dårlig gjort av kvinner mot faren til barna og enda vondere mot barna. Det er ukultur. Fedre har alltid betydd mye i en familie og di må komme frem fra gjemmestedet. Vise sin styrke . Tror det fins mange resurspersoner som trengs der ute. Og værre tider har loven tenkt, så her trengs forsterkninger. Arild, du har jo en bror i Sverige. Hvorfor tipser du ikke han om dette forumet. Han er jo pappa. Og datanerd. Du er jo storebror og han lillebror. Du burde få han med. Why not.

Videre kan man jo skriv at mange menn nok kjemper for sine barn, forde om di ikke er å se her på forumet. Og at fedre bryr seg om barna sine og familien. Det kan jo også være slik at di har det så travelt med å bry seg om kone og barn etter arbeidstid at di ikke har tid til forum. Så det å vise seg her og være engasjert her forteller ikke alt om en fars engasjemang. Men klart der må finns litt tid til å kunne delta. Og serlig når barnevernet kaster seg over en familie, så burde fedre reise seg og ikke falle sammen som en sekk.

Flere på forumet burde være så flink som jenta mo og tipse far til deres felles barn om forumet.Her er jo plenty med mødre som kjemper mot barnevernet.Ergo finns en far.Når barnevernet har tatt deres barn har dere og tid til å engasjere dere .For å få tilbake familie livet di har tatt fra dere.Så kanskj damene på forumet bør tipse far til barna sine om å bli med eller.....Er det slik at menn bare vil bråke med tidl. damerog barn di har felles.Bør muligens bråke der det helst trengst mot barnefjern å bli kvitt det .Så hadde ikke damene fått slik makt at di bare får barnevern på sin side for å holde far unna.

Author:  Tone Hauglum [ Wed Dec 24, 2008 10:17 am ]
Post subject: 

Tja hva er en far?
Ikke i legg andre personer egne meninger, en mann kan bli far uten å vite det.
En kvinne vet når hun blir mor.

Jeg er ikke en komplisert person, men mye av det sosilogi mølet som kommer opp til tider er og forblir møl.

De fleste individer går ikke rundt og spør professorer om hva de tror og mener. Til tider, noe jeg må innrømme blir jeg en smule oppgitt.
Er det fakta at personer ikke er komt lenger med sine protester etter 20 år, når de arbeider opp i mot barne"vernet", så er det vel på tide å endre viklingen.

Dette er en nydelig sang rettet mot mammaer;
http://www.youtube.com/watch?v=4FNoIDgN ... re=related

Author:  agrippa [ Fri Dec 26, 2008 12:11 pm ]
Post subject:  Jobben viktigere enn barna

Anne Brit Raaen wrote:
Jeg spurte en feministisk sosiologiprofessor om hvorfor det fremstilles som om avhengighet mellom mennesker som er glad i hverandre er negativt, mens avhengighet av en arbeidsgiver eller banken er greit. Hun forsto ikke problemstillingen....


Ideologene i den såkalte Fagbevegelsen mener det er en verre skjebne å miste jobben enn å bli fratatt barnet sitt.

I Norge er det helt akseptert at foreldre kan risikere å bli fratatt barna sine, men jobben derimot er det ingen som aksepterer at man kan miste. De stakkars arbeidsledige gnåles det om bestandig mens det er dørgende stille om foreldrene som er blitt gjort barnløse av "barnevernet".

Hva slags samfunn er det som setter et arbeidsforhold høyere enn tilhørigheten til egne barn? Et sykt, materialistisk samfunn.

Author:  Arild Holta [ Fri Dec 26, 2008 8:26 pm ]
Post subject: 

Tone Hauglum wrote:
(...) en mann kan bli far uten å vite det.
En kvinne vet når hun blir mor.


Om man med det å bli far mener fødselen, så kan ikke jeg bli far uten å vite det. Selvsagt er det mulig med for en rask fødsel - om kona skulle bli gravid. Sånn sett kan det teoretisk sett gå en halv time før jeg vet.

Mon tro om det ikke er en syk kultur som gjør dette til en realistisk mulighet for mange?

Author:  Turid Holta [ Fri Jan 02, 2009 10:40 pm ]
Post subject: 

Arild Holta wrote:
Tone Hauglum wrote:
(...) en mann kan bli far uten å vite det.
En kvinne vet når hun blir mor.


Om man med det å bli far mener fødselen, så kan ikke jeg bli far uten å vite det. Selvsagt er det mulig med for en rask fødsel - om kona skulle bli gravid. Sånn sett kan det teoretisk sett gå en halv time før jeg vet.

Mon tro om det ikke er en syk kultur som gjør dette til en realistisk mulighet for mange?


En syk kultur . Man bør vet når man blir far.

Author:  Anne Brit Raaen [ Fri Jan 02, 2009 10:55 pm ]
Post subject: 

Tone skrev:

Quote:
De fleste individer går ikke rundt og spør professorer om hva de tror og mener. Til tider, noe jeg må innrømme blir jeg en smule oppgitt.


Vel, hvis en ikke regner journalister, regjeringsmedlemmer og slikt noe som individer, så stemmer det sikkert :wink: .

Og vi blir alle litt oppgitt noen ganger, hemmeligheten er å gi opp de rette tingene.

Page 1 of 1 All times are UTC [ DST ]
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
http://www.phpbb.com/