*
Jeg gjør et hopp tilbake til Rochdale-saken, som jeg skrev om litt lenger oppe. Jeg har knapt kommet meg ut i hele dag, fordi jeg har herjet med en myriade av artikler jeg har funnet i engelske aviser om den saken.
BBC har altså vist en film om den, med øyensynlig kraftige intervjuer med de nå voksne barna som ble tatt. Kommunen har i alle år hevdet at barnas navn ikke måtte publiseres "av hensyn til barna". Nå endelig er barna gamle nok til å kaste det åket av seg. Det er de selv som går offentlig ut, meget klokt tror jeg.
Da skifter kommunen argumentasjon. Nå hevder de at man ikke kan lære noe av å høre om en 15 år gammel sak, for forholdene er helt anderledes nå, og de ser surt på at filmen vil "skremme folk fra å bli sosialarbeidere".
Ja hadde det enda vært så vel.
Men det er nonsens at man ikke kan lære av saken, selv om forestillingene om sataniske overgrep har mistet sin popularitet blant sosialarbeidere og andre galninger, sånn bortsett fra i noen få bakevjer som Uppsala Universitet med Eva Lundgren, da.
Det vi først og fremst kan lære ved å lese detaljerte beskrivelser av saken, er dessverre tidløst, det forandrer seg ikke:
Hvordan sosialarbeidere behandler barn. Barna i Rochdale-saken forteller om hvor forferdelig det var, at de ALDRI kan tilgi sosialarbeiderne, at sosialarbeiderne har ødelagt deres liv, at sosialarbeiderne aldri ville høre på dem eller ta dem på alvor – at
ingen hadde begått overgrep mot dem unntatt sosialarbeiderne.
Etter hvert som vi får tid skal vi få lagt inn på BarnasRett en hel del av artiklene i en mappe. Her er en av dem, med lenke. Jeg er lei for at det er praktisk umulig å oversette (oversettelse tar gørrlang tid hvis det skal bli nogenlunde bra og forståelig). Man kommer inn på en lang side 1, og nederst klikker man seg videre til side 2 med en ny adresse.
Our stolen childhood
By Carol Midgley
http://www.timesonline.co.uk/article/0, ... _1,00.html
January 10, 2006
Sixteen years after false claims of satanic abuse in Rochdale, the children involved can at last talk about their ordeal. Carol Midgley meets a brother and sister who still bear the scars of being taken from their family and spending much of their lives in care.
*