FORUMET REDD VÅRE BARN :: View topic - To tsjekkiske småpiker forbyttet

FORUMET REDD VÅRE BARN http://forum.r-b-v.net/

To tsjekkiske småpiker forbyttet http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=93&t=3494	Page 1 of 1

Author:	MH Skånland [ Thu Oct 11, 2007 4:32 pm ]
Post subject:	To tsjekkiske småpiker forbyttet
* I nyhetene i formiddag var det et meget interessant innslag. To mødre i Tsjekkia hadde født omtrent samtidig på det samme sykehuset. Døtrene var ved en feiltagelse blitt forbyttet. Nå er de visst ca 9 måneder gamle, og nå er det blitt oppdaget. Det kom klart frem noe meget viktig: 1) Foreldrene var opprørt og ute av seg. Den ene faren sa omtrent dette: "Min kone har ammet uriktig barn i 9 måneder nå. Det er en fryktelig situasjon." - Begge foreldreparene akter å gå til sak mot sykehuset. De betrakter det altså UMIDDELBART og KLART som særdeles alvorlig at det ikke er deres eget barn de har hatt hos seg i disse månedene. 2) De akter å bytte om, så begge sett foreldre får sitt eget barn tilbake. * Et tydelig eksempel på at psyko-babbelet om "psykologiske foreldre" og "tilknytning" er vås. Det er ikke likegyldig om barn og foreldre er sammen med hverandre eller ei. Nyhetsinnslaget setter foster-idylliseringen og adopsjons-idylliseringen i grelt lys. Samhørighet mellom barn og foreldre er noe meget dypere enn en tilfeldig plassering sammen, den har dype, biologiske røtter som skaper følelser av kjærlighet, tillit og omsorg for hverandres beste som det ikke finnes maken til i noe annet mellommenneskelig forhold. Det er ikke like godt å LEKE FAMILIE som å være en.

Author:	Mona Lygre [ Thu Oct 11, 2007 8:14 pm ]
Post subject:	Og jeg er
Og jeg er hjertens enig med deg, Marianne! Ingen annen mamma enn min mamma i hele verden kunne vært min "mamma"! Og ingen annen mamma enn jeg kan være mamma til mine gutter! Og vi klemmer og klemmer og klemmer og klemmer på hverandre, selv den store gutten Andreas 19 år gir meg store gode klemmer midt på gaten, og minsten Mats på 9, må hele tiden klemme og klemme på meg når vi treffes. Og jeg klemmer og klemmer og klemmer på guttene mine som jeg elsker høyere enn alle andre guttebarn i hele verden, ja, selv om jeg er veldig glad i barn, så foretrekker jeg likevel min egne. Og sånn er det. Straffen for at bv-folk og psykologer har stjålet andre folks barn, burde egentlig ha vært at de sjøl ble frastjålet sine egne barn. For da først kunne de ha fått kjent på det hvordan alle vi andre har hatt det. Men, to uretter utligner likevel ikke en. Så ond er ikke jeg. Derfor lar jeg det være. Selvfølgelig vil disse tsjekkiske foreldrene ha sitt eget barn tilbake, noe annet er

Author:	Arild Holta [ Thu Oct 11, 2007 10:20 pm ]
Post subject:
Høres ut som en forferdelig situasjon. Marerittet om å forbytte barn, har vi ofte diskutert her hjemme.

Author:	MH Skånland [ Mon Oct 15, 2007 6:09 pm ]
Post subject:
Ja, ikke lett, men de får sine egne barn tilbake. Og for barna er det sikkert det beste for hele det fremtidige livet å komme hjem til sine egne foreldre, selv om det nok kan bli en overgang. Foreldrene har sikkert utviklet følelser for det barnet de har hatt hos seg disse månedene og barna for dem. De følelsene er bare ikke akkurat det samme som følelser for egne barn/foreldre som man VET er ens egne. Det beste, hvis familiene er fornuftige, ville kanskje være om de holdt fortsatt kontakt fremover, iallfall en tid.

Author:	Arild Holta [ Mon Oct 15, 2007 6:48 pm ]
Post subject:
Det du sier er vel: Hos mennesket er familiefølelsen og foreldrekjærligheten knyttet til bevisstheten om at det er eget biologisk barn. Og den bevisstheten er igjen knyttet til den logiske forståelse som symboler (ord) eller språket gir. Familiefølelsen er altså knyttet til det (et stykke på vei) genuint menneskelige, nemlig språket. Mens det hos pattedyr generelt gjerne er knyttet til signalstoffer, så kan man si det slik at språket er et "signalstoff" som "bærer i seg" eller "berører" (les:aktiverer biologisk) tilknytning. ??

Author:	MH Skånland [ Mon Oct 15, 2007 9:06 pm ]
Post subject:
Kanskje omtrent sånn som Arild uttrykker det. Det er klart at språket gir oss mulighet for informasjon som kan styre både vårt liv og våre følelser i stor grad. Vår hjerne durer og går jo, og vårt indre liv er utrolig rikt på egen virksomhet. Jeg tror allikevel ikke mennesket er uten ethvert spor av "språkløst" instinkt heller. Det er for det første slik at en baby kjenner sin egen mors lukt, stemme, hjerteslag fra fosterlivet, og reagerer spesielt på disse til forskjell fra hvordan det reagerer overfor andre mennesker. Enn videre er jo nære slektninger genetisk ganske like også, gjennomsnittlig, og føler ofte en umiddelbar nærhet og forståelse. Dette blir ihvertfall hevdet av noen av dem som er blitt skilt ad men finner tilbake til hverandre i voksen alder. Også mennesker har nok instinkter og instinktive tendenser, skjønt de kan modifiseres eller overstyres av intellektet.

Page 1 of 1	All times are UTC [ DST ]
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group http://www.phpbb.com/