Siden tidenes morgen har vi hatt barnevern i bestemødre, tanter og onkler. Det såkalte barnevernet vi har i spesielt Norge og Sverige (og langt på vei i Vesten) har arbeidet knallhardt med politistatmetoder mot naturlig barnevern.

Resultatene av vårt oppkonstruerte "barnevern" kan man lese om bl.a i dansk forskning (2011) hvor tusenvis av barnevernsbarn på alle målte felt gjorde det dårligere enn barn under tilsvarende livsvilkår, men uten omsorgsovertakelsen.

Det er ganske dramatisk når slik forskning viser at vi bruker mange milliarder på et destruktivt ideologisk betinget såkalt barnevern. Det betyr ikke at det såkalte barnevernet alltid har dårlige resultater. Det betyr "bare" at de normalt har alt for dårlige resultater. Dårligere resultater enn flertallet av de foreldrene de tar barna fra.

Det er direkte tåpelig. Og for svært mange er det en tragedie!

Jeg ser at også her nevnes frykt for den "sosiale arven".

Den "sosiale arven" er en illusjon som konstrueres av troen på miljøet som det som bevirker likheter. Stadig mer forskning viser at disse likhetene kommer fra gener, gjerne i en grad av over 70%.

I tillegg så har vi en "vet ikke-prosent", barnas valg, med mere.

Fra miljøet har man positiv og negativ påvirkning. Ja, selv en alkoholisert mor er kun en del av miljøet, og har både positiv og negativ virkning. Den lille prosenten negativ påvirkning som da står tilbake, er svært mye mindre enn skadevirkningene fra det inngrepet det er å knuse familier.