Likefullt hadde nesten 32,150norske barn såkalte hjelpetiltak i 2005, og barnevernet bruker mye ressurser på å presse foreldrene til å akseptere hjelpetiltak som foreldrene anser som unødige og uønskede. I NIBR's rapport Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? står følgende hjelpetiltak oppført:

Økonomisk stønad
Besøkshjem/avlastningstiltak
Støttekontakt
Tilsyn
Barnehage
Skolefritidsordning (SFO)
Fritidsaktiviteter
Hjelp til bolig
Hjelp til utdanning og arbeid
Foreldre-/barneplasser (inkl. mødrehjem)
Poliklinisk barne- og ungdomspsykiatrisk behandling
Medisinsk undersøkelse og behandling

Faktum est er at alle disse tiltakene bidrar til å sysselsette de ansatte i barnevernet samt føre kontroll med befolkningen.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Sitat fra SSB:

...Andre tiltak ligg framleis på toppen av lista over registrerte barnevernstiltak. I dette samlebegrepet inngår både til dømes råd og rettleiing, deltaking i ansvarsgruppe, hjelp med lekselesing o.l.
Nær 18 600 barn og unge, eller 47 prosent av alle barn med tiltak, var registrerte med andre tiltak i 2005. Det er nær 1 500 fleire enn året før, og ein auke på 9 prosent. Vel 13 700 tok imot økonomisk stønad - det vil seie 35 prosent av alle barnevernsklientane i 2005.

sitat slutt

Økonomisk stønad som blir kanalisert gjennom barnevernet bør ikke regnes som tiltak under barnevernet. Pengene kunne like godt ha kommet fra en annen velferdsetat. Når sånt regnes som "tiltak" under barnevern, blir dette en fjær i hatten for barnevernet.

Hjelp med lekselesning er heller ikke noe som krever spesialkompetanse fra barnevernet. Råd og veildning er oftest påtvungne tiltak, som de aller fleste foreldrene godt vil kunne klare seg uten, når de engang ser hvor banale og dumme de rådene de får fra barnevernet er.

Spørsmålet er da hvor mange av disse sakene krever spesialkompetansen barnevernet mener seg å ha: For oss som kjenner systemet er svaret innlysende.

Råd og veiledning tilhører de såkalte frivillige hjelpetiltakene, og det kan virke nokså harmløst. I virkeligheten er "råd og veiledning" et svært skummelt hjelpetiltak, for formålet er, i tillegg til overvåkning, å "overtale" foreldrene til å godta andre og mer inngripende tiltak. Det kan dreie seg om psykiatrisk behandling samt opphold på såkalte mødrehjem. Det sier seg selv at dette vil stramme barnevernets grep om familien. Ved hjelp av psykologiske og psykiatriske utredninger vil barnevernet få det verktøyet det trenger for å fremme vedtak om tvangsfjerning for fylkesnemnda.

Det er verdt å merke seg at de som i praksis henviser barn og foreldre til psykiatrien ikke er leger men relativt svakt utdannete mennesker.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Men er økonomisk bistand noe som er gått til foreldre for å bedre familiens totale situasjon? Jeg er ikke så sikker på det. Jeg kan tenke meg at herunder ligger ferieturer for fosterfolk når de tar med seg barnet de er fangevoktere for, samt betalt avlastning til fosters slik at de kan "være sammen som en familie uten fosterbarnet" og uten at barnets naturlige familie får barnet på besøk, som de ønsker. Videre gis det tilskudd til alt mulig: trampoline i hagen (vedtak om en sånn en foreligger i vår sak) og sykkel til fosterbarnet og oppussing av soverom (i virkeligheten er det familiens egne barn som rustes opp mens fosterbarnet arver gammelt, har jeg sett) mm. Så skal fosterfolk bo på hotell hvis de må kjøre en hel time med fosterbarnet slik at det får en smule samvær med familien sin, og det fattes det vedtak om økonomisk hjelp til. Videre ruller det ut store summer til institusjons-ungdommer som skal kjøpes til å akseptere å bo hjemmefra. De får dyre merkeklær og annet utstyr som hjemmeboende søsken må se langt etter. Her kan nok mye mer tilføyes.

Ha, det går nok mye pæng til å kjøpe institusjonsungdoms lojalitet i hvertfall. Jenta "mi" ønsket å tilbringe høstferien hjemme hos oss, det lot seg visstnok ikke gjøre (vi er nok ikke så populære hos BV) så hun ble tilbudt opphold på spa-hotell i Sverige (sammen med en av personalet).
Det ble allikevel til at hun var hos oss (men de latet som hun bodde i en leilighet på institusjonen), så sparte BV de pengene og jenta var fornøyd- mens BV helst hadde sett det omvendt

_________________
Don't hate the media, become the media!

Som en kommentar til dette med økonomisk stønad:

Jeg fikk innvilget stønad til ny sommergarderobe til barna i vår, da jeg ikke hadde råd til å kjøpe en komplett garderobe til to barn. Dette inkluderte blant annet regntøy.

Så snart barne"vernet", etter ett års mas og trygling fra min side, endelig klarte å ordne med besøkshjem (jeg har ikke avlastning fra familie, de er mildt sagt uvillige til å støtte meg), ga de beskjed om at klærne skulle bli i besøkshjemmet. Altså: Barna mine skulle ikke kunne leke ute i hjemmet om det var dårllig vær. Og dette har de selvsagt brukt mot meg, ved å si at "mor holder barna innendørs, isolert, andre mennesker får ikke se dem"...

Så det er fullt mulig å få økonomisk stønad fra barne"vernet". Du får bare ikke se noe til den.

Det hørtes veldig rart ut at tøyet måtte bli i besøks hjemmet. Så smålig og halv hjertet virker dt på meg.Det med tøy er jo en bagatell bv kan bare ordne så ungene har nok tøy i hjemmet sitt og. stå på!

_________________
MAY-BRITT TYSNES