Barn skal kjede seg!

Yes. Barn er altfor overstimulert, får for mye dikkedikk-oppmerksomhet og ikke nok naturlig liv, foreldrene får ikke ro, ikke lov, til å leve SITT naturlige liv hvor det inngår mengder av ting som må gjøres. Det er som om voksne skulle ha tid til å bare kretse om barn 24 timer i døgnet i en tyve års tid.

Se her:
Hjerneforsker: Riktige børn skal kede sig !

Klikk på lenken under bildet – en interessant artikkel, slett ikke verst.
Børn skal kede sig. Den viser også til en bok, som høres interessant ut. Se artikkelens uttalelse om hvordan foreldre "skal være":
"Den eneste nødvendige forudsætning er at forældrene elsker dem."
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg har aldri kjedet meg en eneste dag i hele mitt liv, med unntak av da jeg var på sykehus.

Da jeg var liten fant jeg på alt mulig rart, jeg tegnet og leste og utforsket nærmiljøet, bygde hytter og sydde, stikket og heklet klær til dukkene mine, ja, også så lekte jeg med søskene mine, vi er 4 stykker, og vennene mine. Og så fikk jeg jo aldri gått i barnehagen...

Jeg kan bare huske at min mor en eneste gang satt seg ned og leste et eventyr for oss, og hun rakk aldri å lese slutten. For hun styrte på med huset, hun vasket og ryddet og lagde mat og sydde klær til oss og handlet og og og... og så var hun alltid så redd for oss.

Da elstemann (Andreas, 20 år) var liten syns jeg alltid at han sa: Mamma, jeg kjeder meg. Men satte jeg himmel og jord i bevegelse for å avhjelpe ham? Niks. Og i dag er han full av energi og har aldri fritidsproblemer. Klok og forstandig er han også.

Nå først har jeg i den siste tiden hørt at yngstemann (Mats, 9 år) sier: Mamma, jeg kjeder meg. Men gjør jeg noe med det? Nei. Han får pinadø lære å kjede seg han også, det er ikke farlig. Og plutselig så har han funnet på noe gøy å gjøre. Enten så begynner han å leke med lekene sine, eller så klipper og limer han og lager fantastiske kunstverk og artige spill, og jeg samler på alt.

Så, takk for denne fine artikkelen Marianne. Det gav meg svar på mange ting som jeg ikke har kunne sette fingeren på tidligere. Jeg tror også denne artikkelen vil være nyttig å bruke mot barnevernsfolket når de kritiserer foreldre for å "understimulere" sine barn.

Og det er altså på grunn av at min mor "understimulerte" meg da jeg var liten, at jeg er blitt så kreativ som voksen. Så tusen, tusen takk til min snille, snille mamma, som jeg elsker veldig høyt!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har kjedet med - bortsett fra på skolen og når jeg var med foreldrene mine på besøk til noen som ikke hadde barn eller tid til meg.

Det samme sier barna mine - i den grad de kjenner begrepet har det med skolen å gjøre - og da fant de vel på noe som drev lærerne fra forstanden?

Sønnen min sier at det som gjorde skolen utholdelig var tanken på alt han kunne gjøre når han kom hjem - ikke lekser, da, men alt mulig annet.

Fetteren til mannen min, som hadde gått i barnehage og sfo og jeg vet ikke hva (han har bv- mor og psyko-far) forsøkte en gang å brenne meg under foten "fordi han kjedet seg".

_________________
Don't hate the media, become the media!

Helt enig. Barn skal kjede seg. Paa ei fritidsgruppe ett av barna vaare gikk i, var dette lagt inne som en del av "programmet". Altsaa intet program, alle leker og aktiviteter ryddet vekk, ungene kom og klagde "jeg kjeder meg"... Det gjoer jeg og, var svaret de oftest fikk. Resultatet ble kreativ lek, de fant opp leker aa leke som gjetteleker o.l. Eller de gikk ut og kreerte en kappspringing osv.

Jeg bruker aa si "nei, serveringen er stengt, baade kokken og servitoeren har gaatt hjem". Eldste soenn laerte aa vaske sine egne klaer som 12-aaring. Rett og slett fordi yndlingsgenseren ikke ble vasket og toerket av mamma til enhver tid. Godt ikke barnevernet visste om en slik grusom omsorgssvikt.