I forbindelse med denne tråden fikk jeg lyst til å starte en diskusjon om hva fritid og fritidsaktiviteter er.

Jeg tenker om fri tid at det er tid til egen disposisjon, der en gjør de en har lyst til. Har en lyst til å ligge på sofaen og stirre i taket, så er det like greit som å spille håndball.

Vår hverdag er så organisert. Det finnes nesten ikke rom for spontane innfall. Dersom en jobber selv, så er hovedrammen alt lagt. Uansett så vil skolen senere sette klare rammer for hva en kan gjøre. Mye av fri tiden forsvinner med lekser og ukeplaner. Det kan ofte bli en kamparena og om all annen tid skal tilbringes hver for seg, eller i selskap med fremmede, blir det ikke mye tid til å vedlikeholde forholdet til hverandre.

Barn utvikler seg så fort og hvis en ikke er fortrolig med seks-åringen, vil det ikke være lettere med fjortisen.

Jeg møter til stadighet foreldre som innrømmer at de puster lettere når barna ikke lenger er med på alt mulig. Ikke først og fremst fordi det koster - tid og penger - men fordi de får en mulighet til å gjennfinne roen, helst i selskap med ungene.

Organsierte fritidsakitiviteter er tidstyver og ferdighetsvindel - en utvikler ikke virkelig sosial kompetanse ved å følge terminlister, trenere og regelverk.

Det er det samme som skjer i skolen. De voksne skal organsiere og administere - det er kun jevnaldrende som får lov å være venner.

Bare tenk på alt maset om at foreldre ikke må fungere som venner overfor barna sine. Hvorfor ikke - et vennskap mellom foreldre og barn kan aldri bli det samme som vennskap mellom jevnaldrene.
Eller er vennskap forhåndsdefinert til å innebære at en kjøper sprit og forteller fyllehistorier og skryter på seg sex?

Vi tar fra barna våre muligheten til å ta del i våre erfaringer og vi mister muligheten til å ta del i deres. Da faller vi lett som offer for mytene om hverandre. Og da vil det holde hardt om en klarer å stå av de stormene som kommer.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Det var veldig godt skrevet. Tror barn blir helt stessa av og være med på alt mulig å. Virker som om barn og koser seg med å bare være til og få gjøre som man vil. Iallefall nesten gjøre som di vil innfor hva di får lov til. At barn er med på noe en gang i blant dersom di har svært lyst, syns jeg er helt ok. Men klart har di godt av mye kontakt med foreldrene. Syns aldri barn har problem med selv å finne på noe å gjøre. .Ja, kanskje di som har gått i barnehage og er vant med at andre sier hva di skal gjøre nå. Du skriver godt, du er flink. Barn trenger garantert å slappe av og. Det å kjenne følelsen av å kjede seg litt i blant er bare sunt. Barn som voksne har godt av å kjenne den følelsen i blant. Særlig i vår oppkava tid.

Turid skrev:



Vi er jo så opptatt av kreativitet i dag - hvordan skal en klare å utvikle sine kreative evner dersom en ikke er i stand til å aktivisere seg selv? Ettertank og refleksjon er også noe en må gjøre når en er alene, eller er i fritt samspill med de rundt seg.

Ingen av disse ferdighetene kan utvikles på kommando.

_________________
Don't hate the media, become the media!