Her en lignende reportasje i Fontene, som også gjelder det nye prosjektet i Sør-Rogaland, og med den samme familieterapeuten:
Familievernet: – Å ta vare på foreldre som mister omsorgen for barn har vært et forsømt område. Nå gjør vi noe med dethttp://fontene.no/nyheter/familievernet ... f0ea610c4aJeg vil bare kommentere noen sitater:
"Hun opplever at foreldre i løpet av terapi kan komme til erkjennelsen av at det er best for barnet å bo hos andre, men at de fleste uansett kjenner på sorgen over å ikke klare å være en omsorgsperson."Problemet er bare at denne erkjennelsen kan være feil. Det er all grunn til å tro at kanskje flertallet av barn som er tatt av barnevernet har best av å bo hjemme, med eller uten hjelp.
"– Jeg har eksempler på at vi har avverget ankesaker fordi foreldrene opplevde å bli lyttet til og fikk hjelp til å få et bedre samarbeid med barnevernstjenesten."
Høres kanskje flott ut. Men "samarbeid med barnevernet" vet vi hva er: Total underkastelse og fullstendig aksept av barnevernets saksforståelse. Det å avverge ankesaker er på sin side ikke et gode i seg selv. Tvert imot er det bra med ankesaker der hvor barna kan flytte hjem til sine egentlige foreldre. Dessuten kan det være bra for mange barn som er bortplassert å vite at de har foreldre som kjemper for dem. Også når barna blir voksne kan det være en god ballast å vite at man hadde foreldre som aldri gav opp, selv om de ikke vant frem.
Og igjen - det er ikke få saker dette gjelder.
Noen blir kanskje lei av å høre vår egen historie, som jeg stadig gjentar. Likevel:
Vi er en familie på to voksne og fire barn som altså ikke har kostet Norge en krone de siste fem årene. De foregående 2-3 årene før denne femårsperioden var vi en konstant utgiftspost. Sykemelding. Bytte av jobb for å ha overskudd til vår hovedbeskjeftigelse - kamp mot våre "hjelpere". Separasjon etter ultimatum fra barnevernet. Møter hos barnevernet. Barnevernets biler ute i hagen. Vurderinger. Rapporter. Hjemmebesøk. Folk i regntøy inn fra kveldsmørket for å se at en liten ungeflokk som ser på barne-TV "hadde det bra". Samtaler (les avhør) med barna på skolen. Stigmatisering. Demonisering.
Og til sammenligning en nesten komisk og konsekvent ignorering og overprøving av faktiske forhold som vi opplevde problematisk og som barnevernet gjerne kunne ha hjulpet oss med.
Dersom barnevernet hadde fått det som de ville - og det hadde de vel om vi ikke hadde klart å komme oss unna - hadde min kone og jeg i dag vært to nedbrutte voksne som eventuelt gikk til Familievernkontoret for å forsone oss med situasjonen. Barna skulle da vært lykkeligere enn de er i skrivende stund i ulike fosterhjem. Og vi ville hatt manglende "erkjennelse" dersom vi fremdeles mente at barna hadde det bedre hjemme hos oss.
Fire barn som sitter i en stue med fredagskos, TV og data-moro etter en travel uke på skolen - tusenvis av kilometer fra Norge - er en billig løsning for det norske samfunnet. Så billig er denne løsningen at ingen i hjelpeapparatet ønsker en slik løsning.
Heller ikke Familievernkontoret, med all respekt. Selv om de sikkert har et ekte ønske om å hjelpe foreldre til å forstå og erkjenne at de ikke kunne ha barna, vil dette foreldretrøst-prosjektet ganske sikkert tilføre dem mer ressurser og flere stillinger.
Det er nettopp det som er problemet med barnevernet og alle de tilstøtende institusjonene: Utgiftene Staten får når fagfolkene - som har det blikket som foreldrene mangler - klarer å identifisere problemer i familiene, omgjøres til syvende og sist til årsverk og overføringer som går til dem selv. Til og med skolene med ansatte som kunne tenke seg en bijobb som fosterhjem er en bevisst eller ubevisst del av denne dynamikken. De er derfor nyttige for ikke å si overivrige systemtjenere.
Foreløpig blir vi i utlandet. Her er det ingen som har noe som helst å tjene på å identifisere eller konstruere problemer eller "behov" i familien. Her er det god økonomi i at alle som klarer å ta vare på seg selv og hverandre gjør nettopp det.
I motsetning til lykkelandet Norge er det ingen her i landet som har noen glede eller gevinst av å gjøre oss og barna til klienter.
Derfor lar de også stort sett familiene være i fred.