Jeg vet ikke om du så programmet, Lena, men det dreiet seg om at ansatte ved Rettsmedisinsk Institutt, Universitetet i Oslo, vil prøve å finne ut nøyaktig hvilken fysisk påkjenning et barn utsettes for hvis det blir ristet. Den som leder dette, er øyensynlig en lege, Arne Stray Pedersen.
De kan naturligvis ikke eksperimentere på virkelige barn, så de har konstruert en dukke, med elektronikk som kan måle belastningene, og det er dukken de rister på.
Disse er altså fagfolk innen medisin, som forsøker å komme frem til pålitelig viten om hva slags skader som skyldes barnemishandling.
Det interessante synes jeg var at han sa
både (omtrent, dette er ikke nøyaktig formulering):
– Alle foreldre har sannsynligvis følt seg desperate hvis barnet skriker og skriker, og hatt lyst til å kaste barnet ut av vinduet, men man gjør det ikke.
og:
– Stefedre og stemødre, og dagmammaer, er overrepresentert blant barnemishandlere.
Altså ikke biologiske foreldre. De har større sperrer. De sperrene er det vi til vanlig kaller klærlighet.
Han sa ikke, og mente helt klart ikke, at bare "fagfolk" skal ha barn.
***
Om at andre enn biologiske foreldre er langt mere sannsynlige barnemishandlere, så var det
det jeg først og fremst festet meg ved i programmet, særlig fordi jeg har lest en del av Martin Daly og Margo Wilsons arbeider; jeg har skrevet om dem mest utførlig her:
Fakta og forskning: Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til, 2 – Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly & Wilsons forskning