Et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer tok for seg dette misforholdet i en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge. De undersøkte sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Forskerteamet, som ble ledet av professor Pär Nygren, mente at brukerne, det vil si barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning. I boken *Utakt* (Gyldendal Akademisk) foreslår forskerne radikalt nye profesjonsutdanninger på tvers av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.

Barnevernets feilvurderinger kommer derfor av at etaten har for stor makt, men en altfor begrenset faglig kompetanse. Den enkelte lokale saksbehandler med sin barnevernsjef har en makt og myndighet som er ganske enestående i hjelpeapparatet. Resultater av barnevernets arbeid er ikke akkurat oppmuntrende: Undersøkelser har vist at tre av fire barn som har vært i barnevernet blir sosialklienter senere.

Dette nokså grunnleggende misforholdet var for noen få måneder siden gjenstand for en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge foretatt av et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer. De profesjoner som ble undersøkt var sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. Forskerteamet som ble ledet av professor Pär Nygren mente at brukerne dvs. barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning.

Fra et samfunnsperspektiv er det etisk betenkelig å gi så omfattende fullmakter til en etat med en så begrenset faglig kompetanse.

- Brukerne fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning, hevder forfatterne videre.

(...)

Dette skal være utgangspunkt for en bred utdanningspolitisk diskusjon om hvordan HiL kan gå i fremste leddet i den fremtidige utformingen av de aktuelle profesjonsutdanningene.