"Profesjonsutdanninger som halvfabrikata"Denne artikkelen på Forskning.no var mye omtalt for noen år siden.
http://www.forskning.no/artikler/2006/s ... 7356413.46Quote:
De største utaktene ligger i utdanningenes og praksisfeltets ulike syn på hvor viktig fagutøverens personlige, relasjonelle og emosjonelle kompetanse er. Det vil si den delen av fagkompetansen som handler om selvinnsikt, håndtering av brukerens og egne følelser, samt evne til å utforme relasjonene til brukeren på en faglig god måte.
Brukere som forsøkskaniner
- Brukerne fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning, hevder forfatterne videre.
Dette inneholder jo noen gode poenger. Brukerne er virkelig både forsøkskaniner og leketøy i maktgalne og narsissistiske mennesker hender.
Jeg tror ikke det hjelper så mye med mer utdannelse på en del av dette. Heller at en del mennesker nektes å få utdanne seg innen disse fagene.
På noen områder kan man imidlertid få inn mer utdanning, og det er når det gjelder forståelsen av forskning. Pr i dag møter man ignoranse og "jamen, jeg mener", når man presenterer forskning av høy kvalitet for barnevernsarbeidere. De skjønner ganske enkelt ikke dokumentasjon, men tror det er meningsutveksling hvor de selvsagt har rett.
Man har også dette med falsifisering av dokumentene som produseres. Her skjønner ikke barnevernsarbeidere noe som helst. De argumenterer for sine lettvinte konklusjoner, istedenfor å stille kritiske spørsmål eller lage mothypoteser. Det er nemlig ikke slik at det som ramler ned i hodet på en barnefjernsarbeider nødvendigvis er sannheten.
Noen av problemet med utdanningskrav er at det er tatt ut av en større kontekst. Man ser det ut fra vårt samfunns verdier. Men er det de rette verdier? Er familieverdiene korrekte? Stemmer de med historien og antropologien? Er det ikke slik fra naturen at storfamilien stiller opp der kjernefamilien svikter - helt uten utdanning. Er virkelig naturen så mislykket at man trenger femårige utdanninger for å ta seg av-, passe barn eller være venn med en tenåring?
Eller er naturen så dårlig at man må gjøre det på unaturlige måter, gjennom å skille barn også fra tanter og onkler og besteforeldre? Selvsagt ikke.
Videre har man ideologien om hva som er best for barn. Siden denne ikke er fakta- og forskningsbasert så vil det være direkte skadelig for yrkesutøvelsen med mer utdanning i dette. Det vil fungere som negativ utdanning - som Marianne Skånland treffende har kalt det. Altså utdanning som fjerner utøvelsen fra virklighetens verden.
En annen sak er at man i dag går inn i familier og tar over kontrollen, makten. Dette er fryktelig skadelig for psyken til familiemedlemmene. Det er umyndiggjørende. Istedenfor skulle man hatt myndiggjøring som fag. Det er naturlig å fungere myndig relatert til eget liv. Når man overfører denne egenskapen på andres liv, så ødelegger man mennesker. Så hvordan agere for å myndiggjøre andre, slik at man styrker disse, istedenfor å bryte de ned? Her trengst det utdanning.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<