Norge IDAG 01.02.2012; en kommentar av Anita Apelthun Sæle,
Statens barn.
Siterer:
"Etter at vi skrev om barnevernet og de overgrep som noen mener barnevernet står for, har vi fått mange underlige henvendelser. Vi er ikke naive. Vi vet at mange foreldre vil finne unnskyldninger selv om de faktisk har forbrutt seg mot sine egne barn. Vi vet at vi må høre flere sider av virkeligheten."Jeg er og blir avmektig forundret over hvor effektivt det taushetsbelagte systemet mistenkeliggjør helt vanlige og normale foreldre, overfor helt vanlige og normale medmennesker. Den lammende smerte og avmakt som følger når man blir fratatt muligheten til å beskytte sine egne, vergeløse barn ... at normale medmennesker ikke viser støtte og forståelse for de som er rammet?
Apelthun Sæle spør:
"Men likevel forunderer mye oss. Hvordan kan barn bli brutalt fratatt sin mor, far og storfamilie uten at noen påstår at det foregår overgrep på noe plan? Hvordan kan det ha seg at syn på bareoppdragelse og matvaner er grunnnlaget for å ta barn fra foreldre."Alt for mange, tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv.
Apelthun Sæle avslutter slik:
"Vi er sjokkert over manglende kvalitet i barnevernet. Å fjerne barn fra sin familie er svært alvorlig. Da må man vite at situasjonen barna er i er utålelig. Det skal ikke dreie seg om syn på barneoppdragelse, leker og matvaner.
Jeg er redd at barnevernet har utviklet seg til en stat i staten. Rettssikkerhet for de berørte finnes knapt. Og det selv om statens renome som barneoppdrager er elendig."