Jeg hopper over abortkampen, og det jeg mener er fullstendig feil konklusjoner i artikkelen mht "det liberale demokrati".
Er mor og barn fullt ut to kropper? Er de fullt ut to kropper etter at barnet ble født? Selvsagt er de to liv. Men er de fullt ut to kropper? Eller er biologien slik at det er et så stort samspill at det er farlig å skille mor og barn?
Quote:
Knudsens budskap har et annet paradigme som forutsetning. Hva om vi ikke isolerer kvinnen fra barnet og slik setter dem opp mot hverandre? Både abortmotstandere og abortforkjempere har sett på den gravide kvinnen og snakket om to selvstendige individer. Kanskje dette er feil utgangspunkt? Enhver kan med det blotte øye se at det dreier seg om en kropp inni en annen, at det er et avhengighetsforhold. Dette avhengighetsforholdet merker oss for resten av livet, bokstavelig talt, slik Knudsen treffende peker på med sin tanke om navlen.
Moderne fostermedisin gir stadig nye innsikter i relasjonen mellom mor og barn. Der foregår en utveksling av celler, fra mor til barn og fra barnet til moren, noe som beskytter morens helse. Prof. Ola D. Saugstad ved Rikshospitalet sier at ”denne nye kunnskapen viser at det er et tett samspill mellom mor og foster som er mye mer komplisert enn man har forstått til nå”. Med moderne fostermedisin kan man kanskje si at ikke bare fosteret er som en del av morens kropp, moren er også som en del av fosterets kropp.
Om moren er en del av barnet, og motsatt, så kan det sammenlignes med å hente morens eller barnets arm eller fot, når barnet blir fratatt henne.
Man vet at barnet får overført imunstoffer fra morens melk. Hva feroner, følelser og annet skaper, vet man ikke. Til og med bakterier fra morens tarm, mener man har betydning for imunforsvaret når barnet fødes. Hva da med svette, tårer og kjærlige kyss?
Når folk er forelsket, så skapes stoffer som påvirker hjernen, og legger tenkningen til rette for tilhørighet og dertil planlegging. Dette finner man også hos monogame dyr og fugler.
Naturlige følelser gjør noe med mennesker. Det gjør noe biologisk.
Man trenger imidlertid ikke biologi, for å forstå dette. Det er bare et spørsmål om å jordnært forholde seg til virkligheten man ser.
Det er på dette punktet jeg har kraftige ankepunkter mot barnevernsindustrien. De er ikke i nærheten av å ha beina på jorden. Ikke med hensyn til å forholde seg til virkligheten rundt dette med mor og barn, og familie generelt. Heller ikke når det gjelder empatien som varsler.
De er ganske enkelt følelsesmessig avstumpede og bedrevitere. Andre ord for dette er psykopatiske (ikke nødvendigvis psykopat) platonister. De mangler følelsesmessige sperrer og oppkonstruerer virkligheten.
Dette er vel trekk man også ofte finner hos maktmennesker. Så derfor er ikke politikerkulturen de første som vil hjelpe.
Derimot kan vi vente oss hjelp og støtte fra helt vanlige mennesker med helt vanlige familieinstinkter. Disse har beina normalt plassert på jorden, og kan sjokkeres av virkligheten i det vi kaller barnevern.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<
Board index » FORELDRESKAP KONTRA ADOPSJON OG FOSTERPERSONER » >> Morsinstinkt, farsinstinkt, hjemlengsel, familiefølelser og slikt
