It is currently Tue Mar 19, 2024 5:09 am



Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 
Author Message
 Post subject: MINE barn
PostPosted: Thu Aug 28, 2008 3:57 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.

MINE barn


I vår tid er det vanlig å se på barna som barnas egne, fremtiden sine eller samfunnets sine.

Om de ikke er VÅRE (mor og far SINE) barn, kan hvem som helst ta dem.

Om vi ikke skal gi dem våre tanker, i frykt for indoktrinering av alle slag, så gjør staten og samfunnet rundt, i vertfall det, gjennom skoler, media oa. I tusenvis av år har foreldrene, og nærmiljøet, gitt barna sine tanker og overført kulturen til neste generasjon.

Men nå roper makten stadig høyere etter å stjele omtrent HELE denne oppgaven.

2-åringer og 3-åringer elsker å høre at de er mamma og pappa SIN. Ingen ting er tryggere. Å være mamma og pappa SIN, ER KJÆRLIGHET. Etter hvert blir de stadig mer sin egen, og instinktene hos dem sier stadig mer “jeg er min”. Sier man "du er min" til en tolvåring, så får man svaret: "Jeg er min." Men ved nærmere ettertanke, så kommer de frem til at de også tilhører foreldrene.

Dette er selvlevd erfaring. Alle våre små har elsket ordet "SIN" i "mamma og pappa SIN". Det uttrykkes med stolthet, trygghet og glede. Tar man dem, og sier "MIN", så nyter de det. Det er trygt og godt å tilhøre. Ikke tilhøre hvem som helst, men mamma og pappa.

Små barn lengter heller ikke etter seg selv. Opplever de noen form form for lengsel, så er det etter mamma og pappa, eller etter søsken som de ikke har mulighet til å ha noe med (Her er voksne storesøsken i perioder- eller permanent flyttet.). De kan også "lengte" etter bestemte leketøy.

Det er vel bl.a også på grunn av denne lengselen, og dette store behovet for sine nærmeste, at barnehage er skadelig for små barn.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 17, 2008 12:43 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Helt sant at barna elsker å tilhøre sim mor og far. Jeg har ved di siste fødsler måtte reise vekk førtimil for å føde.

Jeg var på helsestasjon til kontroll hos jordmor, og jeg hadde en liten gutt hjemme på et år. Skulle altså føde en til. Jeg sa til jordmor at jeg syns det var vanskelig å reise så langt vekk fra min lille sønn som var så knyttet til meg. Jordmor sa at det var kun mine følelser som ikke likte å dra fra barnet. Noe jeg var sterkt uenig i. Barnet var sterkt knyttet til meg. Og det var ikke følelser, men instinkter som ikke ville dra fra min lille sønn. Heldigvis ble dette barnet født to uker før jeg hadde termin dato slik at jeg havnet på det lille sykehuset her og alt gikk bra. Og jeg kom raskt hjem til den lille på et år. Han kunne besøke meg mye på sykehus, og øvrige barn.

Jeg reagerer jo på at en jordmor kan være så kultur skada at ho ikke forstår dette med instinkter, og det at et lite barn er sterkt knyttet til, da spesielt mor.

HEHE Kanskje lillemann i magen kjente min uro for å reise vekk fra lillemann på et år, så han valgte å vise søsken kjærlighet ved å komme to uker før. heheh :D


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat Oct 18, 2008 12:24 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Jeg har syns det har vært så forferderlig å dra på fødeavd. for å føde barn, slik at jeg måtte dra vekk fra di andre. Da serlig små barna. Det har vært hjerteskjærende vondt. Og hadde jeg kunnet ville jeg ha født mine barn hjemme. Det er selfølgelig årsaker til at det ikke har vært tryggest. Jeg har alltid reist fort hjem; har ikke orket være så lenge fra di øvrige små barna. Referat fra di der hjemme når jeg har vært borte er at di minste har reagert på mitt fravær over døgn. Så jeg er sikker på at dette er instinkter.

Litt vanskelig å skriv. Lille pio på tre sitter på fanget mitt nå. heheh men det går bra, rent koselig. Liker å ha di på fanget, og di liker å sitte på fanget. Vi kan sovne sånn om ettermidagan. Di små barn som har vært hjemme når jeg har vært i fødsel har maset og grått etter mamma. Så jeg har alltid selv og kjent uro og klarer ikke slappe av på en fødeavd. Har slappet av mye bedre hjemme. Derfor har jeg, såfremt ikke barnets tilstand har sagt no annet, dradd hjem så fort som mulig.

Jeg har fått friske sunne og kjekke barn flotte barn. Det har aldri vært noe alvorlig. Så mamma har vært fort hjemme normalt sett. Fikk høre i bodø at en plass i finnmark fødte damene så mange barn, og det eneste som sto i hodet pådem var å raskt reise hjem til sine barn. Ja, sånn er det, det kan jeg undertegne.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 24, 2008 1:24 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Farsinstinkt finns selfølgelig og. Barn knytter sterke bånd til sine fedre og selfølgelig.

Kjenner til hvor en mannsperson passet noens barn svært mye.
Når det var bare disse to mennene tilstede - dvs. ikke mor - så foretrakk barnet å få trøst av sin far når alt bare var sorgen . Da nyttet det ikke med den mannen som passet barnet mye. For helt små barn er mor den aller beste, dernest far. Selv om en annen mann godt kan ta seg svært mye av barnet, foretrekker barnet far fremfor en barnepasser.

Mor er mor, far er far.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]