Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!»

Det var ikke staten som skulle være fruktbar og bli mange. Det var mamma'en og pappa'en. Det handlet om familie.

Bibelen har en genuin tro på familien.

Vår kultur er en merkelig historisk parantes som tror et statlig/offentlig kollektiv er barnas grunnleggende autoritetet, beskyttelse og skaper av velferd.

Foreldre og mennesker flest har i årtusener skapt velferd når maktmennesker ikke tok kontroll over deres liv.

Mye makt til politikerne gir mindre makt til deg og meg. Vi får ferre muligheter til å skape velferd for våre nærmeste og oss selv.

Vi får ganske enkelt ikke følge Guds plan: "Fyll jorden og legg den under dere" Staten, (i gamle dager) storbonden, lensmann og prest har pekt på det de vil ha og sagt "mitt". Slik tryller makt "eiendomsrett". Vi andre må opparbeide oss slikt på maktens nåde.

Verst er det når våre elskede barn ikke får tilhøre oss enn gang, på grunn av bedrevitende maktpakk som peker og sier "mitt/vårt".

Nå er et hvert individ suverent. I den grad et samfunn vurderer individer og finner dem å ikke evne sin oppgave, så påhviler det automatisk og straks samfunnet å tilrettelegge og hjelpe til slik at det blir kompensert for de manglene som samfunnet mener å finne ved individet.

Slik fungerer, som kjent, ikke barnevernet. Her er det om å gjøre å finne feil ved folk, ikke for å hjelpe, men for å degradere, ydmyke og krenke. Og hvis de ikke finner feil, så dikter de opp noen. Det er barnevernsarbeiderne som har monopol på sannheten.

*

Staten har tatt eiendomsrett i barna våre. Stikk i strid med kristen tro og mye annen tro sier staten at det er den som eier barna. At vi foreldre bare har dem til låns - fra staten. Jeg skjønner ikke helt hvordan denne tanken kunne slå gjennom så sterkt.

Tidligere statsminister Margaret Thatcher sa en gang at det finnes ikke noe "samfunn" kun individer!

Poenget hennes er at samfunnet er summen av alle individene.

Bibelen snakker heller ikke om samfunnet, så vidt vites, men om enkeltindivider. Man kan ikke legge skylden på "samfunnet", for det "samfunnet" gjør er avgjørelser tatt av enkeltindivider. Når "samfunnet" tvangsfjerner barn fra familiene så er det i bunn og grunn et resultat av valg foretatt av enkeltindivider. Problemet er at ansvaret blir pulverisert ved at mange enkeltindivider er ansvarlige for del-handlinger. Noen fatter avgjørelse om tvangshenting og andre foretar selve tvangsfjerningen. Således vil ingen føle seg skyldige, for de kan alltid vise til noen andre.

Hele ideologien som ligger bak tanken om at familiene må overvåkes av et offentlig kontrollorgan, er ondsinnet og kan bare føre ondt med seg. Kjærlighetens budskap er diametralt motsatt av de maktovergrepene som barnevernet står bak. Slikt kan bare foregå i et land hvor enkeltindividene har fjernet seg fra Gud.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

I tillegg til at kristne og andre har "sovet", så tok maktpakket kontroll over datidens kraftigeste informasjonskilde, NRK.

I tillegg hadde staten kontroll over skolene.

Makt over informasjon fører til makt over folket.

Tror dere ikke det henger sammen med at man har lykkes i å innbille folk at ALT som er individuelt og privat, er egoistisk, mens ALT som er kollektivt, offentlig, statlig styrt, er så uegoistisk?

Jevnfør at alle tror at fosterforeldre og adoptivforeldre er så fryktelig snille og tenker ikke på seg selv og sine behov i det hele tatt - "tenk, de tar seg av ANDRES barn!" I virkeligheten avslører jo den tankegangen at man ganske riktig ikke venter, og ikke KAN vente seg, at folk skal vise annet enn mild likegyldighet overfor andres barn.

Mens biologiske foreldre, som elsker sine barn og absolutt ikke holder livet ut hvis de ikke har barna hos seg, de ansees å være dominerende, egoistiske djevler fordi de ikke kan unnvære sine kjære barn.

Dette å ha barna hos seg selv er fra naturens side det som gir barna den BESTE forutsetning for å få beskyttelse og omsorg, fordi ingen andre enn egne foreldre føler så sterkt for dem at de ikke gir opp når det er strevsomt og problematisk og skuffende og plagsomt og "ulønnsomt". Men det at naturen, som for så vidt er egoistisk og brutal, har utstyrt foreldre med målrettet kjærlighet overfor egne barn, det passer vel ikke i kollektivistisk tenkning.

Eller hva?


Marianne
*

Hvis det virkelig hadde vært påkrevet å ta seg av andres barn, så hadde det vært beundringsverdig om noen gjorde det. Det blir som å ta seg av hjemløse dyr - hvor mange gidder vel det? Men fosterforeldre idag tar seg av andres barn mot klekkelig betaling, og betaling er vel strengt tatt hovedmotivet om det ikke da er ønske om egne barn (som de ikke kan få selv). Motivet er med andre ord, ikke uegennyttig, men høyst egoistisk, især når barnet blir fjernet med tvang fra sine egentlige foreldre!

I det før-kristelige klansamfunnet var det vanlig at man bare brydde seg om medlemmer av klanen eller storfamilien. Da kristendommen kom til Norge, endret dette seg. Fortellingen om St. Halvard, hovedstadens skytshelgen, illustrerer dette poenget. St. Halvard hjalp en fremmed kvinne som var i nød. Han ble beskutt med piler av de som forfulgte kvinnen. Han risikerte sitt eget liv for å hjelpe en fremmed i nød - uten at det var "nødvendig" for ham på annen måte enn at det kristne budskap er at du skal elske din neste like høyt som deg selv. St. Halvard handlet i tråd med dette største av budene.

I våre dager har det igjen blitt slik at man ikke tar noe personlig initiativ for å hjelpe, selv sine nærmeste. Isteden kontakter man det offentlige barnevernet - og synes da at man har gjort en flott gjerning!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Vil påminne om at en filosofisk retning kalles rasjonell egoisme. Så langt jeg kan forstå er ikke denne et uttrykk for manglende kjærlighet.

I vår kultur bruker vi imidlertid begrepet "egoisme" som motpol til "kjærlighet".

Å utleve seg selv er ikke ukjærlig. Likevel så er det egoistisk. Den type egoisme er ikke gal så lenge det ikke går på bekostning av andre. Å leve seg ut i familien inkluderer å gi barna kjærlighet. Det er altså en egoistisk handlig i posetiv betydning.

Vi er imidlertid så vant til å bruke begrepet "egoisme" i kun negativ betydning. Denne kulturelt betinga måten å bruke "egoisme" på forvirrer.






Må vist lage en tråd om posetiv egoisme...



Slike holdninger er rett og slett tragisk dumme. Hva er det som er edelt med å gå til barnevernet og få klapp på skulderen for angiveri?!?

Barnevernsangivere angir jo forde de hater menneskene . For hadde de virkelig ønsket å hjelpe dem så hadde de faktisk gjort det. Og de ville vell heller spurt om det var noe de kunne hjelpe med. Men det er ikke å hjelpe andre mennesker som er drivkraften til angivere til barnevernet det er det å føle seg betydningsfull i barnevernets øyne. Og noen har rett og slett hevn motiv og ødellegelses trang.