Vet for lite om alkoholens arv
Forskning.no hadde
en interessant artikkel om alkohol og arv. Man mener at familiepåvirkningen ligger på ca 15% på gruppenivå. Arv (gener) mener man står for 50%. 35% mente man skyldes individuelt miljø.
Sett at tallene er riktige (hvilket de ikke trenger å være), så vil det ikke hjelpe barnet noe å bli tatt ut av et hjem med en person med alkoholproblemer. Fordi:
1. Fortsatt har vi de arvelig betingede svakheter for å velge alkoholisme.
2. Fortsatt har man de individuelle årsakene, som på individnivå øker gjennom å bli plassert sammen med utagerende barn med nettopp rusproblem.
3. Fortsatt har familien litt påvirkning.
4. Isolasjonen fra familien traumatiserer barn på det groveste. På nivå med incest og langvarige voldelige forhold.
Da sitter man ikke igjen med mindre årsaker for at barnet skal ende opp som alkoholiker. Men med en klar økning i muligheten for at barnet skal bli alkoholiker.
Det maktpakket gjør er å
1. fuske med arveligheten; den minskes drastisk.
2. øke familiepåvirkningen tilsvarende drastisk.
3. ofte ignorere miljøpåvirkninger. Spesielt i egne institusjoner.
4. ignorere det faktum at vi er biologiske familievesen, og de traumer som følger av adskillelse barn og foreldre.
- Da ville 50 prosent av årsakene være genetikk, 15 prosent familiemiljø og 35 prosent individuelt miljø.
Familiemiljø kan være imitering av foreldre, foreldrenes holdninger til rus, foreldrenes oppdragelsesstil, nærhet til ølutsalg og felles venner.
Individuelt miljø kan være ikke felles venner, og alt miljø man ikke deler med søsteren/broren sin - som skoleklassen, senere utdannelse, klubber, foreninger, og gjenger man ikke er sammen i. (
Les mer...)
Merk at i familiemiljø har man inkludert nærhet til ølutsalg! Med en slik klassifisering så øker man illusjonen om at foreldre har skylden.
Dette høres ærlig talt ut som maktsosialister og fascister sine forsøk på å høres nyanserte ut, samtidig som tallene skal skjule virkeligheten. Ikke akkurat tilforlatelig.
Myndighetenes barnestjeling gjør det altså ikke bedre for barna. Det gjør det verre for foreldre og søsken, som traumatiseres.
I en større politisk kontekst kan man også undre over om pengebruken gir mer lykke - om myndighetene noen ganger skulle klare å gi økt lykke i familien gjennom dramatiske tiltak. Det er dyrt å omfordele penger, og de som er omfordelere øker ikke verdiskapningen. Det gir altså verdi tap, pluss manglende verdiskapning hos byråkratene/omfordelerne.
Det skal veldig mye til for at slikt skal bli samfunnsnyttig.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<